Hypotetisk journalistikk

Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal forteller i dag på Skepsis-bloggen hvordan han ble oppringt for å uttale seg etter kirkebrannen i Våler.

- "Kan dette være satanisme"?
- "Det kan jo det".

Så leser vi i dagens aviser:

"Frykter ny bølge av angrep på kirker. Ekspert mener satanister kan stå bak".

Og også NRK.no hang seg på med sitater fra den fryktsomme Dyrendal.

Etterpå innhentet de uttalelser fra Biskop Solveig Fiske som var redd for å forhåndsdømme. Man merket en viss, skal vi si, fordømmelse av denne Dyrendal som hadde trukket konklusjoner så raskt.

Det er alltid fascinerende å observere hvordan endel journalister jobber.

Den store byens fall

Gerhard Munthe: Illustrasjon til Magnussønnens saga. Snorre 1899-utgaven

Dekodet minner oss om dagens bursdagsbarn, Chesterton.

Men det er også andre, og mer skjebnesvangre ting som har skjedd denne dagen.

29. mai i 1453 falt Konstantinopel i ottomanernes hender. Sultan Mehmet II kunne ri inn i byen som seierherre. Keiser Konstantin XI ble den siste kristne keiseren i byen, der ironisk nok også den første keiseren hadde hett Konstantin.

Siden jeg alt har lenket til Dekodet én gang, skader det ikke å minne også om denne bloggposten.

Og altså minnes den store, store byen.

Og ønske seg en ny tur dit!

Til jobben i 200 km/t?

NSB tror nå at politikerene mener alvor når de sier at de vil satse på tog og kollektivtrafikk! I følge Vårt Land har NSB endret bestillingene på hvor raskt de nye togsettene kan kjøre fra 160 km/t til 200 km/t.

Tillit er en prisverdig egenskap!

Som jeg tidligere har skrevet om i denne bloggen, er imidlertid noen av oss blitt noe forherdet i vår tillit gjennom år som pendlere.

Å komme meg til jobben i 200 km/t høres forlokkende ut. Men det viktigste er at toget faktisk går.

Det som slår meg er mangelen på beredskap og tiltak når noe svikter.

De fleste som bygger it-nett satser på redundante nett. Det vil si at det bygges alternative veier der trafikken kan rutes hvis noe skjer. I maskinrom settes servere opp med failover-løsninger. Når noe skjer, tar en annen maskin over.

Men når titusener mennesker skal fraktes til og fra jobb hver dag er det ingen beredskap eller alternative ruter. Får vi trøbbel med kjøreledninger, sporveksler eller signalanlegg, venter passasjerne forgjeves på Plan B.

I tillegg skriver Aftenposten at nesten halvparten av de mest trafikkerte strekningene rundt Oslo fortsatt vil ha enkeltspor om 10 år.

Det vil fortsatt være bare to spor gjennom Oslotunnelen om 10 år. Og gjennom regjeringens "storsatsning" på jernbane, vil andelen av Intercity-triangelet som har dobbeltspor øke fra 37 til hele 58 prosent!

Det kaller jeg grønn satsning!

Skolemat med Halvorsen

Nå skal Kristin Halvorsen igjen servere skolemat til barna.

Sist hun skulle det var i 2005. Da lovte hun om ikke gull og grønne skoger, så iallefall kylling og laks. Varm og sunn mat altså.

Denne gangen er det brødskiver som står på menyen.

Iallefall frem til 14. september.

En talerstol til Irving

Dagbladet skriver at TV2 betaler David Irvings reise og hotellopphold. Og i kveld skal han på Tabloid.

Jeg må innrømme at jeg stusser over prioriteringene deres.

Nå er jeg prinsipielt veeldig for ytringsfrihet.

Men det er forskjell på å tillate alle ytringer og å gi folk med uspiselige oppfatninger en talerstol.

Kjempen Haakon Lie er død

Haakon Lie er død, 103 år gammel.

Han har vært uredd og stridbar i det han har stått for i over 80 år.

Jeg leste hans siste bok "Slik jeg ser det nå" med interesse rundt juletider, og fant en mann som fortsatt fulgte med på det aller, aller meste. Og som hadde meninger om det aller meste.

Boken "Slik jeg ser det" er en rystende innføring i de politiske korridorer. Noen søndagsskolegutt var nok ikke Haakon heller.

Jeg er spesielt glad for hans utrettelige kamp for atlantisk fellesskap og internasjonalt samarbeid.

På TV nå i kveld hører vi klipp der han snakker om dem som sitter "nederst ved bordet". Det er ord det er verdt å ta med seg.

Ikke mishandlet nok

Mens UNE tydeligvis mener at det å ha utøvd alvorlige overgrep i hjemlandet er grunn nok til å bli i Norge, gjelder andre regler for dem som selv blir slått.

Dagsavisen forteller i dag historien om en øst-europeisk kvinne som har blitt mishandlet av sin norske ektemann, selv under svangerskapet.

Men altså ikke "nok mishandlet" til å få bli.

En annen kvinne var blitt nektet mat, hun hadde synlige merker etter slag og mannen hadde tatt kvelertak på henne.

Sorry, holder ikke for UNE som i fjor gav opphold til 27 kvinner i mishandlingssaker, mens 117 kvinner ikke ble trodd.

Ida

Et internasjonalt forskerteam ledet av Jørn H. Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo annonserte 19.5 det eldste komplette apeskjelettet i verden, det 47 millioner år gamle fossilet Ida. Funnet er også publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS ONE.

Teamet har forsket på skjelettet i to år, og brukt de to årene vel. Den populærvitenskaplige forfatteren Colin Tudge har skrevet en bok, "The Link" og det er også lansert et eget nettsted.

Det er ganske utrolig å se hvordan man har klart å skape blest om en naturvitenskaplig sak.

Men også kritiske røster hever seg. "De kan väl ta i måttligt? Det är inte en felande länk mellan apan och människan, det är inte en släkting i rakt nedstigande led, det är bara båg", sier den svenske paleontologen Lars Werdelin.

Og på nettstedet Newscientist diskuteres det også om dette er en hype.

Nina Kristiansen peker i Forskning.no på at Hurum har brutt noen grunnleggende regler. Man skal ikke si om sitt funn at det er en verdenssensasjon.

"Som forsker skal man rolig presentere resultatene i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift, og la andre proklamere sensasjonen. Så skal forskeren beskjedent, men med autoritet oppsummere på slutten av sin forskerkarriere hvor stort det hele var. Og i tiden fra funn til oppsummering kan han ta i mot priser og takke kollegaene for kritiske innspill".

Dekodet delte for noen dager siden en humoristisk tegning som viser hvordan en vitenskapelig teori blir forvridd gjennom media til den ender opp som hysteri i løssalgspressen.

Det spesielle i Ida-saken er vel at forskerne har laget en mediestrategi og bevisst selv lagt opp til en forenkling av funnet for å nå frem til den gemene hop.

Jeg synes det er litt sjarmerende jeg. Det er sjelden teorier med beskrivelse av signifikansintervall blir hovedoppslag i kveldsnyhetene.

Og jeg skal definitivt dra til Naturhistorisk museum og se Ida.

Når torturister får opphold i Norge

Aftenposten skriver i dag at det siste året har minst 7 personer med tilknytning til Taliban fått opphold i Norge.

"For å være utsatt for forfølgelse må man i utgangspunktet ha hatt en profilert, innflytelsesrik stilling, og eventuelt vært ansatt i administrasjonen under Taliban-regimet. Ledere og kommandanter på provins- eller sentralnivå og/eller de som har begått alvorlige overgrep kan være utsatt hvis de ikke har et innflytelsesrikt nettverk til å beskytte seg", heter det i UDIs praksisnotat for Afghanistan.

Ja, etter å ha begått alvorlige overgrep trenger man gjerne beskyttelse når det regimet man har tjent faller.

Men det riktige er vel å stille dem som har begått slike handlinger for en domstol, slik vi for eksempel gjorde etter andre verdenskrig.

Hvordan kan Norge gi opphold til personer som er, eller har vært med, i en organisasjon som har stått bak drap på norske soldater" spør Aftenposten?

"I de tilfellene vi har funnet at UNE har gitt opphold, har det ikke vært til personer som kan hefte for den type hendelser som drap på norske soldater", sier seksjonssjef Halle i UNE.

Nei, akkurat disse personene har nok ikke stått bak drapene på norske soldater.

Men de har altså jobbet for den organisasjonen som står bak eller støtter slike drap.

Jeg har hele tiden støttet norsk deltakelse i Afghanistan, men etter dette ser jeg liten grunn til at vi skal la norske unge mennesker dø i Afghanistan.

150 millioner er bare blåbær

En kommentar i Dagsavisen i dag peker på det lett absurde:

Som en følge av Rybaks seier i European Song Contest (eller Melodi Grand Prix som vi nordmenn elsker å kalle programmet), er nå Norge villig til bla opp 150 millioner for å arrangere finalen neste år.

Det er like mye som et halvt års drift av Operaen.

Eller nesten like mye som de 180 millionene i revidert statsbudsjett forrige uke for å styrke utdanningskapasiteten i Norge med ca 4200 plasser.

Men hva er vel det mot en Grand Prix-finale!

At programmet for de fleste av oss har gått ut på dato for lengst er helt uvesentlig. Og at nivået på Rybaks bidrag i år nok ikke er helt representativt bryr vi oss heller ikke om.

Uansett hva som skjer i verden det neste året er vi nå sikret nok diskusjonsstoff.

Og hvilken Norgesreklame!

Turiststrømmen til Lillehammer vil bli blåbær mot de hordene som nå vil komme.

Rybak - hva har du gjort????

En sterk kvinne

Mens Norge diskuterer Alexander Rybak og hvorvidt Synnøve Svabø noensinne bør kommentere et tv-program igjen, skjer det ting i verden.

Krigen på Sri Lanka ser ut til å være slutt.

Og i Burma blir Aung San Suu Kyi stilt for retten for å ha brutt reglene for sin egen husarrest(!).

Vi var vel i underkant av 100 stykker som møttes til demonstrasjon foran Stortinget kl 15 i dag. Regnet får kanskje ta sin del av skylden for det dårlige oppmøtet.

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge holdt en appell der han blant annet minnet oss om at det lett absurde i fokuset på den amerikanske mannen som hadde svømt over til Aung San Suu Kyis hus.

Problemet er ikke hvorvidt han tvang seg inn eller ikke . Problemet er et regime som setter en person som har vunnet et lovlig valg i husarrest i årevis.

Og Inger Lise Husøy daglig leder i Den norske Burmakomité pekte også på generalene som de skyldige.

Det er et regime som har vist sitt sanne ansikt da de lot folket lide i fjor under syklonen, samtidig som vi så bilder av luksusen generalene velter seg i.

Sett i et slikt perspektiv er kanskje Synnøve Svabø et lite problem.

Støtt Amnestys aksjon for Aung San Suu Kyi

Kongen

Ved en sølvblek bjørkestamme,

mot en naken vårskogs mørke,
står han ensom med sin sønn.
Tyske bombefly er over.

Slitets tunge, trette furer
i hans ansikt er hans egne.
Smerten i det gjelder andre.
Slik må fredens ansikt være,
grått og dradd av nattevåk,
haget, pint, forhånt av voldsmakt,
men allikevel med styrken
til å lide med alt liv.

Han og bjørken hører sammen.
Som de døde er med mulden
er hans sjel blitt ett med landet.
Mannens rene, vare smerte,
stammens hvite, stille lys,
ser en dag de ikke kjente.
Noe fint og skjult skal krenkes.
Noe grovt og ondt skal komme.

Over smerten, sår og hudløs.
lukker der seg strengt en vilje.
Slik må fredens ansikt være,
dirrende av spente sener,
i en hård forakt for mordet,
i et vern for alt den elsker.

Rak og høy står han ved bjørken,
stirrende mot det som kommer,
ørne-ensom, ørne-stolt.

Da de tyske overfalt oss
og bød trelldom, svarte Kongen
at han nektet for seg selv.
Men det var hans folk som hadde
valget; bare det fikk svare.

Ingen presset ham i kampen,
ingen tryglet han om støtte.
Sky og var for andres skjebne,
angst for andres rett å leve -
siden hver må dø alene -
stod han, uten krav, og ventet.

Aldri var vårt land så øde:
veier stengt og byer lammet,
det var langt fra sinn til sinn.
var det ikke som hvert hjerte
fikk lagt valgets byrde på seg,
bevende: hva skal jeg gjøre?

Blekt og stille traff de valget,
først hans råd, og siden folket.

Første svaret kom fra havet.
Førti tusen norske sjøfolk,
en for alle, valgte strid,
valgte hjemløshet og lengsel,
valgte flammedød og koldbrann,
valgte drift på spinkle flåter
tusen ville mil fra hjelpen;
evig heder skal de ha!

Men de valgte det de kjente,
dekk og dørk, sitt eget arbeid.

De som gikk i krigen hjemme
valgte det de ikke kjente,
valgte det de ikke kunne.
men de fant seg vei mot fienden,
fra fabrikken og kontoret,
fiskebåten, skolepulten;
oftest fikk de ingen ordre
uten den de ga seg selv.

Snøen brånet, bjørken spratt.
Rugden trakk i månenatten.
Tyske tanks var sør i dalen.

med sitt hode fullt av våronn
gikk en mann nedover bygden,
han bar giftering på fingren,
det var lukt av hest i klærne.
Luften mellom ham og stuen
der hvor barnene og konen
stod og stirret, øket svimmelt
til et isrum hvor han sank.

Det var far som gikk i krigen.

Mange var som ikke gikk.


Kornet modnes sent her nordpå,
stampes ikke frem av jorden.

Så kom nederlagets time.
Kongen og de få som fulgte,
seilte hjemløse fra landet,
langsmed kystens siste øyer
der hvor vårens hvite sjøfugl
nettopp hadde endt sin lange,
lengselsdrevne reise hjem.

Landet lå igjen, alene.

Men det såkorn som var kastet
inn i hvert et nakent hjerte
på en blek, forpint aprildag
vokste gjennom høstens mørke:
det var selv en måtte velge.

