Så kommer endelig svineinfluensavaksinen.
Men tro ikke at diskusjonen er over.
Vi har to leire (minst):
1. De som ikke VIL vaksinere seg og som er frustert over at det de oppfatter som skremselspropaganda fra helsemyndighetenes side.
Her synes jeg spesielt Fugeli har interessante synspunkter. "Det vi vet nå er at vi står overfor et snilt og mildt virus. For de aller fleste betyr det en uke i sengen. Måten media har skrevet om dette på har hisset folkesjelen opp i en alarmberedskap som om det var pest eller kolera som truet landet".
Sant nok. Samtidig er det betenkelig når vi ser at ideologiske vaksinemotstandere vinner frem i en slik grad at foreldre til barn med astma blir i tvil om de skal vaksinere barna sine.
2. De som ABSOLUTT vil vaksinere seg og som er frustert over at vaksinen ikke kommer. Nå.
Her er det veldig lett å være enig. Når sentrale strøk ikke er tilgodesett fordi "vi kunne ikke forutse at det ville bli flere smittede i tett befolkede områder" er det svært lett å harselere over helsemyndighetene.
Folk i grisgrendte strøk har allerede fått store mengder vaksiner.
Mens tett befolkede områder som Oslo og Akershus - der mange mennesker allerede er smittet, og der vi andre står i tettere nærkontakt enn vi kanskje (uansett) ønsker på t-baner og busser - fortsatt venter.
Man kunne kanskje tenke at helsemyndighetene hadde brukt ventetiden på å legge gode planer.
Hvem er i risikogruppene? Hvor mange er de? Hvor er de? Hvordan skal utdelingen organiseres?
Men nei.
Derfor står helsepersonell i frontlinjen på legevakten i Oslo i dag uten vaksine. Og verre: risikogrupper er ikke vaksinert.
Forstå det den som kan
Om kamelen og nåløyet (og litt om sosialistiske bibelguider)
for én dag siden

