Viser innlegg med etiketten dialog. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dialog. Vis alle innlegg

søndag 22. mars 2009

Ytringsfrihetens kår i Geneve


Halvor Tjønn skriver om forberedelsen til verdenskonferansen mot rasisme i Aftenposten i dag.

I avsnitt nummer 53 i forbereredelsesdokumentet som ble lagt frem i januar het det:

"Man anerkjenner at det fenomen som vekker den største bekymring, er intellektuell og ideologisk anerkjennelse av islamofobi".

Vestlige land, med EU og USA i spissen, finner denne formuleringen ytterst problematisk fordi den kan brukes til å begrense ytringsfriheten.

Nå har en gruppe land med Russland i spissen lagt frem et alternativt forslag der dette punktet er strøket.

Men vi har ingen sikkerhet for at ikke de omtrent 50 medlemslandene i Den islamske konferanse vil presse igjennom fordømmelse av religionskritikk.

Islamske land med Pakistan i spissen har fremmet en resolusjonstekst der man tar avstand fra alle former for "fornærmelse av religioner". Spesielt ønsker man å fordømme alle som fremstiller "religioner, tilhengere av religioner og hellige personer på en stereotyp måte i media".

Ytringsfrihet betyr at vi må tåle alle ytringer. Også de vi ikke liker. Vi må rett og slett tåle å bli fornærmet.

Regjeringen har vinglet mye i vinter og det er lov å være urolig for vår deltakelse i denne konferansen.

fredag 20. mars 2009

Naive Telenor?

Det gode gamle statlige Telegrafverket er blitt et moderne konsern som opererer internasjonalt.

Og Telenor har lyktes godt. I Pakistan, for eksempel, får selskapet omtrent 20.000 nye mobilkunder hver dag.

Så det er kanskje ikke så rart at man også ønsket å satse i Russland da muren falt.

Men det gikk ikke helt slik Telenor hadde håpet. Nå risikerer de å tape 4,5 milliarder kroner – i tillegg til et realisert tap på aksjeverdiene på 12 milliarder kroner.

Førsteamanuensis og psykolog Øyvind Eikrem ved NTNU mener at Telenor har vært grenseløst naive i sin Russland-satsning. "Det nytter ikke å hente inn en sosionom når man har med Russland å gjøre. Hardt må settes mot hardt" sier han.

Jeg tror at det ikke bare er Telenor som er naive.

Det er mange av oss som er vokst opp med sangen "mye er forskjellig, men inni er vi like".

Bare vi bruker tid på dialog og forklare hva som er rett så blir vi enige. I Hakkebakkeskogen overtales Reven og Pinnsvinet til å slutte med kjøttmat, selv om de er rovdyr.

I den virkelige verden ligger kultur og verdier ganske så dypt i oss. Også når vi driver internasjonal business. I jungelen der ute finnes det farligere dyr enn Reven og Pinnsvinet.

torsdag 19. mars 2009

En sak med mange problematiske sider

Fire pakistanske gutter på 14-16 år risikerer dødsstraff for å ha tagget Muhammeds navn på en dovegg i en moske i Punjab-provinsen.

Det er flere problematiske sider ved denne saken. Jeg ser da bort fra det selvfølgelige for en nordmann: at å tagge Muhammeds navn er straffbart i seg selv.

For det første at de risikerer dødsstraff.

For det andre er guttene mindreårige. Å dømme dem vil være i strid med FNs barnekonvensjon.

For det tredje er det ikke sikkert at de fire virkelig er skyldige.

Og sist men ikke minst så viser det seg at guttene er medlemmer av Ahmadiyya-grupperingen innenfor islam. "Det finnes ingen beviser mot disse guttene, men politiet blir presset av mullaene til å holde dem fengslet", sier Saleem Uddin, en talsmann for Ahmadiyya-tilhengerne i Pakistan.

Situasjonen for Ahmadiyya-muslimer i Pakistan er svært vanskelig. Det er blant annet forbudt å reise til Mekka på pilegrimsferd, å sette opp moskéer og å kalle seg muslimer. Forfølgelse er legitimt, og det er hvert år flere tilfeller av tiltale for blasfemi, noe det er dødstraff for.

På spørsmål fra Morten Høglund (FrP) i 2008 svarte utenriksminister Støre at regjeringen selvsagt er bekymret, men at representanter for de ulike trosretningeen innen islam er i dialog og etter norsk oppfatning genuint interessert i å yte et bidrag til forsoning.

Vi får håpe det stemmer, men også at regjeringen taler med høy og klar stemme i denne saken.

fredag 6. mars 2009

Durban II - igjen


Det stunder mot Durban II, FN's rasismekonferanse i april. Libya har ansvaret for selve planleggingen, mens Iran skal skrive konferansens manifest. Det blir nok en konferanse der menneskerettigheter og demokrati står i høysetet.

Hva foreligger hittil? Krav om at religionskritikk (les kritikk av islam) sees på som en forbrytelse mot menneskeheten, ingen beskyttelse av individet men av religionen og staten (samme sak for mange), og en kraftig ensidig fordømmelse av Israel.

Flere land ser med forskrekkelse på dette, blant annet USA, Canada, Italia med flere. Men ikke Norge. Her tror vi på dialog. Jonas Gahr Støre lot seg ikke presse av Erna Solberg og Dagfinn Høybråten i Politisk kvarter på P2 i dag. Vi skal ikke true med å trekke oss. Norge kan være med å påvirke, ja han trodde på prosess. Det er sikkert mange oppfatninger av hvor mye resultater regjeringen har skapt, men ingen kan vel være i tvil om at dette er en regjering med vekt på prosess.

De som har hang til slikt kan jo melde seg inn i en dertil egnet Facebookgruppe, for eksempel denne.

lørdag 28. februar 2009

Om å studere FrP-velgere

Andreas Hardhaug Olsen skriver i Minerva om venstresidens forakt for FrP-velgere og om hvordan den i kampen mot FrPs økende popularitet er sin egen verste fiende. De som hyller Obamas vekt på dialog, er samtidig fjernt fra tanken på gjensidig meningsutveksling med grilldress-velgerne. For kodeknekkerne Magnus Marsdal og Martin Kolberg, er FrP-velgere studieobjekter på linje med interessante insekter på glass.

Olsen peker det innlysende, at man aldri kan mobbe mennesker fra å mene det de mener. I valglokalet teller dessuten alles stemmer likt.

Dialog krever iallefall at man er ærlig. Det er for eksempel interessant hvor forskjellig bilde Malmös bydelsordfører gir av forholdene i Rosengård i forhold til Aftenpostens reportasje.

Dagfinn Nordbø skriver tankevekkende i Aftenposten om islamofobi, og han siterer Johann Hari's kronikk i The Independent. "All people deserve respect, but not all ideas do." Det er en grunnleggende humanistisk idé, skrevet inn i en kultur der vi legger vekt på å skjelne mellom det som tilhører Keiseren og det som tilhører Gud, mellom politikk og religion. Der vi forhåpentligvis klarer å ha respekt for at mennesker gjør seg opp sine egne meninger på fritt grunnlag og lever sine liv som de vil.

Og der vi forventer at de vi går i dialog med gjør det samme.