Viser innlegg med etiketten internasjonal politikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten internasjonal politikk. Vis alle innlegg

mandag 18. mai 2009

En sterk kvinne

Mens Norge diskuterer Alexander Rybak og hvorvidt Synnøve Svabø noensinne bør kommentere et tv-program igjen, skjer det ting i verden.

Krigen på Sri Lanka ser ut til å være slutt.

Og i Burma blir Aung San Suu Kyi stilt for retten for å ha brutt reglene for sin egen husarrest(!).

Vi var vel i underkant av 100 stykker som møttes til demonstrasjon foran Stortinget kl 15 i dag. Regnet får kanskje ta sin del av skylden for det dårlige oppmøtet.

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge holdt en appell der han blant annet minnet oss om at det lett absurde i fokuset på den amerikanske mannen som hadde svømt over til Aung San Suu Kyis hus.

Problemet er ikke hvorvidt han tvang seg inn eller ikke . Problemet er et regime som setter en person som har vunnet et lovlig valg i husarrest i årevis.

Og Inger Lise Husøy daglig leder i Den norske Burmakomité pekte også på generalene som de skyldige.

Det er et regime som har vist sitt sanne ansikt da de lot folket lide i fjor under syklonen, samtidig som vi så bilder av luksusen generalene velter seg i.

Sett i et slikt perspektiv er kanskje Synnøve Svabø et lite problem.

Støtt Amnestys aksjon for Aung San Suu Kyi

tirsdag 12. mai 2009

We want education in Swat

Hva er det som får mennesker til å kaste syre i ansiktet på jenter som går på skole eller angripe jenteskoler med gass?

Aftenposten har besøkt en jenteskole i Haripur nordvest i Pakistan. Taliban befinner seg bare mil unna.

Det gjør inntrykk å lese intervjuet med jentene. De er fast bestemt på å fortsette sin utdannelse og vil ikke gi seg selv om Taliban kommer. Ingen kan tvinge dem til å holde seg innendørs.

Lærerne er mer skeptiske. De vet hva som venter dem hvis ikke regjeringen klarer å nedkjempe Taliban.

Washington Post hadde en god analyse av situasjonen i Swat-dalen på søndag. Det pekes på at mange i Pakistan kanskje ikke helt forsto hva de sa ja til da avtalen med Taliban ble inngått.

"Islam is our identity and our system of life, but variety and choice are part of it. People should dress modestly, but women don't have to cover their faces and men don't have to grow long beards," sier Khurshid Ahmad, en islamsk lærd.

I Pakistan kan vanlige domstoler eksistere side om side med sharia-domstoler. Men mange pakistanere opplever det offentlige rettsystemet som sendrektig og korrupt og var kanskje ikke så skremt ved tanken på å få sharialovgivning.

Nå øker flyktningestrømmen og bistandsorganisasjoner har anslått at nærmere en million mennesker vil måtte bli plassert i midlertidige leirer.

The refugees are the "victims of ignorant cavemen masquerading as fighters of Islam," sier skribenten Shafqat Mahmood.

Jeg håper det er jentene fra skolen i Haripur som er Pakistans fremtid og ikke de ignorante hulemennene.

onsdag 6. mai 2009

Terrorfanger fritt i Norge


VGs forside bragte i den dag den skremmende nyheten at "Obama vil slippe terrorfanger fri i Norge".

Og dersom vi sier ja til Obamas forespørsel/press, vil disse få gå fritt rundt i Norge, igjen i følge VG.

Hva VG vil med forsiden er litt uklart for meg.

Sannsynligvis selge.

Noe må man jo ha på forsiden nå når vi er ferdige med dødssvineinfluensaen.

Mange i Norge har vært forarget over Bush' politikk (iallefall) siden Guantanamo ble opprettet.

Amerikanerne har holdt fanger urettmessig uten lov og dom under inhumane forhold. Dersom USA ikke hadde bevis nok til å dømme dem, burde fangene vært sluppet fri, mente svært mange.

Så når nå Obama vil stenge leiren, og slippe dem som ikke kan dømmes fri, så er vi vel fornøyd?

Hvis USA tok feil når de hevdet at fangene var terrorister, ja så er de kanskje heller ikke det hvis de kommer til Norge? Eller gjelder det andre regler hvis de kommer til et nabolag "nært deg"?

Jeg er selvsagt ikke så naiv at jeg tror alle fangene er uskyldige. Men som en nasjon tuftet på humane verdier har vi et ansvar for fangene.

USA har det største ansvaret.

Men det er lov å bidra.

lørdag 21. februar 2009

"Mørkets fyrste" ikke noen fyrste likevel


I følge Washingtonpost viser deg seg nå at Richard Perle, i Bush-tiden ble kalt "Prince of Darkness", likevel ikke har vært neokonservativ. Det viser seg også at neokonservatismen ikke har eksistert, heller ingen neokonservativ utenrikspolitikk.

Jeg har i noen år svevd i den villfarelsen at Perle var en forkjemper for et USA som ledet gjennom å vise muskler, gjerne gjennom bruk av militærmakt og gjerne alene dersom man ikke fant noen "villige". 1996 ledet han en arbeidsgruppe som leverte en rapport blant annet om viktigheten av å fjerne Saddam. Men nei, han har ikke lest rapporten likevel. Hans brev til Bush der han igjen krever bruk av militærmakt husker han ikke helt (han har dem ikke foran seg), og betydningen av Bush' National Security Strategy er vel også minimal, Perle tror ikke Bush leste den.

Sorry Fukuyama og alle andre som trodde det var en retning i internasjonal politikk som kunne benevnes nekonservatisme. Vi tok feil.

Kanskje Perle også innser at det ikke gikk helt som han hadde trodd. 6 år etter krigen i Irak er det fortsatt langt mellom de jublende folkemengdene som hyller amerikanske soldater, selv om ting kanskje går noe bedre nå.

Men som vi har sett i norsk politikk de seneste ukene så er det mye sant i de norske fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu.