Etter de siste dagers hendelser i jernbanetrafikken har Kleppa kalt inn Jernbaneverket til nok et krisemøte første arbeidsdag etter påske.
"Dette er ikke til å tro. Her kommer den ene hendelsen etter den andre som ikke skal skje".
Det må snart bare være Kleppa som synes dette er utrolig.
Vi andre har for lengst gitt opp norsk jernbane.
Hvis årsaken er utslitte sviller som sårt trenger reparasjon (slik det spekuleres i idag), bør all togtrafikk i Norge på slike sviller stanse eller gå i 20 km/t.
Denne gangen var vi heldige, ingen liv gikk tapt.
Og hvem er mest ansvarlig for rotet, samferdselsmyndigheter gjennom 40 år eller Jernbaneverket?
Viser innlegg med etiketten politikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten politikk. Vis alle innlegg
lørdag 3. april 2010
torsdag 1. april 2010
Tilbake til damptog?
Den 24.3 løsnet seksten godsvogner, og tre mennesker på Sjursøya ble drept.Den 29.3 var det full stans på hele togtrafikken i hele Norge etter en feil med strømtilførselen til en server i Jernbaneverkets kommunikasjonssystem.
Den 30.3 løsnet et togsett med fire voger fra det andre togsettet ved Hamar stasjon. Denne gangen var det et persontog, men ingen ble heldigvis skadet.
I kveld er det full stopp på Hovedbanen etter en avsporing ved Gamlebyen.
Bård Vegard Solhjell spurte den 30.3 på Twitter om det hvilte en forvbannelse over norsk jernbane.
Man kan sannelig lure.
Men det kan kanskje hjelpe med litt prioritering. Og gjerne kraftigere og mer ambisiøst enn Nasjonal Transportplan.
Per Kleppe tar i Dagsavisen i dag til orde for et samarbeide med private aktører. Men det er kanskje litt flaut å innrømme at det kunne være lurt.
Noen mener at på den tiden da man fyrte med kull så var togene i rute. Det er mulig. Da hadde man en fyrbøter på hvert tog. Og stasjonsmestere på alle stasjoner med ansvar for kryssing av tog. Dette har vi effektivisert oss vekk fra.
Billigere ja, men mer effektivt?
torsdag 11. mars 2010
Å spare seg til fant
Rådgivende Ingeniørers Forening har levert en knusende rapport om norsk infrastruktur
Kommunale bygg får karakteren 3. Det er store oppgraderings-behov, spesielt på VVS og klimaskjerming.
Helsebygg får karakteren 2. Nye krav til tekniske standarder setter store krav til investeringer, og det er et stort vedlikeholds-etterslep. Spesielt pekes det på at dette blir bekymringsfullt i lys av befolkningsveksten.
Jernbane får ikke uventet karakteren 2. Anleggene er i så dårlig forfatning at de kan bryte sammen. Det er et enomt vedlikeholdsetterslep, og en fornyingsgrad på 1 % av nettet årlig i løpet av 90-tallet. Det vil ta minst 20-30 år før målsettinger knyttet til tog rundt storbyer og godstransport er på plass.
Lufthavner får en 4-er. Her er det gode banesystemer og få forsinkelser. Det er endel eldre og lite tilpassede bygg, men Avinor har gode prognoser og fokus på sikkerhet.
Riks- og fylkesveier får en svak 3-er. Det er et stort behov for velikehold og veiene tilfredsstiller ikke dagens standarder.
Kommunale veier får karakteren 3. 30 % av veinettet har et snarlig behov for vedlikehold eller utskiftninger, og vedlikehold blir ofte en salderingspost i kommunebudsjettene.
Vannforsyningsanlegg får en 3-er. Det norske vannledningsnettet lekker 30 % av vannet, og her er vi en versting i Europa. Det vil ta over 50 år før før den delen av nettet som bør oppgraderes er oppgradert.
Avløpsanlegg får karakteren 2. Avløpsnettet er gammelt og det er behov for store utskiftninger. Kun 18 % er tilknyttet miljøvennlige renseanlegg mot 80 % i andre land.
Avfall får en 4-er. Det pekes på noen mangler i transport og miljøhensyn ved deponier. Et usikkerhetsmoment her er rekruttering til bransjen.
Energiproduksjon får en 4-er. Her er det god standard og planer for oppgradering., men lite produksjon av vindkraft.
Energidistribusjon får også en 4-er. Elektrisitetsnettet har i hovedsak god standard, men det pekes på en lav fornyelsestakt og usikkerhet rundt planlagte nye strømnett.
Store prosjekter må løftes ut av politikken sier Stein Aasbø i Dagbladet i dag. Politikernes tidshorisont er for kort, de har ikke politisk råd til å tenke helhetlig og langsiktig.
Men har vi råd til at de lar være?
Kommunale bygg får karakteren 3. Det er store oppgraderings-behov, spesielt på VVS og klimaskjerming.
Helsebygg får karakteren 2. Nye krav til tekniske standarder setter store krav til investeringer, og det er et stort vedlikeholds-etterslep. Spesielt pekes det på at dette blir bekymringsfullt i lys av befolkningsveksten.
Jernbane får ikke uventet karakteren 2. Anleggene er i så dårlig forfatning at de kan bryte sammen. Det er et enomt vedlikeholdsetterslep, og en fornyingsgrad på 1 % av nettet årlig i løpet av 90-tallet. Det vil ta minst 20-30 år før målsettinger knyttet til tog rundt storbyer og godstransport er på plass.
Lufthavner får en 4-er. Her er det gode banesystemer og få forsinkelser. Det er endel eldre og lite tilpassede bygg, men Avinor har gode prognoser og fokus på sikkerhet.
Riks- og fylkesveier får en svak 3-er. Det er et stort behov for velikehold og veiene tilfredsstiller ikke dagens standarder.
Kommunale veier får karakteren 3. 30 % av veinettet har et snarlig behov for vedlikehold eller utskiftninger, og vedlikehold blir ofte en salderingspost i kommunebudsjettene.
Vannforsyningsanlegg får en 3-er. Det norske vannledningsnettet lekker 30 % av vannet, og her er vi en versting i Europa. Det vil ta over 50 år før før den delen av nettet som bør oppgraderes er oppgradert.
Avløpsanlegg får karakteren 2. Avløpsnettet er gammelt og det er behov for store utskiftninger. Kun 18 % er tilknyttet miljøvennlige renseanlegg mot 80 % i andre land.
Avfall får en 4-er. Det pekes på noen mangler i transport og miljøhensyn ved deponier. Et usikkerhetsmoment her er rekruttering til bransjen.
Energiproduksjon får en 4-er. Her er det god standard og planer for oppgradering., men lite produksjon av vindkraft.
Energidistribusjon får også en 4-er. Elektrisitetsnettet har i hovedsak god standard, men det pekes på en lav fornyelsestakt og usikkerhet rundt planlagte nye strømnett.
Store prosjekter må løftes ut av politikken sier Stein Aasbø i Dagbladet i dag. Politikernes tidshorisont er for kort, de har ikke politisk råd til å tenke helhetlig og langsiktig.
Men har vi råd til at de lar være?
onsdag 10. mars 2010
Sviket mot Groruddalen
Tom Egeland, som er vokst opp på Kalbakken, har blogget så fint om Groruddalen.
Det som er viktig for Groruddalen er å få "politikere og byråkrater, myndigheter og byplanleggere", (som) "forstår denne pulserende, levende, glade og særegne dalen. Og at de respekterer og støtter oss", sier han.
Det er en sorgens dag når en del av Oslo med en befolkning på størrelse med Stavanger får lagt ned sitt eneste sykehus.
Og en skam for politikere, byråkrater, myndigheter og byplanleggere.
(Bildet er fra Grorud senter, sannsynligvis våren 1968 Denne bloggens forfatter til venstre i kledelig lue).
torsdag 26. november 2009
Sleipner
Det er i dag 10 år siden Sleipner gikk på Store Bloksen. Skjæret var ikke merket.16 mennesker mistet livet.
NRK Hordaland melder at det fortsatt mangler varsellys langs kysten.
Kystverket forsikrer at over 80 % av budsjettet skal brukes på merking de neste 3 årene.
Nå er det ikke oppgitt hvor stort budsjett Kystverket har. Det er mulig dette er enormt stort og at det derfor blir merket i stor stil langs kysten.
Det er også mulig at det vil ta lang tid før norske hurtigbåter kan reise trygt langs Norges kyst.
Det er også mulig at det vil ta lang tid før norske hurtigbåter kan reise trygt langs Norges kyst.
Å satse på sikkerhet og infrastruktur burde være en selvfølge for et land med så mye ressurser som vi har.
Og vi kunne kanskje startet satsingen før.
søndag 11. oktober 2009
Regjeringskabalen
Jeg har tittet inn i glasskulen og tippet regjeringskabalen.
Jeg tror at SV må gi fra seg ett statsråd. Til gjengjeld får de beholde Kunnskapsdepartementet. Fornyingsdepartementet legges ned. Arbeiderpartiet tar Forskning og høyere utdanning, mens SV får Kultur.
Dette gjør at SV kan profilere seg på kjernesakene skole, kultur, miljø og utvikling.
Sp får Kommunal, Landbruk, Olje og Samferdsel.
Dette gir ti statsråder til Ap, fire til SV og fire til Sp.
Statsminister: Jens Stoltenberg (Ap)
Arbeid og inkludering: Libe Rieber-Mohn (Ap)
Barn og likestilling: Anniken Huitfeld (Ap)
Finans: Kristin Halvorsen (SV)
Fiskeri og kyst: Ingalill Olsen (Ap)
Fornying og administrasjon: Legges ned
Forskning og høyere utdanning: Trond Giske (Ap)
Forsvar: Anne-Grete Strøm Eriksen (Ap)
Helse og omsorg: Grete Faremo (Ap)
Justis: Knut Storberget (Ap)
Kommunal og regional: Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)
Kultur: ?? (SV)
Kunnskap: Bård Vegar Solhjell (SV)
Landbruk og mat: Lars Peder Brekk (Sp)
Miljø og utvikling: Erik Solheim (SV)
Næring og handel: Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap)
Olje og Energi: Marit Arnstad (Sp)
Samferdsel: Liv Signe Navarsete (Sp)
Utenriks: Jonas Gahr Støre (Ap)
Jeg tror at SV må gi fra seg ett statsråd. Til gjengjeld får de beholde Kunnskapsdepartementet. Fornyingsdepartementet legges ned. Arbeiderpartiet tar Forskning og høyere utdanning, mens SV får Kultur.
Dette gjør at SV kan profilere seg på kjernesakene skole, kultur, miljø og utvikling.
Sp får Kommunal, Landbruk, Olje og Samferdsel.
Dette gir ti statsråder til Ap, fire til SV og fire til Sp.
Statsminister: Jens Stoltenberg (Ap)
Arbeid og inkludering: Libe Rieber-Mohn (Ap)
Barn og likestilling: Anniken Huitfeld (Ap)
Finans: Kristin Halvorsen (SV)
Fiskeri og kyst: Ingalill Olsen (Ap)
Fornying og administrasjon: Legges ned
Forskning og høyere utdanning: Trond Giske (Ap)
Forsvar: Anne-Grete Strøm Eriksen (Ap)
Helse og omsorg: Grete Faremo (Ap)
Justis: Knut Storberget (Ap)
Kommunal og regional: Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)
Kultur: ?? (SV)
Kunnskap: Bård Vegar Solhjell (SV)
Landbruk og mat: Lars Peder Brekk (Sp)
Miljø og utvikling: Erik Solheim (SV)
Næring og handel: Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap)
Olje og Energi: Marit Arnstad (Sp)
Samferdsel: Liv Signe Navarsete (Sp)
Utenriks: Jonas Gahr Støre (Ap)
tirsdag 22. september 2009
Svar på en utfordring
Bård Vegar Solhjell (@bardvegar) skal delta i Soria Moria 2 forhandlinger og inviterte i dag sine Twitter-venner til å legge igjen kommentarer på bloggen hans om hva vi ønsket at SV skulle prioritere i forhandlingene.
Det er viktig å delta i den politiske debatten selv om valget er over - og jeg valgte to temaer som jeg mener at SV bør kunne stå inne for (selv om jeg med skam å melde ikke har lest programmet).
For det første forventer jeg en kraftig satsning på forskning og høyere utdanning.
Basisbevilgningene ble beskåret med det såkalte "hvileskjæret", og selv om de har økt noe under Tora Aasland er fortsatt ikke lønnskompensasjonen dekket opp (spesielt økte pensjonsutgifter). Og vi har fortsatt en defensiv holdning til å satse på forskning, ref Forskningsmeldingen som ble lagt frem i år.
Norge trenger et næringsliv som ikke er basert på en oljeøkonomi, og med evne til omstilling. Ikke minst står vi overfor store utfordringer i forhold til miljøteknologi og satsning på forskning for å produsere mat til verdens økende befolkning. Pandemi-frykten det siste året bør også være en påminnelse til oss om viktigheten av å satse på forskning innen legevitenskap og medisin.
For det andre forventer jeg en kraftig satsning på kollektivtrafikk, ikke minst i form av en forsert jernbanesatsning!
Vi trenger tog hvert tiende minutt inn til de store byene i Norge, slik at folk ikke står og stamper i bilkø og slipper ut eksos. Og vi må ruste opp materiellet kraftig slik at vi slipper å slite med kjøreledninger, signalanlegg, defekt materiell og "manglende dørkontroll". I de store byene må vi ha pålitelig trikk- og bussforbindelser på tvers. Mellom de store byene trenger vi bedre ekspressbussforbindelser der det er mest optimalt.
Dette er god miljøpolitikk!
SV: hva sier dere? Er dette viktigere enn SFO?
Det er viktig å delta i den politiske debatten selv om valget er over - og jeg valgte to temaer som jeg mener at SV bør kunne stå inne for (selv om jeg med skam å melde ikke har lest programmet).
For det første forventer jeg en kraftig satsning på forskning og høyere utdanning.
Basisbevilgningene ble beskåret med det såkalte "hvileskjæret", og selv om de har økt noe under Tora Aasland er fortsatt ikke lønnskompensasjonen dekket opp (spesielt økte pensjonsutgifter). Og vi har fortsatt en defensiv holdning til å satse på forskning, ref Forskningsmeldingen som ble lagt frem i år.
Norge trenger et næringsliv som ikke er basert på en oljeøkonomi, og med evne til omstilling. Ikke minst står vi overfor store utfordringer i forhold til miljøteknologi og satsning på forskning for å produsere mat til verdens økende befolkning. Pandemi-frykten det siste året bør også være en påminnelse til oss om viktigheten av å satse på forskning innen legevitenskap og medisin.
For det andre forventer jeg en kraftig satsning på kollektivtrafikk, ikke minst i form av en forsert jernbanesatsning!
Vi trenger tog hvert tiende minutt inn til de store byene i Norge, slik at folk ikke står og stamper i bilkø og slipper ut eksos. Og vi må ruste opp materiellet kraftig slik at vi slipper å slite med kjøreledninger, signalanlegg, defekt materiell og "manglende dørkontroll". I de store byene må vi ha pålitelig trikk- og bussforbindelser på tvers. Mellom de store byene trenger vi bedre ekspressbussforbindelser der det er mest optimalt.
Dette er god miljøpolitikk!
SV: hva sier dere? Er dette viktigere enn SFO?
mandag 21. september 2009
Illusjonen om valgfrihet
Saken er ikke helt ny, jeg leste om den forrige helg, men det aner meg at den fortsatt er aktuell.
Det gjelder Hanne Østby (18), multifunksjonshemmet, sterkt hjerneskadet og med ukontrollerbar epilepsi. Førstegangsvelger Hanne, som har fått valgkort, men som ikke aner at det er valg i Norge. Av spesialister er hennes psykologiske funksjonsalder beregnet til å være på under ett år.
Hanne har bodd hos sin fosterfamilie siden hun var ett år. De har gitt Hanne et hjem og kjærlighet. Og de bygde en omsorgsbolig for henne og tre andre funksjonshemmede.
Men Hanne er blitt over 18 år og barnevernet og bydelen vil stikk i strid med fosterforeldre og biologisk far nå si opp plassen i omsorgsboligen og flytte henne til et sykehjem for unge.
Hanne er for bydelen en "søker", og hun har fått sin plass, bortsett fra at ingen har søkt om den.
Begrepet "valgfrihet", som er så populært hver gang det er valgkamp, er tydeligvis ikke så sentralt når det gjelder konkrete tilfeller - og enkeltskjebner. Da teller nok økonomien mest.
Hva de som har gitt henne omsorg i 17 år mener teller iallefall ikke noe.
Det gjelder Hanne Østby (18), multifunksjonshemmet, sterkt hjerneskadet og med ukontrollerbar epilepsi. Førstegangsvelger Hanne, som har fått valgkort, men som ikke aner at det er valg i Norge. Av spesialister er hennes psykologiske funksjonsalder beregnet til å være på under ett år.
Hanne har bodd hos sin fosterfamilie siden hun var ett år. De har gitt Hanne et hjem og kjærlighet. Og de bygde en omsorgsbolig for henne og tre andre funksjonshemmede.
Men Hanne er blitt over 18 år og barnevernet og bydelen vil stikk i strid med fosterforeldre og biologisk far nå si opp plassen i omsorgsboligen og flytte henne til et sykehjem for unge.
Hanne er for bydelen en "søker", og hun har fått sin plass, bortsett fra at ingen har søkt om den.
Begrepet "valgfrihet", som er så populært hver gang det er valgkamp, er tydeligvis ikke så sentralt når det gjelder konkrete tilfeller - og enkeltskjebner. Da teller nok økonomien mest.
Hva de som har gitt henne omsorg i 17 år mener teller iallefall ikke noe.
søndag 30. august 2009
Galt å lære norsk?
Jordan Daniel Groves fra New Zealand kom til Norge for tre år siden.
Han har jobbet ved flere restauranter og senest ved et storkjøkken i Oslo. Der ble han permittert rett før jul i fjor på grunn av mangel på oppdrag, etter å ha vært fast ansatt i trekvart år.
Etter gjentatte oppfordringer fra det offentlige Norge startet han med norskopplæring ved Rosenhof skole i Oslo. Dette er et tilbud han som fersk innvandrer plikter å si ja til, hvis han vil fortsette å bo her i landet.
Men da han ble arbeidsledig fikk han problemer med NAV.
Man kan nemlig ikke ta utdanning samtidig med at man får dagpenger.
En regel som synes fornuftig - det er ikke rimelig at noen skal finanisere stuidene sine med dagpenger mens andre tar opp studielån.
Men her er det snakk om å lære norsk for å kunne fungere i det norske samfunnet.
Og det er vel lov å bruke hodet NAV?
Nå tar Høyre og Venstre tak i saken. Bra.
Han har jobbet ved flere restauranter og senest ved et storkjøkken i Oslo. Der ble han permittert rett før jul i fjor på grunn av mangel på oppdrag, etter å ha vært fast ansatt i trekvart år.
Etter gjentatte oppfordringer fra det offentlige Norge startet han med norskopplæring ved Rosenhof skole i Oslo. Dette er et tilbud han som fersk innvandrer plikter å si ja til, hvis han vil fortsette å bo her i landet.
Men da han ble arbeidsledig fikk han problemer med NAV.
Man kan nemlig ikke ta utdanning samtidig med at man får dagpenger.
En regel som synes fornuftig - det er ikke rimelig at noen skal finanisere stuidene sine med dagpenger mens andre tar opp studielån.
Men her er det snakk om å lære norsk for å kunne fungere i det norske samfunnet.
Og det er vel lov å bruke hodet NAV?
Nå tar Høyre og Venstre tak i saken. Bra.
søndag 16. august 2009
Kirkeasyl
19 irakere som hadde søkt tilflukt i Brorsons kirke i København ble natt til torsdag hentet ut med makt av politiet.
Den lokale presten er rystet over hvor brutal aksjonen var, og mener "irakerne kunne have været arresteret på en langt fredeligere måde".
I gjeldende norske retningslinjer fra Justisdepartmentet heter det at: «Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet.»
Men FrP har varslet at de vil gjøre det dersom FrP kommer i regjering.
Skal Kirken kunne heve seg over gyldige utvisningsvedtak og beskytte mennesker som søker tilflukt i kirken?
Kirkeasylet hadde sin betydning i et samfunn uten et fungerende rettsapparat, og for mennesker uten støtte i mektige ætter. I et slikt samfunn hadde kirkeasylet en humaniserende effekt, og det var en viktig påminnelse om enkeltmenneskets rettigheter.
Men kirkeasylet har mistet sin betydning i et samfunn der alle får prøvd sin sak etter demokratisk fattede lover.
Kirken kan derfor ikke gi asyl når det foreligger et gyldig vedtak. Man kan heller ikke true seg til oppholdstillatelse i Norge ved bare å holde ut lenge nok. Kirken må derfor gi tydelige signaler om dette.
En menighet står overfor et vanskelig valg når noen banker på døren. Som medmennesker har vi likevel et ansvar for ikke å gi mennesker falske forhåpninger.
Når lov og rett er utviklet i en demokratisk rettsstat, kan kirken ikke overprøve dette.
Den lokale presten er rystet over hvor brutal aksjonen var, og mener "irakerne kunne have været arresteret på en langt fredeligere måde".
I gjeldende norske retningslinjer fra Justisdepartmentet heter det at: «Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet.»
Men FrP har varslet at de vil gjøre det dersom FrP kommer i regjering.
Skal Kirken kunne heve seg over gyldige utvisningsvedtak og beskytte mennesker som søker tilflukt i kirken?
Kirkeasylet hadde sin betydning i et samfunn uten et fungerende rettsapparat, og for mennesker uten støtte i mektige ætter. I et slikt samfunn hadde kirkeasylet en humaniserende effekt, og det var en viktig påminnelse om enkeltmenneskets rettigheter.
Men kirkeasylet har mistet sin betydning i et samfunn der alle får prøvd sin sak etter demokratisk fattede lover.
Kirken kan derfor ikke gi asyl når det foreligger et gyldig vedtak. Man kan heller ikke true seg til oppholdstillatelse i Norge ved bare å holde ut lenge nok. Kirken må derfor gi tydelige signaler om dette.
En menighet står overfor et vanskelig valg når noen banker på døren. Som medmennesker har vi likevel et ansvar for ikke å gi mennesker falske forhåpninger.
Når lov og rett er utviklet i en demokratisk rettsstat, kan kirken ikke overprøve dette.
onsdag 5. august 2009
Oljens ærfuglsang
Ola Storeng har en tankevekkende kommentar med tittelen Oljens svanesang i Aftenposten i dag.StatoilHydros oljeproduksjon faller. Norsk oljeproduksjon passerte toppen for flere år siden. «Skal vi opprettholde en langsiktig utvikling på norsk sokkel, er vi avhengig av tilgang på nye arealer», sa konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro da han la frem dårlige resultater i går.
Verdens oljeproduksjon vil ifølge IEA passere toppen allerede om 10 år, minst et tiår tidligere enn hva myndighetene i de fleste land har regnet med.
"One day we will run out of oil, it is not today or tomorrow, but one day we will run out of oil and we have to leave oil before oil leaves us, and we have to prepare ourselves for that day," Dr Birol said. "The earlier we start, the better, because all of our economic and social system is based on oil, so to change from that will take a lot of time and a lot of money and we should take this issue very seriously."
Interessant da å bla om til innlegget der Arild Skedsmo, klima- og energirådgiver i WWF-Norge Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge minner regjeringen på at det nå er på tide å satse på fornybar energi. Og der de ber regjeringen satse på storslegger som nettopp StatoilHydro og Statkraft.
StatoilHydro synes å møte problemene med tilgang til nye norske oljereserver og økt motstand mot oljefelt nær land med tung investering i fossile energikilder som tjæresand (kanskje opptil 102 milliarder). Dette uten at Regjeringen reagerte på generalforsamlingen i mai.
Samtidig har Statkraft bedt sin eier staten om styrket egenkapital for å investere 90 milliarder i morgendagens løsninger. "Hvis Statkrafts investeringsplaner realiseres frem mot 2020, kan vi forvente en dobling av selskapets produksjon av fornybar energi. Da vil altså Statkraft i inn- og utland kunne ha en like stor produksjon som energistormakten Norge har i dag".
Norsk vindkraftforening er heller ikke imponert over Regjeringengs rammevilkår for fornybar energi.
Det er vanskelig å skjønne miljøprioriteringene til den rødgrønne regjeringen.
Norge bør ha rikelig både med vind og bølgekraft. When will we leave oil?
torsdag 9. juli 2009
Tvangsmedisinering
Jeg forstår at det kan være en utfordring å sende ut asylsøkere som har fått det endelige avslaget på søknad om oppholdstillatelse i Norge. Mange er sikkert både sinte og redde.
Det går likevel ikke an å tvangsmedisinere dem med Nozinan og Stesolid.
Heldigvis har Storberget reagert på saken.
Det går likevel ikke an å tvangsmedisinere dem med Nozinan og Stesolid.
Heldigvis har Storberget reagert på saken.
torsdag 28. mai 2009
Til jobben i 200 km/t?
NSB tror nå at politikerene mener alvor når de sier at de vil satse på tog og kollektivtrafikk! I følge Vårt Land har NSB endret bestillingene på hvor raskt de nye togsettene kan kjøre fra 160 km/t til 200 km/t.Tillit er en prisverdig egenskap!
Som jeg tidligere har skrevet om i denne bloggen, er imidlertid noen av oss blitt noe forherdet i vår tillit gjennom år som pendlere.
Å komme meg til jobben i 200 km/t høres forlokkende ut. Men det viktigste er at toget faktisk går.
Det som slår meg er mangelen på beredskap og tiltak når noe svikter.
De fleste som bygger it-nett satser på redundante nett. Det vil si at det bygges alternative veier der trafikken kan rutes hvis noe skjer. I maskinrom settes servere opp med failover-løsninger. Når noe skjer, tar en annen maskin over.
Men når titusener mennesker skal fraktes til og fra jobb hver dag er det ingen beredskap eller alternative ruter. Får vi trøbbel med kjøreledninger, sporveksler eller signalanlegg, venter passasjerne forgjeves på Plan B.