Tapt og hjelpesløs var ingen:
hver var ensom med det største,
hver var ensom med seg selv.

Over jordens overflate
myldret landets nye herrer.
Vold og hykleri var paret,
og de kalte seg for gartner
når de bare var en lusepest
ynglende om folkets røtter,
giftig, gravende og grådig:
hvor er frihet, finn den, drep den.

Det ble ikke tungt å velge.
Tusen seilte over sjøen,
trosset bombefly og dødsdom,
storm og hav de ikke kjente
på en liten fiskeskøyte,
færingsbåt gikk også an.

Da de kom iland på kaien,
ba de straks om mere fare;
jagerfly var alltid drømmen,
og de brente etter kampen
som en elsker mot sin elskte.

Mange fikk det som de ville,
og de flyr idag Kanalen
til sitt ville stevnemøte.

Nød og terror ble i landet.
Alt ble plyndret og besmittet.
men det siste egentlige:
menneskesinnet fikk de ikke.

Barnene stod først i striden:
det var vekstens eget opprør.
kanskje barn har mest å verge,
siden de skal leve lengst.

Presset øket, hver fikk svare:
hva han mente med sitt liv.
Sa han at han mente noe,
ble han fengslet, slått og martret
av en flokk med syke treller
i den hatefulle angsten
for en frihet som de aldri
lærte av en førertrell.

Kornet modnes sent her nordpå.
Mannen, ensom med sitt indre,
velger langsomt, han må kjenne
hva han tror på, hvem han er,
men så føler han en lykke
ved at valget er hans eget,
gjennomprøvet, gjennomlidt.
Friheten er grodd i frihet,
alt er hans, fra rot til blomstring.
Han har retten til sin tanke,
dyrebar som hjemmets jord.

Fengslets bleke pinte menn
synger når de går i døden.

Nå er akeren blitt moden.

Engang var det få rundt Kongen.
Nå står han og folket sammen,
og nå stiger det fra somme
dette underlige ropet:
du er fører, du er høvding,
og vi selv er kongehirden.

Hvorfor er det at de velger
ord fra våre fienders språk?
Fører, før oss, og vi følger.
Er det angsten for å tenke,
er det trangen til å velte
alle byrder på en annen?

Skyldes ikke verdens nød
at den tenkte altfor dårlig?
Skal vårt bidrag til dens frelse
være det: å ikketenke?
Men det tankeløse ropet
skuler noe urettferdig,
noe blindt og grusomt mot ham.

Førerskapet ofrer andre,
blodig må dets byrde være;
den skal Kongen være fri.

Ingen mann i dødens kval
i en livbåts frost på havet,
eller siste natt i cellen
kan fortvilet rope til ham:
hvorfor har du ført oss hit?

De vil huske ham med godhet,
som en venn og som en felle.
De gikk selv sin gang mot døden,
for de valgte, de som han.

Han som stod ved bjørkestammen
i sitt hemmelige slektskap
med den bleke vår omkring seg,
hadde smertelig en ømhet
for alt liv som skulle gro.
Ydmyk har han sett det vokse
dit hvor hver mann er alene,
dit hvor friheten blir døden.

Han er mere enn en fører,
for han trodde på de andre,
sinnets eget kongerike.

Mot en fremtid skal han gå,
for han selv har mere frihet
i sitt hjerte enn de fleste.
Derfor er han folkekongen
i et land hvor hver skal være
fører for sin egen skjebne,
høvding i sitt eget sinn.


Nordahl Grieg, Ishavet, august 1942

Live long and prosper

Den eminente bloggen Dekodet minner oss om at Obama hilser på Vulcan-vis, og trekker de historiske linjene.

Det er nok ikke noen tilfeldighet.

Obama har til og med hilst selveste Spock på denne måten!

Drop-out i videregående skole

A-Magasinet har en tankevekkende artikkel i dag om frafallet i videregående skole.

Hvert år slutter 10.000 ungdommer uten å ha fullført, og 5.000 stryker til eksamen eller de utsetter utdanningen så lenge at de mister retten til skoleplass. På landsbasis fullfører bare 2 av 3, på yrkesfaglig retning er det kun 40 % som fullfører på normert tid.

Ekspertene anslår at bare 3,5 prosent av elevene uten fullført videregående vil være i arbeid om 15 år.

Mange har problemer med teorifokuset, spesielt etter Reform 94.

Gudmund Hernes hadde kanskje en drøm om at ingen skulle bli stoppet på veien til høyere utdannelse. Men det er nødvendigvis ikke høyere utdannelse som er drømmen til de 10.000 som hvert år dropper ut. Mange ønsker bare å mekke bil eller snekre.

Og "de høvler ikke lenger i sløyden, de bare lærer hvordan det skal gjøres", oppsummerte en lærer da kunnskapsminister Solhjell besøkte Rykkin skole i 2007. "Forholdet mellom teori og praksis i skolen må bli bedre. Det er helt klart noe jeg vil se nærmere på", lovte Solhjell da.

