Viser innlegg med etiketten religion. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten religion. Vis alle innlegg

lørdag 1. januar 2011

Paven om religionsfrihet

I sin tale til verden 1.1 2011 minner Paven om religionsfrihetens betydning for å skape fred og frihet i verden.

"Å kutte ut religionens offentlige rolle er å skape et samfunn som er urettferdig, fordi den unnlater å ta hensyn til den menneskelige persons sanne natur".

"Åpenhet mot sannhet og fullkommen godhet, åpenhet mot Gud, har sin rot i den menneskelige natur. Den overfører full verdighet til hvert individ, og er garantien for full gjensidig respekt mellom personer".

Paven snakket også om religionens kraft for å bygge opp samfunnet.

"Kristne fellesskap, med sin arv av verdier og prinsipper, har bidratt mye til å gjøre individer og folk oppmerksomme på sin identitet og sin verdighet, etableringen av demokratiske institusjoner og anerkjennelsen av menneskerettigheter og de plikter som følger med dem".

Om andre religioner sier han: "Veien å gå inn på er ikke ikke relativismens eller den religiøse synkretismens vei".

Fred er ikke fravær av krig eller resultatet av militær eller økonomisk overmakt, sier Paven.

"Fred er snarere et resultat av en renselsesprosess, og et resultat av en kulturell, moralsk og åndelig fremgang som involverer hvert individ og folk - en prosess der menneskelig verdighet blir respektert fullt ut".

Godt nytt år.

torsdag 30. desember 2010

En oppdagelsesreise i kristen-Norge


Didrik Søderlind har foretatt en reise i "Kristen-Norge" og skrevet en personlig bok om dette. Det har ikke bare blitt en skildring av ulike kirkesamfunn, men også en refleksjon over egen tro og tvil.

Styrken er de personlige møtene med mennesker i de menighetene han besøker. Man kan ikke beskrive religiøs tro uten å gjøre et forsøk på å forstå religionen fra innsiden.

Søderlind møter menneskene med varme, respekt, nysgjerrighet og ydmykhet. Samtidig trekker han veksler på fagpersoner som har forsket på de trosretningene han beskriver.

Jeg kunne nok ønske meg at han brukte både mer tid og flere sider på hvert kirkesamfunn. Når en bevegelse som Frelsesarmeen som har hatt såpass stor betydning i norsk historie blir avspist med et kaffebesøk, blir jeg litt skuffet.

Og når han skildrer pinsevennene primært gjennom en konferanse for ungdom, savner jeg samtaler med eldre mennesker som kan si noe om utvikling og forskjeller før og nå.

Som forfatteren selv påpeker er det ikke gjort noen vekting med hensyn til medlemsmasse. Det gjør at små kirkesamfunn i Egersund-området med noen hundre medlemmer får like mange sider som Den norske Kirke.

Dette er egentlig ganske sjarmerende. For en som er medlem i et lite kirkesamfunn er jo troen like viktig som for en som medlem i et stort? Og det gir meg som leser en unikt innblikk i et miljø jeg er ganske så fremmed for.

Det er bra at noen skriver en bok om kristen-Norge der troende mennesker ikke fremstilles som enkle og stupide. Men jeg savner fortsatt litt mer om hvorfor mennesker tror som de gjør.

I starten av boken skisseres det ulike teorier om religionens plass og utvikling i samfunnet. Er religionen på tilbaketog og privatisert, eller vil organisert religion igjen komme på dagsordenen?

Forfatteren har nok ikke hatt som ambisjon å svare på dette store spørsmålet. Samtidig tror jeg at for å kunne diskutere det må man gå dypere enn det Søderlind gjør i denne boken.

Religion er mer enn gudstjenester og religiøse møter. Det er opplevelser, tankesystemer, fellesskap og historie. Derfor tror jeg man trenger mange og lange samtaler hvis man skal forsøke å trenge inn i hva som foregår inne i andre mennesker.

Men det har blitt en bok det er vel verdt å lese hvis man interesserer seg for hva andre mennesker tror på. Og det synes jeg man burde.

mandag 20. september 2010

Vi som elsket Jesus

Levi Fragell har skrevet en sterk og god bok om sin bakgrunn i Pinsebevegelsen og sitt brudd ikke bare med denne bevegelsen, med den kristne troen.

Det handler blant annet om frykt for Jesu gjenkomst, angsten for ikke å være en sann og god kristen og frykten for Jesus som visste alt, ikke minst de synder man nesten hadde glemt at man hadde begått.

Det handler også om en voldsom vektlegging av følelser og religiøse opplevelser.

Med en far som var forstander var det også svært viktig at familien fremsto som vellykket og from.

Når man skal "skille seg fra denne verden" blir man også fremmed for mange sider av det samfunnet ens jevnaldrende vokser opp i, og klassereisen Fragell foretok da han tok høyere utdanning ble spesielt krevende.

Boken vekker mange minner og berørte meg sterkt.

Jeg ser at Korsets Seier ønsker å lage en motbok. Jeg vil anbefale dagens pinsevenner å lese boken med åpent sinn og forsøke å forstå hvorfor Fragell tok det valget han gjorde.

Så får man heller bære over med at siste del kanskje ikke er like sterk som første del.

fredag 4. desember 2009

Minareter og trosfrihet

Frp's utenrikspolitiske talsmann drar fra tv-studio til tv-studio og får - ikke uventet - stor motbør for sitt utspill om å forby burkaer og minareter.

Og godt er det.

Religionsfrihet er en sentral del av vårt demokrati. Muslimer må selvsagt få bygge moskeer - med og uten tårn.

Vi kan heller ikke forby klesplagg i det offentlige rom generelt, selv om burkaer helt klart vanskeligjør kvinners deltakelse i yrkeslivet.

Situasjonen for religiøse minoriteter er svært vanskelig mange steder i verden. Det gjelder ikke minst for kristne i muslimske land, der det er dødsstraff for å konvertere og ikke lett å få bygge kirker og holde gudstjenester.

Men dette kan ikke være noen unnskyldning for at vi skal ta igjen med samme mynt.

Kampen for ytringsfrihet, trosfrihet og trykkefrihet er viktigere enn noen gang.

Vi mister enhver troverdighet hvis vi går inn på den veien Frp foreslår.

Jeg ønsker meg et samfunn der vi tåler krenkende ytringer mot religion men respekterer hverandre som mennesker. Et samfunn som bygger på klare verdier, og som lar mennesker med ulike livssyn få dyrke sin religion.

søndag 5. juli 2009

Livssynsreality

I rekken av realityshows kommer det tyrkiske programmet "Angrende synder konkurrerer".

Her vil en rabbi, en prest, en imam og en buddhistmunk konkurrere om å omvende 10 ateister, og hele 200 har allerede meldt seg på. En gruppe teologer skal granske om deltakerne er tilstrekkelig ateister (?) til å få være med i programmet.

Premien er en pilgrimstur til den foretrukne religionens hellige by, Jerusalem, Vatikanet, Mekka eller Tibet.

Programskaperne avviser at dette er respektløst.

"Vi gir dem den største premien i verden, gaven ved å tro på Gud. Vi godtar ikke at noen er ateister. Gud er stor, og det har ingenting å si hva slags religion du hører til. Det viktigste er å tro" sier kanalsjef Soylu.

Og å skaffe seere.