Et nedrig angrep

Det er lenge siden jeg har sett et så nedrig overfall på et uskyldig vesen som ikke selv kan ta igjen.

Jeg tenker på Aftenpostens angrep på huskatten.

Underoverskriften sier "Den koselige huskatten er en effektiv drapsmaskin".

"De er utrolig effektive i sin jakt på smågnagere, småfugler, sommerfugler og slanger".

Men så avslører de seg selv lenger ned i artikkelen: "Vi vet ikke hvor mange katter som finnes eller eksakt hvilken skade de gjør. Det vi vet, er at de ikke tilhører norsk fauna".

Tiltakene som foreslås er altså ikke basert på fakta, kun på synsing!

Og hvem er de som skal definere hva som "tilhører norsk fauna"?

Så går man over til å drøfte uhyggelige forslag som får kaffen til å sette seg i halsen hos meg.

• Holde katter innendørs?
• Klippe klørne?
• Båndtvang?
• Sette på dem bjelle for å skremme fuglene?

Det verste er kanskje betegnelsen "drapsmaskin".

Og det fra en representant for menneskeheten.

Stopp iam.no

Tjenesten iam.no ble lansert denne uken. Noen av oss var mindre begeistret, og opptil flere av oss henvendte oss til Datatilsynet. Svaret fra dem er gjengitt nederst i bloggposten.

Jeg reagerer på flere ting ved tjenesten:

• At noen kan sammenstille data på denne måten
• At noen kan tjene penger på dette
• Jeg er tvilende til at det er lett å få endret eller slettet opplysninger
• Hvilken kontroll finnes på at ikke hemmelige telefonnumre og adresser publiseres?
• Hvis man registrerer seg for å få kontroll på det som ligger på siden, gir man også selskapet rett til å bruke informasjonen vederlagsfritt. Også til markedsføringsformål.

Chaffey har blogget om saken i dag. Han er selvsagt kritisk, men minner om at opplysningene allerede ligger på nettet.

Han har nok rett i at dette bare er starten på en utvikling, og at det er viktig å ta kontroll og bygge sin egen nettidentiet og trekke opp grensene for privatliv på områder der alle ikke skal ha rett til å vite alt

En god start er å få politikerne til å forby lister over skatt og inntekt på nettet.

Og Facebook-gruppen Stopp iam.no har i skrivende stund 11.200 medlemmer.

Dette er visst dagen for å være sint.

****************************
Svar fra Datatilsynet:

Viser til e-post av 24. september.

Datatilsynet har mottatt en rekke henvendelser om denne nettsiden, og saken er under saksbehandling ved tilsynet, se lenke: http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3017.aspx.

Datatilsynet har tidligere konkludert med at uoppfordret publikasjon av hele fødselsdatoen (dag, måned og år) er i strid med personopplysningsloven. Nettsider som iam.no er også underlagt plikter til å sørge for å ikke publisere reserverte telefonnumre og hemmelige adresser.

Adressemekling og adresselister som bare inneholder det som defineres som grunndata, er lovlig i Norge, og virksomheter trenger ikke samtykke fra den registrerte for å videreformidle denne informasjonen. Med grunndata menes navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato (enten kun dato og måned, eller kun år/alder).

Teleoperatører har anledning til å videreformidle grunndata til virksomheter som publiserer kontaktinformasjon (gulesider, 1881, finnfirma, etc.) Du har imidlertid rett til å reservere deg mot at dette gjøres. Dette gjør du ved å henvende deg direkte til din teleoperatør.

Teleoperatørene er i utgangspunktet forpliktet til å utgi sine kunders telefonnummer for bl.a publisering på telefonkatalogen m.m, men dersom du reserverer deg mot dette skal de sperre ditt nummer for utlevering.
I tillegg skal alle norske nettsteder som publiserer telefonkataloger o.l. ha en enkel og hurtig reservasjonsløsning mot dette på egne nettsider.

Juridisk svartjenste
Datatilsynet

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.


Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

In remembrance of Johannes

Johannes H. Berg ville fylt 54 år i dag.

Han var en bauta i miljøer som dyrker sci-fi, brettspill, rollespill, Tolkien osv osv. Hva han kunne bidratt med på Blog eller Twitter får vi dessverre aldri vite.

Aldri mer får vi møte noen som på en så frisk måte slår fast at våpen eller uniformer i en film er HELT, HELT feil. Og ha rett.

Venner av ham har tatt initiativ til å få laget en minnebok.

Løp og bestill!

Svar på en utfordring

Bård Vegar Solhjell (@bardvegar) skal delta i Soria Moria 2 forhandlinger og inviterte i dag sine Twitter-venner til å legge igjen kommentarer på bloggen hans om hva vi ønsket at SV skulle prioritere i forhandlingene.

Det er viktig å delta i den politiske debatten selv om valget er over - og jeg valgte to temaer som jeg mener at SV bør kunne stå inne for (selv om jeg med skam å melde ikke har lest programmet).

For det første forventer jeg en kraftig satsning på forskning og høyere utdanning.

Basisbevilgningene ble beskåret med det såkalte "hvileskjæret", og selv om de har økt noe under Tora Aasland er fortsatt ikke lønnskompensasjonen dekket opp (spesielt økte pensjonsutgifter). Og vi har fortsatt en defensiv holdning til å satse på forskning, ref Forskningsmeldingen som ble lagt frem i år.

