Tidsreiser endelig bevist

Endelig er tidsreiser bevist.

På dette bildet fra en gjenåpning av en bru i Canada i 1940 ser vi tydelig en mann fra vår tid. Med kule solbriller, hettegenser og lite kamera har han sneket seg inn blant menn med hatt og kåpekledde damer.


Kanskje godt det ikke var en rapper som foretok tidsreisen?

Man kan man selvsagt lure på hvorfor han valgte nettopp gjenåpningen av en bru i Canada. Men 1940 var uansett ikke et hyggelig år å reise tilbake til, så pytt pytt.

Noen gledesdrepere peker på at solbriller faktisk var oppfunnet i 1940. Og at han ikke har en t-skjorte med trykk men en genser med vevd motiv.

Atter andre hevder at dette er juks og bedrag.

Men vi som har sett Star Trek og lest Science Fiction vet bedre.

Ja til tortur?

Hver tredje nordmann sier ja til tortur skriver VG i dag.

Det er Respons analyse på oppdrag fra Civita som har utført undersøkelsen. Og ca en tredjedel av de spurte svarer altså ja til tortur for å få frem informasjon om terrorplaner. Ca 20 % er usikre.

Interessant nok er støtten til tortur størst blant Frp-velgere.

Nå tviler jeg vel litt på om terrorister kan behandles som røverne i Kardemomme by. Er det noen som fortjener "jernhanskene" til Storberget er det folk som lemlester og dreper uskyldige mennesker.

Men det er likevel et stykke igjen til å støtte tortur.

Dersom vi gir igjen med samme mynt slår vi bena under vår argumentasjon for humane verdier og universelle rettigheter.

Det er viktig at Obama har tatt en så klar stilling i denne saken.

Endelig en god nyhet

Jeg skrev i september 2009 om multifunksjonshemmede Hanne. Bydelen ville spare penger. Derfor ville de, i strid med fosterforeldrens ønsker, flytte henne over i en omsorgsbolig.

Fosterforeldrene ønsket å pleie henne selv.

Nå er saken flyttet over til Nordstrand bydel.

De ser annerledes på saken, og fosterforeldrene fortalte på Dagsrevyen hvordan de gråt av glede da fikk beskjeden.

Heldigvis.

Et katolsk problem?

Jarle Kallestad stiller i Vårt Land lørdag 10.4 det viktige spørsmålet om overgrep mot barn er et katolsk problem.

Ikke uventet er svaret nei.

I Norge ble det i Norge anmeldt 669 anmeldelser på "seksual-kriminalitet" mot barn under ni år. Hvis tallet utvides med aldresgruppen 10-19 blir tallet 2 200.

Studier fra USA viser at inntil 85 % av overgrepene finner sted hjemme eller i nabolaget. Og undersøkelsene tyder ikke på at prester er overrepresentert.

I følge Thomas Plante har rundt fire prosent av det katolske presteskapet i USA de siste 50 årene hatt "seksuelle erfaringer med mindreårige" mens åtte prosent av den samlede mannlige befolkningen har hatt det samme.

Plante peker også på flere andre interessante poenger, blant annet at 79 % av overgriperne selv har blitt utsatt for overgrep som barn.

Nå kan det selvsagt være store mørketall her, og det kan være vanskeligere å stå frem med og fortelle om overgrep begått av prester og biskoper. Og fire prosent er også svært ille.

Men Kallestad peker også på at så mange som 6000 amerikanske idrettsledere er dømt for seksuelt misbruk av mindreårige.

Og professor Charol Shakeshaft, utreder for det amerikanske utdanningsdepartemenet, offentliggjorde på 90-tallet en under-søkelse blant 225 lærere som hadde tilstått seksuelle overgrep.

Ingen av lærerne var innrapportert til myndighetene og bare én prosent hadde mistet retten til å undervise. Shakeshaft mener at problemet i skolen er stort og at så mange som fem prosent av lærerne misbruker barna seksuelt.

Hvorfor er det viktig å påpeke dette?

For å rettferdiggjøre den katolske kirken?

Nei. Overgrep fra kirkens menn er svært alvorlig, og kan som Sigrun tar opp i sin blogg føre til at gudsbildet blir ødelagt.

Men fokuset på kirken og diskusjonen om sølibatet tilslører de store problemene. Som er at barn verden over blir utsatt over overgrep seksuelt og fysisk fra voksne mennesker som de har eller burde hatt tillit til.

Og det fører til at vi blir mer opptatt med å diskutere kirken enn å hjelpe ofrene.

Og den katolske kirken rydder faktisk opp når overgrep blir meldt. Og prester må forlate embedet selv om sakene juridisk sett er foreldet.

En trist dag

Når den (tidligere) katolske kirkens overhode i Norge har innrømmet overgrep overfor en altergutt kan det ikke bli annet enn store overskrifter.

At han som skal være kirkens biskop - hyrde - har gjort dette er utrolig trist. Å være hyrde betyr å ha omsorg. Jesus selv forteller en lignelse om den gode hyrden. Han leter etter den som er savnet. Han har omsorg for den svake. Han begår IKKE overgrep.