For meg ser det ut som om lite har skjedd.

Men det har kommet mange rapporter som bekrefter det samme.

Forskere fra Norut Alta-Áltá og Høgskolen i Finnmark har for eksempel i fellesskap undersøkt hvorfor så mange velger å hoppe av videregående skole i Finnmark.

De forholdene som ser ut til å påvirke elevenes valg sterkest er foreldrebakgrunn, karakterene fra grunnskolen, og om de har fått innfridd førstevalget til videregående. De fleste som slutter forklarer dette med at de er skolelei eller mangler motivasjon.

Dette er ikke den første rapporten som konkluderer med at foreldrebakgrunn er viktig.

Men hvis sosiale bakgrunnsfaktorer er viktige, så blir jo tilbudet vi gir ungdommene i skolen desto viktigere.

Samtidig kjenner jeg at blir provosert når jeg i A-Magasinet leser om "Anne" (19) som har droppet ut av videregående to ganger.

Hun synes skolen er kjedelig og liker best shopping, festing og reising. "Anne" har foreldre med utdanning og ansvarsfulle jobber som ikke har presset henne til noen ting. Tvert i mot lar de henne bo hjemme og hun får 500 kroner i ukepenger. Hvis "Anne" skal ta videregående ønsker hun seg fri en dag i uken, for hun "er glad i det gode liv".

Det gode liv betyr forhåpentligvis mer enn shopping og reising. Det handler også om å ta ansvar for sine liv.

Men da må vi lage en skole som også gir teorisvake ungdommer muligheter til å få seg en utdannelse så de kan gjøre nettopp det.

Beam me up, Scotty!

Under et døgn etter årets kinoopplevelse, forsøker jeg å samle tanker og fingre over tastaturet.

Filmen har fått mange gode anmeldelser, og flere trekker frem at dette også er en film for dem ikke er blodfans.

Det stemmer nok, men for blodfansen er den et must. Det er action, spenning, humor, drama - og ikke minst fascinerende å oppleve forholdet mellom Kirk og Spock.

Etter dette er det bare å håpe på flere tv-serier og flere filmer. Materialet ligger iallefall der.

Hva er det som gjør Star Trek-universet så utrolig fascinerende og tiltrekkende?

Et raskt søk på Amazon gav som resultat 33.000 bøker. Årlig arrangeres kongresser, som for eksempel denne i Las Vegas i august 2009.

Hvorfor kjenner så mange dragningen mot Star Fleet Academy, å kunne iføre seg uniformene (nåja), tjenestegjøre på U.S.S. Enterprise og la seg beame ned på en fremmed planet?

For meg er det mange ting.

Jeg har alltid likt filmer eller bøker der mennesker mer eller mindre frivillig er sammen på et sted som de ikke kan dra vekk fra.

Det er fascinerende å se utviklingen i forholdet mellom karakterene i de ulike Star Trek-seriene. Vulcans, Klingons og mennesker må ikke bare arbeide sammen, men lære å respektere og stole på hverandre. Tidligere fiender står sammen i livsfarlige situasjoner og ofrer til og med livet for hverandre. Det utvikles et kameratskap og vennskap som jeg tror mange misunner dem.

Serien målbærer idealer som"duty" og" honor", der man trofast tjener et høyere mål.

Så er det morsomt å se den teknologiske utviklingen. Fra de små skjermene på veggen, de første håndholdte telefonene (før mobiltelefonen) og lesebrettene (lenge før laptopene).

Mange peker også på hvor viktig serien har vært politisk sett i USA. Tidlig tok man opp forholdet til andre raser, andre kulturer, tortur, (menneske) rettigheter og andre brennbare og etiske spørsmål.

Spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til andre kulturer har vært så sentralt at det i Star Trek universet er et eget "Prime directive" som sier at:

"As the right of each sentient species to live in accordance with its normal cultural evolution is considered sacred, no Starfleet personnel may interfere with the normal and healthy development of alien life and culture. Such interference includes introducing superior knowledge, strength, or technology to a world whose society is incapable of handling such advantages wisely. Starfleet personnel may not violate this Prime Directive, even to save their lives and/or their ship, unless they are acting to right an earlier violation or an accidental contamination of said culture. This directive takes precedence over any and all other considerations, and carries with it the highest moral obligation."

Og så venter jeg på Holosuitene!

Det er bare en ting å si:

Live long and prosper!

Den hotteste bunaden

Nettavisens Klikk.no (eller hvem nå som står bak nettstedet, jeg fant det iallefall via Nettavisen) har startet en ny kåring. I tråd med årstiden, ikke minst måneden vi er inne i, er dette en bunadkåring.