Norge trenger et næringsliv som ikke er basert på en oljeøkonomi, og med evne til omstilling. Ikke minst står vi overfor store utfordringer i forhold til miljøteknologi og satsning på forskning for å produsere mat til verdens økende befolkning. Pandemi-frykten det siste året bør også være en påminnelse til oss om viktigheten av å satse på forskning innen legevitenskap og medisin.

For det andre forventer jeg en kraftig satsning på kollektivtrafikk, ikke minst i form av en forsert jernbanesatsning!

Vi trenger tog hvert tiende minutt inn til de store byene i Norge, slik at folk ikke står og stamper i bilkø og slipper ut eksos. Og vi må ruste opp materiellet kraftig slik at vi slipper å slite med kjøreledninger, signalanlegg, defekt materiell og "manglende dørkontroll". I de store byene må vi ha pålitelig trikk- og bussforbindelser på tvers. Mellom de store byene trenger vi bedre ekspressbussforbindelser der det er mest optimalt.

Dette er god miljøpolitikk!

SV: hva sier dere? Er dette viktigere enn SFO?

Illusjonen om valgfrihet

Saken er ikke helt ny, jeg leste om den forrige helg, men det aner meg at den fortsatt er aktuell.

Det gjelder Hanne Østby (18), multifunksjonshemmet, sterkt hjerneskadet og med ukontrollerbar epilepsi. Førstegangsvelger Hanne, som har fått valgkort, men som ikke aner at det er valg i Norge. Av spesialister er hennes psykologiske funksjonsalder beregnet til å være på under ett år.

Hanne har bodd hos sin fosterfamilie siden hun var ett år. De har gitt Hanne et hjem og kjærlighet. Og de bygde en omsorgsbolig for henne og tre andre funksjonshemmede.

Men Hanne er blitt over 18 år og barnevernet og bydelen vil stikk i strid med fosterforeldre og biologisk far nå si opp plassen i omsorgsboligen og flytte henne til et sykehjem for unge.

Hanne er for bydelen en "søker", og hun har fått sin plass, bortsett fra at ingen har søkt om den.

Begrepet "valgfrihet", som er så populært hver gang det er valgkamp, er tydeligvis ikke så sentralt når det gjelder konkrete tilfeller - og enkeltskjebner. Da teller nok økonomien mest.

Hva de som har gitt henne omsorg i 17 år mener teller iallefall ikke noe.

Gratulerer Cohen

I dag fyller den fantastiske poeten og musikeren Leonard Cohen 75 år.

Gratulerer!

Er borgerlønn svaret?

Svein Tore Marthinsen (@stmarthinsen) har skrevet om borgerlønn på sin blogg. Han har også tidligere skrevet artikkelen "En skam å ikke arbeide?" på Minervas nettsider. Og i dag har debatten "rast" på Twitter.

Debatten viser at dette er et viktig, men vanskelig spørsmål.

Viktig fordi vi berører sentrale spørsmål i vår velferdsmodell.

Vanskelig fordi det er opptil flere grøfter å falle i mens man forsøker å forklare hva man mener. Spesielt når man begrenses til 140 tegn.

Marthinsen løfter frem viktige perspektiver på mennesket. Et menneskesyn som setter likhetstegn mellom menneskeverd og produksjonsevne er ikke bare trist og sykt, men direkte farlig.

En baby har sin verdi ikke ut fra at den en dag vil bli en skattebetaler, men fordi den nettopp er et menneske. En som er funksjonshemmet har akkurat det samme menneskeverdet som statsministeren.

Det er derfor fristende å si seg enig i forslaget om å sikre alle en minimumsinntekt, for eksempel i form av en borgerlønn på et nivå som ikke er luksuriøst, men til å leve av.

Jeg ser likevel mange sider ved forslaget som er mindre bra.

Hvordan sikrer vi oss at folk faktisk vil yte etter evne når det blir mye enklere å få, også for dem som faktisk strengt tatt ikke har behov?

Hvordan sikrer vi vilje til å finanisere ordningen? Og det i et arbeidsmarked med stadig flere eldre og færre til å dele byrdene?

Og hvordan skal vil holde motivasjonen til å jobbe oppe i lavtlønnsyrker når forskjellen mellom det de tjener etter skatt og borgerlønnen blir minimal, ja kanskje negativ?

Marthinsen skriver godt om mennesker som ikke har lønnsarbeid men som bidrar i frivillig arbeid. I mange tilfeller bærer de mye av lokalsamfunnet. Men vil de som i dag lever av sosialhjelp strømme inn i frivillig arbeid den dagen de i stedet får borgerlønn?

Hva er løsningen?

Vi trenger gode ordninger for dem av ulike grunner ikke kan eller klarer å jobbe. Barn skal slippe å vokse opp i fattigdom fordi foreldrene har problemer på arbeidsmarkedet.

Vi må ha respekt for menneskeverdet og respekt for at vi alle kan komme i en situasjon der vi trenger at noen støtter oss.

Vi skal ha et arbeidsliv som er inkluderende overfor dem som ikke klarer å stå på 100 %, og for dem som har en CV med hull.

Vi trenger en helt annen integreringspolitikk med gratis språkopplæring og barnepass til innvandrerkvinner.

Vi må ha et NAV som fungerer.

Men i tillegg til dette må noen faktisk dras opp av sengen og få et spark i baken.

Og da er ikke borgerlønn til alle løsningen.