I tillegg skriver Aftenposten at nesten halvparten av de mest trafikkerte strekningene rundt Oslo fortsatt vil ha enkeltspor om 10 år.
Det vil fortsatt være bare to spor gjennom Oslotunnelen om 10 år. Og gjennom regjeringens "storsatsning" på jernbane, vil andelen av Intercity-triangelet som har dobbeltspor øke fra 37 til hele 58 prosent!
Det kaller jeg grønn satsning!
Skolemat med Halvorsen
mandag 25. mai 2009
Kjempen Haakon Lie er død

Haakon Lie er død, 103 år gammel.
Han har vært uredd og stridbar i det han har stått for i over 80 år.
Jeg leste hans siste bok "Slik jeg ser det nå" med interesse rundt juletider, og fant en mann som fortsatt fulgte med på det aller, aller meste. Og som hadde meninger om det aller meste.
Boken "Slik jeg ser det" er en rystende innføring i de politiske korridorer. Noen søndagsskolegutt var nok ikke Haakon heller.
Jeg er spesielt glad for hans utrettelige kamp for atlantisk fellesskap og internasjonalt samarbeid.
På TV nå i kveld hører vi klipp der han snakker om dem som sitter "nederst ved bordet". Det er ord det er verdt å ta med seg.
lørdag 18. april 2009
En statsråd tar til tårene

30 år gamle Trond Petter Kolset fra Steinkjer ble fredag morgen drept av en selvmordsbomber syv kilometer vest for Mazar-e Sharif i Afghanistan.
Han kjørte i en upansret Landcruiser.
Nå skal jeg være forsiktig med å si at den unge kapteinen hadde vært i live i dag dersom de hadde kjørt i pansrede bilder. Men det er lov å undres.
Det er bare noen uker siden norske ungdomspolitikere møtte de norske styrkene i Afghanistan. På TV kunne vi se soldatene utfordre politikerne. En fortalte hvor tøft han syntes det var at norske styrker i farlige oppdrag ute hadde dårligere utstyr enn de som øvde hjemme.
Ungdomspolitikere fikk forhåpentligvis noe å tenke på.
Når vi også leser i Bergens Tiende at norske soldater klager over at noen kjøretøy er i ferd med å bryte sammen, blir jeg veldig betenkt.
Hvis vi skal sende unge mennesker ut i skarpe oppdrag må de iallefall ha det beste utstyret vi kan skaffe? Og ikke nesten utrangerte kjøretøy?
Tilfeldighetene ville det også slik at Kolset ble drept samme dag som forsvarsministeren skulle legge frem en ny plan for veteraner. Ambisjonen er at vi skal ta bedre vare på soldatene før, under og etter oppdrag. Ikke minst slik at ekssoldater skal slippe langvarige kamper i rettsapparatet.
Det skulle bare mangle.
Etiketter:
afghanistan,
anstendighet,
forsvaret,
politikk
søndag 5. april 2009
Ottersen - hvem?

Mens Norge lurer på hvor Kim i Himmelblå er, og nasjonen gjør seg klar til en ny tippeligasesong, har Norge ganske i det stille valgt nye ledere for to av de mest prestisjetunge akademiske institusjonene vi har her i landet.
Torsdag ble Ole Petter Ottersen valgt til rektor på UiO, med 65 % av stemmene, mens Grønmo ble gjenvalgt som rektor på UiB.
Bortsett fra kommentar i Aftenposten og Morgenbladet har det vært ganske så stille i media. Riktignok brukte NRK litt tid i Dagsnytt Atten til å intervjue de nye rektorene, og kandidatene har visstnok også sluppet til i Søndagsavisa NRK.
Men noen snakkis rundt lunsjbordene på norske arbeidsplasser har nok ikke disse valgene vært.
Jeg er redd folk flest er mer opptatt av hvem som blir stemt ut av realityserier enn hvem som blir stemt inn på UiO.
Ottersen er opptatt av å gjøre Universitetet mer synlig i samfunnet. Det alvorlige er sånn sett ikke om folk vet hvem som er rektor, men hvor uviktig og usynlig forskning og høyere utdanning synes å være i samfunnsdebatten.
Noen av oss lurer på hva vi skal leve av når oljen er slutt.
Kunne det kanskje være en idé å satse på teknologi og forskning?
søndag 29. mars 2009
Bevar Nasjonalgalleriet

Regjeringen har vedtatt å legge ned Nasjonalgalleriet til fordel for et nytt, stort fellesmuseum for klassisk kunst, samtidskunst, kunsthåndverk og design på Vestbanetomten.