Men her er det ikke den vakreste eller mest tradisjonsrike bunaden som skal kåres.

Det er den hotteste. Kult skal det være.

Så hva kan man velge mellom når man skal kåre den hotteste bunaden?

Jo, 18 stykker (det skal finnes ca 400). Svært få fra Vestlandet og Sørlandet. Men to bunader fra Øst-Telemark er med i avstemningen.

Her visste de nok ikke hva de begav seg inn på.

Så langt er det kommet 59 kommentarer. Og svært, svært mange sier at dette er en utrolig dårlig og usaklig avstemming.

Du rører ikke ved nasjonalfølelsen til nordmenn på denne måten!

På Maihaugen har de laget en utstilling der de har kastet bunader i en container for "å vise hvordan den norske kulturen har blitt påvirka av arabisk og islamsk kultur gjennom århundrene. Containeren er ment som en metafor på makta museene og samfunnet har til å definere hva som er verdig og uverdig bevaring".

Nå står ikke verden til 17. mai engang.

We want education in Swat

Hva er det som får mennesker til å kaste syre i ansiktet på jenter som går på skole eller angripe jenteskoler med gass?

Aftenposten har besøkt en jenteskole i Haripur nordvest i Pakistan. Taliban befinner seg bare mil unna.

Det gjør inntrykk å lese intervjuet med jentene. De er fast bestemt på å fortsette sin utdannelse og vil ikke gi seg selv om Taliban kommer. Ingen kan tvinge dem til å holde seg innendørs.

Lærerne er mer skeptiske. De vet hva som venter dem hvis ikke regjeringen klarer å nedkjempe Taliban.

Washington Post hadde en god analyse av situasjonen i Swat-dalen på søndag. Det pekes på at mange i Pakistan kanskje ikke helt forsto hva de sa ja til da avtalen med Taliban ble inngått.

"Islam is our identity and our system of life, but variety and choice are part of it. People should dress modestly, but women don't have to cover their faces and men don't have to grow long beards," sier Khurshid Ahmad, en islamsk lærd.

I Pakistan kan vanlige domstoler eksistere side om side med sharia-domstoler. Men mange pakistanere opplever det offentlige rettsystemet som sendrektig og korrupt og var kanskje ikke så skremt ved tanken på å få sharialovgivning.

Nå øker flyktningestrømmen og bistandsorganisasjoner har anslått at nærmere en million mennesker vil måtte bli plassert i midlertidige leirer.

The refugees are the "victims of ignorant cavemen masquerading as fighters of Islam," sier skribenten Shafqat Mahmood.

Jeg håper det er jentene fra skolen i Haripur som er Pakistans fremtid og ikke de ignorante hulemennene.

Torbjørn Røe Isaksen på landsmøtet

Torbjørn Røe Isaksen holdt et engasjerende innlegg om frihet for enkeltmennesket under Høyres landsmøte.

Ellers er det mye liveblogging og twitring fra landsmøtet på www.hoyre.no

Gratulerer med frigjøringsdagen

Gratulerer med frigjøringsdagen!

Og så anbefaler jeg Disney's fantastiske On the Front Lines fra 1943 (der denne videoen er hentet fra), med oppfordringer til å melde seg i hæren, kjøpe krigsobligasjoner og generelt støtte kampen mot Hitler-Tyskland!

Audition med FrP

Miljø- og samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) vil avholde audition for å avgjøre hvem som skal få underholde oss som gatemusikanter i Oslo.

Han ser for seg en gruppe bestående av representanter fra næringslivet og musikkbransjen.

Det er mye man bokstavlig talt skal høre før ørene faller av.

Nå har jeg trodd at Fremskrittspartiet var et liberalistisk parti som trodde på enkeltmenneskets frihet og minst mulig innblanding fra staten ("offentlige inngrep").

Men det er kanskje en stund siden.

Ellers er jeg forsåvidt enig i at det kan være slitsomt med alle musikantene.

Men det er mulig at vi har større problemer i Oslo som politikerne kan bekymre seg over?

Grattis Pyotr!

I dag har Pyotr Ilyich Tchaikovsky (født 1840) fødselsdag.

Vi markerer dagen med dette lippet fra den fantastiske filmen Fantasia fra 1940. (En liten takk til Walt Disney også).

Terrorfanger fritt i Norge

VGs forside bragte i den dag den skremmende nyheten at "Obama vil slippe terrorfanger fri i Norge".

Og dersom vi sier ja til Obamas forespørsel/press, vil disse få gå fritt rundt i Norge, igjen i følge VG.

Hva VG vil med forsiden er litt uklart for meg.

Sannsynligvis selge.

Noe må man jo ha på forsiden nå når vi er ferdige med dødssvineinfluensaen.

Mange i Norge har vært forarget over Bush' politikk (iallefall) siden Guantanamo ble opprettet.