Skulle saken vært meldt til politet?

Kirken sier at de har vært i en sjelesorgsituasjon og at de har taushetsplikt.

Ja. Men de burde sagt: Vi har selvsagt taushetsplikt. Men: her kan flere enn deg være rammet. Vi har et ansvar overfor disse. Vi må be deg om å få lov til å gå til politiet.

Hvem skal avgjøre om en sak er foreldet?

Jeg mener at det er påtalemyndigheten og ikke juridiske rådgivere som kirken har brukt.

Hvorfor skjer dette?

Jeg vet ikke. Men registrerer at Langfeldt mener at det er en større andel av homofile blant katolske prester enn ellers. Og at de må få støtte til å erkjenne sin legning og vite at de er et menneske med verdi uansett.

I have a dream

På påskedag går også tankene til Martin Luther King jr som ble skutt og drept på denne dagen for 42 år siden.

I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin, but by the content of their character.

Som den gyldne sol frembryter...

La Resurrection, Piero della Francesca. Museo Civico, Sansepolcro (ca 1460)

Som den gylne sol frembryter
Gjennom den kullsorte sky
Og sin stråleglans utskyter,
Så at natt og mulm må fly,
Så min Jesus av sin grav
Og det dype dødens hav
Oppstod ærefull av døde
Imot påskemorgenrøde.
(Kingo, 1689)

Og ja, jeg har vært i Sansepolcro.

Ikke til å tro

Etter de siste dagers hendelser i jernbanetrafikken har Kleppa kalt inn Jernbaneverket til nok et krisemøte første arbeidsdag etter påske.

"Dette er ikke til å tro. Her kommer den ene hendelsen etter den andre som ikke skal skje".

Det må snart bare være Kleppa som synes dette er utrolig.

Vi andre har for lengst gitt opp norsk jernbane.

Hvis årsaken er utslitte sviller som sårt trenger reparasjon (slik det spekuleres i idag), bør all togtrafikk i Norge på slike sviller stanse eller gå i 20 km/t.

Denne gangen var vi heldige, ingen liv gikk tapt.

Og hvem er mest ansvarlig for rotet, samferdselsmyndigheter gjennom 40 år eller Jernbaneverket?

Stabat Mater Dolorosa

Under korset dypt nedbøyet
stod med bitter gråt i øyet
Herrens moder ren og skjær.
hun led dødens kval og smerte,
akk, for hendes moderhjerte
stukket var av sorgens sverd.

Hvem kan uten tårefloder
minnes Jesu fromme moder
i så stor en hjertenød?
Hvem kan, uten selv å lide,
se Guds Moders tunge kvide
over sønnens bitre død?

Moder, kjærlighetens kilde,
å, hvor gjerne jeg dog ville
dele smertens kval med deg.
La din ild mitt hjerte tenne,
la for Kristus kun det brenne,
så han kjennes kan ved meg.

Preg, o moder, i mitt hjerte
uutslettelig hans smerte,
alt, hva han på korset led,
han, din milde sønn, som ville
for min frelse lide ille,
som for meg med døden stred.

Reneste blant alle kvinner,
vær meg nådig, så jeg finner
vei til tåren lett og fritt.
Og når dødens flammeluer
meg på dommedagen truer,
tal min sak, Maria god.

Teksten slik vi kjenner den, er tillagt fransiskanermunken Jacopone da Todi (1236—1306). Morgenbladet trykket i sitt påskenummer en fornorsket og forkortet utgave av Halfdan Kejsers danske oversettelse fra 1951. Bernt Støylens oversettelse i Norsk Salmebok er mer preget av protestantisk teologi og henvender seg ikke direkte til Maria.

Tilbake til damptog?

Den 24.3 løsnet seksten godsvogner, og tre mennesker på Sjursøya ble drept.

Den 29.3 var det full stans på hele togtrafikken i hele Norge etter en feil med strømtilførselen til en server i Jernbaneverkets kommunikasjonssystem.

Den 30.3 løsnet et togsett med fire voger fra det andre togsettet ved Hamar stasjon. Denne gangen var det et persontog, men ingen ble heldigvis skadet.

I kveld er det full stopp på Hovedbanen etter en avsporing ved Gamlebyen.

Bård Vegard Solhjell spurte den 30.3 på Twitter om det hvilte en forvbannelse over norsk jernbane.

Man kan sannelig lure.

Men det kan kanskje hjelpe med litt prioritering. Og gjerne kraftigere og mer ambisiøst enn Nasjonal Transportplan.

Per Kleppe tar i Dagsavisen i dag til orde for et samarbeide med private aktører. Men det er kanskje litt flaut å innrømme at det kunne være lurt.

Noen mener at på den tiden da man fyrte med kull så var togene i rute. Det er mulig. Da hadde man en fyrbøter på hvert tog. Og stasjonsmestere på alle stasjoner med ansvar for kryssing av tog. Dette har vi effektivisert oss vekk fra.

Billigere ja, men mer effektivt?