Det betyr at den staselig, ærverdige gamle bygningen som huser Nasjonalgalleriet fraflyttes. Det blir slutt på å kunne beundre de gamle mestere i store saler med knirkende gulv.
Nå er jeg ikke motstander av moderne hensiktsmessige museer. Jeg synes for eksempel at man i Louvre-museet i Paris har funnet en god løsning med et moderne inngangsparti og besøkssenter.
Men jeg er betenkt over hvordan Giske kjører denne saken.
Han ønsker en internasjonal arkitektkonkurranse før påske. Og lytter ikke til protestene fra norske kunstnere.
Det stilles også spørsmål ved beregningene over hva det vil koste å pusse opp den gamle bygningen. Men nå er ikke prisen viktig lenger, museet skal uansett flyttes sier KD til Kulturnytt i NRK.
I tillegg reises det spørsmål ved den politiske håndteringen av saken. "Fordi flyttingen ikke har vært behandlet som egen sak av Stortinget, kan den bli stoppet etter valget til høsten", sier professor i statsvitenskap Tore Hansen. "Noen linjer i en budsjettinnstilling er ikke god nok forankring".
Saken er blitt en nok en prinsipp- og symbolsak for regjeringen.
Facebookgruppen har i skrivende stund 938 medlemmer. Join!
Det finnes også en nettaksjon Bevar Nasjonalgalleriet!
lørdag 21. mars 2009
Heldagsskolen

Hvis SV får det som de vil, kommer helgdagsskolen.
Solhjell vil ha en ny og utvidet skoledag, men mer tid til fysisk aktivitet, mer tid til viktige basisfag og mulig hjelp til leksehjelp. Elever fra første- til fjerdeklasse vil få utvidet skoledagen med rundt en time daglig. I tillegg vil kvaliteten på skolefritdsordningen rustes opp. Også ungdomsskolelevene vil få lengre skoledag.
Erfaringene med forsøksordning har vært vellykket.
Så her er det vel bare å gå i gang.
Jeg sitter likevel med noen spørsmål.
Som mor til to som har opplevd både Reform 97 og Kunnskapsløftet kjenner jeg en grunnleggende skepsis til alle nye skolereformer. I bunn og grunn kunne jeg tenke meg reformpause i skolen (iallefall når det gjelder læreplaner).
Det jeg mest av alt tror trengs i skolen nå, er tydelige voksne som bidrar til ro i klassene slik at elevene lærer mens de er på skolen. Det er lange dager på ungdomsskolen allerede. For mange starter læringen over leksebøkene hjemme. På skolen har det vært så mye bråk at de kommer hjem med hodepine.
Og så må det fortsatt være lov å ha barna sine hjemme dersom man ønsker det selv om vi har valgt å sende våre barn på SFO. Og selv om SV synes de har best av å gå på skolefritidsordningen.
tirsdag 17. mars 2009
For eller mot radikal islam?

Tonen mellom Jagland og Kolberg er litt mindre hjertelig enn i 1992 da Jagland ble partileder.
Arbeiderpartiet begynner nok å kjenne at Fremskrittspartiet puster dem i nakken. Det kan virke som om de har satt seg ned på Youngstorget og lagt en strategi. Ah, islam er stikkordet.
Nå er det bare det at Kolberg bommer litte grann. Jeg tror de som har strømmet til Fremskrittspartiet i vinter er opptatt av integreringspolitikken, ikke radikal islam.
Og jeg har vel aldri vært i tvil om at Arbeiderpartiet er mot ekstremistisk og voldelig islam, slik for eksempel Kari Vogt definerer det.
NRKs politiske kommentator Magnus Takvam var ganske klar i sin analyse på Politisk kvarter i dag tidlig. Arbeiderpartiet dras mellom to grupper: de som er bekymret over innvandring og manglende integrering, og en venstreside som er opptatt av det flerkulturellelle Norge.
Det skal bli spennende å se hvordan Arbeiderpartiet håndterer denne spenningen fremover. Jeg tror iallefall ikke at det var noen god prosess før Kolbergs utspill. I tillegg lurer jeg på hvordan vanlige norske muslimer oppfattet det.
Sannsynligvis håper Arbeiderpartiet på at noe skal dukke opp som gjør at valgkampen ikke handler om innvandring.
Abonner på:
Innlegg (Atom)