Amerikanerne har holdt fanger urettmessig uten lov og dom under inhumane forhold. Dersom USA ikke hadde bevis nok til å dømme dem, burde fangene vært sluppet fri, mente svært mange.

Så når nå Obama vil stenge leiren, og slippe dem som ikke kan dømmes fri, så er vi vel fornøyd?

Hvis USA tok feil når de hevdet at fangene var terrorister, ja så er de kanskje heller ikke det hvis de kommer til Norge? Eller gjelder det andre regler hvis de kommer til et nabolag "nært deg"?

Jeg er selvsagt ikke så naiv at jeg tror alle fangene er uskyldige. Men som en nasjon tuftet på humane verdier har vi et ansvar for fangene.

USA har det største ansvaret.

Men det er lov å bidra.

Mennesker på flukt -- igjen

Så mange som en halv million mennesker kan være på flukt fra Swat-dalen i Pakistan.

Hvor de flykter, vet de ikke. Bare at de vil vekk fra Taliban og kampene mellom Taliban og regjeringstyrkene. Portforbudet er midlertidig opphevet og det haster med å komme seg vekk mens man kan.

Onsdag kan det være for sent, i følge CNN.

Aftenposten bragte mandag hjerteskjærende fortellinger om lik som henger i trærne, og kvinner som ble holdt innstengt i hjemmene. Og om husransakelser på jakt etter musikk, filmer og tv-apparater og andre "syndige og vestlige" ting.

Regjeringen i Pakistan trodde de kunne kjøpe seg fred ved å la Taliban få innføre sharia-lover i Swat-dalen.

Men så feil kan man ta. Taliban rykket inn i Buner, og brøt dermed fredsavtalen med regjeringen.

Det er mye som er alvorlig ved denne situasjonen.

Jeg unner ingen å leve under et Taliban-regime.

Det er også lite hyggelig å tenke på at Pakistan er en atommakt.

Den tanken har nok streifet Obama også, som i følge Aftenposten ser situasjonen i Pakistan som en nøkkel til å løse konflikten i Afghanistan.

Richard Holbrooke, USAs spesialutsending til Pakistan og Afghanistan, har tidligere meglet i Bosnia. Hva han får til nå er jeg imidlertid svært usikker på.

Det foresvever meg iallefall at det ikke er noen enkel løsning på konflikten.

Det er fjernt fra Swat-dalen til trygge Norge og våre hjemlige debatter.

Søtt om Carew

Nå er ikke jeg av de mest ihuga Aston Villa-tilhengerne.

Men jeg klarer ikke å la være å bli sjarmert av denne hyllesten til John Carew.

Og så ble han jo matchvinner på mandag mot Hull.

Enjoy!

Nå kan vi senke skuldrene

Nå kan vi senke skuldrene, sier Bjarne Håkon Hansen.

Svineinfluensaen vil minne om en vanlig influensa. Ja, det er mulig at den til og med er mildere enn en vanlig influensa.

Og folkehelseinstituttet tror folk flest har "senket skuldrene" litt mer nå.

"Det viser seg at når vi snakker med vanlige folk så er de ikke spesielt redde, og det viser at vi har nådd ut med budskapet om at dette ser ut til å bli et mildt influensavirus", sier overlege Bjørn Helge Iversen i Folkehelseinstituttet ifølge Dagsavisen.

Hva, nådd frem med budskapet?

Mulig jeg er litt treg, men jeg har fulgt med på saken siden sist helg da det eksploderte i media.

På mandag 27.4 ble vi presentert for skrekkscenariet: 1.2 millioner syke i Norge, 13 000 døde (anslag basert på Spanskesyken!) og et Norge der viktige samfunnsfunksjoner stopper opp. "På pressekonferansen innrømmet helseministeren at verden står overfor en alvorlig situasjon".

Samme dag fikk vi høre at "Verdens helseorganisasjon sier svineinfluensa er ute av kontroll, og ber land forberede seg på et mulig pandemisk utbrudd".

VG begynte å bruke navnet "dødsinfluensaen" men skiftet senere på kvelden navn på nettartikkelen.

Noen motforestillinger hørtes heldigvis.

Den 28.4 kom professor Aina Schiøtz, professor i medisinsk historie ved Seksjon for sosialmedisin ved Universitetet i Bergen på banen. "Jeg stusset virkelig over at de går ut med slike tall. Jeg stiller meg spørrende til disse tallene", sa hun til Dagsavisen.

Men "Helse-Hansen" som VG så kjekt kaller ham, var fortsatt bekymret. Torsdag 30.4 minnet han igjen om at samfunnet kan stoppe opp. "Norske myndigheter forbereder seg på en situasjon der nesten halvparten av befolkningen er borte fra jobb samtidig på grunn av svineinfluensa". Med andre ord flere enn de 1.2 millionene man snakket om mandag, for i det tallet var vel også barn og trygdede inkludert?

Samme dag fikk vi høre at Norge har gått til innkjøp av 15 millioner munnbind, samtidig som det ble sagt at effekten var tvilsom, ja å bruke munnbind kunne til og med virke mot sin hensikt.

Og 1. mai landet "svineinfluensaflyet" på Kastrup.

2. mai fortalte WHO at det nå nærmet seg det punkt hvor de ville heve alarmnivået til seks, som er det høyeste.

Og 3. mai fikk vi høre at sykdommen ville komme til Norge "når som helst" og at det ville kreve liv.

Men nå det ble det sagt at "Vi forventer dødsfall i Norge, på samme måte som vi ser dødsfall ved vanlig influensa. Det vil skje når folk i risikogrupper, som eldre og folk med alvorlige sykdommer, blir smittet".

Sannelig godt at myndighetenes beroligende tale endelig er sunket inn hos nordmenn.

Ellers er det ikke bare norsk media som har hatt et visst element av hysteri den siste uken:

The Daily Show With Jon Stewart	M - Th 11p / 10c
Snoutbreak '09 - The Last 100 Days
thedailyshow.com
Daily Show Full Episodes Economic Crisis First 100 Days

Når noen tar feil på Internett

har vi et stort ansvar...

Hard tale

Nina Karin Monsen har høstet storm for sine uttalelser om ekteskapsloven, særlig etter at hun ble tildelt Fritt Ord-prisen.

Man kan mene mye om Monsen og hennes meninger, men en ting bør man iallefall kunne være enig om, særlig politisk korrekte er de ikke.

A-magasinet hadde en tankevekkende artikkel om ytringsfriheten i slutten av mars. Vi møtte en kvinne som hadde skrevet en kronikk der hun fortalte at hun ikke ønsket flere barn, og en historiker som hadde skrevet om overgrep mot barn på Falstad før krigen.

Og Preben Z. Møller som provoserte feminister over en lav sko da han gav ut sin bok "Pen søker trygg" basert på en masteroppgave i sosiologi. Der hevdet han at kvinner velger oppover, rent sosioøkonomisk, når de velger menn, og dermed undertrykker menn.

Å komme med slike politisk ukorrekte oppfatninger i Norge har sin pris.

Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland mener at nordmenn er redde for uenighet.

Og Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten, mener Norge er preget av janteloven, og "en voldsom hårsårhet overfor kritikk og en lav takhøyde for et fritt diskusjonsklima der folk kan bli harde, saklige uvenner".

En artikkel fra Magasinet i Dagbladet fra 2006 diskuterer hvorvidt det har en mening fortsatt å benytte begrepet politisk korrekthet.

"Man kan si politisk korrekt er viljen til å underordne meningene sine en gruppe eller bevegelse. Presset finnes jo alltid, det vil alltid koste noe å si noe folk rundt deg ikke liker å høre. Det som teller er hvordan du møter det presset, om du bøyer deg eller våger å gå din egen vei, sier blogger Bjørn Stærk til Dagbladet.no".

Når Nina Karin Monsen får Fritt Ord-prisen får hun den for hennes "gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt", fordi hun nettopp har våget å gå sin egen vei.

Og det er bra.

Men når noen ytrer seg, må vi kunne diskutere oppfatningene og imøtegå dem. Og da må meningene være lagt frem på en slik måte at det er mulig. Det må være lov å stille krav om saklighet og skikkelighet når vi ytrer oss, slik det argumenteres godt for i Fri Tanke.

Og her tror jeg mange mistet sansen for Nina Karin Monsen. Hun har til tider uttrykt seg på en måte som for mange vil oppleves som hard og sårende.

Samtidig tror jeg også at for mange så skygger selve budskapet så mye at man ikke engang ser på hvordan meningene legges frem.

Og det er synd.

For ytringsfriheten er for meg en av de viktigste pillarene i vårt samfunn.

Statoils nye ledestjerne

Designere håner den nye logoen som StatoilHydro har brukt millioner på å utarbeide. Den er utrolig generisk og for pinglete, mener de.

I tillegg er det ikke fritt for at man får Husflid-assosiasjoner når man ser den.

Husfliden er imidlertid glad for markedsføringen.

De har ikke råd til å bruke millioner på å utarbeide logo, slik Statoil har gjort, og får nå masse gratis reklame. På TV i går kunne vi se Husflid-ansatte love hjemmestrikkede luer med åttebladsrose til Statoilansatte.

Tidligere i vinter ville Narvik Husflidlag produsere votter med Narviks byvåpen. Den gangen forbød ordføreren i Narvik Husflidlaget å lage slike votter.

Husflidens viser en forbilledelig åpenhet i forhold til kultureller symboler i klesdrakten.

Oppdatert 2.5 med et enda bedre innledningsbilde.