Farvel 2009

Ved utgangen er året er det vanlig med en oppsummering, så også her.

2009 var året da jeg for alvor oppdaget sosiale medier.

Jeg gikk inn i året som en ganske aktiv Facebook-bruker men heller ikke mer.

Ved utgangen av året har jeg blogg, jeg er aktiv på Twitter og jeg har forsåvidt også en Linkedin-konto.

Hva har dette gitt meg?

Linkedin gir meg svært lite, bortsett fra et kontaktnettverk til tidligere kolleager. Å kalle det et sosialt medium er misbruk av ord.

Bloggen har til tider vært en kanal for utløp av sterke følelser, til tider et sted der jeg har lagt ut koselige eller fine videoer.

Jeg har skrevet mest om politiske eller samfunnsmessige spørsmål, gjerne knyttet til den elendige satsningen på investering i infrastruktur (spesielt jernbane) og fremtidsrettet miljøteknologi.

Det er jo alltid morsomt at noen leser det en skriver, men for meg har altså dette mest vært terapi. Og et sted der man kan øve seg på å formulere seg.

Jeg setter alltid pris på kommentarer, ikke minst når noen er uenig!

Så jeg kommer nok til å fortsette, iallefall av og til.

Og så setter jeg stor pris på å lese andres blogger, noe blogglisten min forhåpentligvis viser.

Twitter har vært en helt ny verden for meg.

Her har jeg møtt mennesker jeg aldri ville truffet ellers.

Jeg følger politikere fra de fleste partier, men min erfaring er at de som ikke er topppolitikere er de som bidrar mest i debatten (kanskje fordi de har mer tid).

Jeg følger mennesker som er aktivt troende, både kristne og muslimer. Og mennesker som definerer seg som ateister eller humanetikere. Min erfaring er at religionsdebatt på 140 tegn ikke er helt optimalt. Men morsomt og interessant likevel!

Jeg følger mennesker som er opptatt av katter, mat, musikk, bøker og film, noe som både er nyttig, morsomt og koselig.

Jeg følger journalister og mediefolk, og får et unikt innblikk i viktige samfunnsspørsmål.

Jeg bidrar selv av og til, men sitter også og lytter til kloke og morsomme mennesker.

Mest av alt føler jeg meg priviligert.

Godt nytt år!

Nyttårsstemning på Langhus

The Miracles of Jesus

BBC-serien The Miracles of Jesus på BBC Knowledge var et høydepunkt i julen.

Det var overraskende å se en serie som forsøker å forklare den dypere meningen med undrene og hva datidens mennesker tenkte om Jesus. Og ikke minst hvordan han forsto seg selv, med linjer tilbake til gammeltestamentlige hendelser.

Det er BBC's tidligere krigskorrespondent Omaar (født muslim) som står bak serien og han gjorde en imponerende jobb.

En fortellende Omaar vandrer rundt i dagens Israel mot en dramatisert bakgrunn som var god og troverdig, både fordi de involverte snakket arameisk og så ut som datidens jøder og fordi Jesus var både mild og voldsom.

Christmas Oriatorio

For unto us a child is born...

For unto us a Child is born,
unto us a Son is given,
and the government shall be upon His shoulder;
and his name shall be called Wonderful, Counsellor, the Mighty God,
the Everlasting Father, the Prince of Peace.
(Isaiah 9:6)

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom

Dette er den vakreste julesangen jeg vet.

Og den er sunget av en av en fantastisk sanger.

Ønsker en fredfull julehøytid til alle som leser denne bloggen.

Du grønne glitrende tre goddag

Da er treet pyntet.

Og selveste Chesterton har også funnet sin plass på treet sammen med Bobbyen vi kjøpte på Harrods i begynnelsen av desember.

Ellers har vi mange engler - og nei, dette er ikke sånne engler som Märtha tror på, det er ekte engler.

Og flagg - som symbol på den friheten vi er så heldige å få leve i.

Så nå kan julefreden senke seg.

Børretzen synger "Deilig er jorden"

Blir du provosert over Børretzens versjon av "Deilig av jorden" spør NRK på sine nettsider.

Børretzen har byttet ut første verset med dette selvskrevne verset:

Deilig er jorden vår sårbare vesle klode med himmel og hav, fjell og gress, fjør, folk, fugler og blomster. Deilig er den vesle tynnhudede jorda, som vi lever på og lever av og som skal leve videre til nye tider og nye slekter og nye barn. Deilig er jorden, som vi egentlig tenker lite på. Jorden blir også gammel og trett og er kanskje mer sårbar enn vi visste om. Jorden trenger også vår kjærlighet.

Mitt svar er nei, jeg blir ikke provosert.

Men jeg spør meg selv hvorfor han måtte fremføre den i en kirke?

Og jeg skjønner ikke hvorfor han utelot frasen "Prektig er Guds himmel", men beholdt frasen "Oss er en evig frelser født".

Og jeg synes ikke Børretzens versjon er bedre enn den opprinnelige. Slett ikke.

4. søndag i advent

Tenn lys !
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

Bach i advent

Midt i førjulsstresset vil jeg dele noen vakre toner fra en av Bachs adventskantater.

Enjoy!

Samferdselsprioriteringer

Statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartemenet oppfordrer oss til å følge danskenes eksempel og sykle til jobben.

Enig.

Men vi som har vært for eksempel i Købehavn har lagt merke til et par ting:

Byen er tilrettelagt for syklister med sykkeveier overalt. Og det er mindre is og snø i gatene.

Det er derfor lite realistisk at vi blir like flinke som danskene.

Men vi kan komme et stykke på vei.

Og Lahnstein kan begynne med å prioritere annerledes i neste budsjettrunde. Neste år bygges det imponerende 30 km sykkelvei i Norge.

Han kan samtidig se på tildelingen til kollektivtrafikk.

Underlig også å tenke på at den enkleste måten å komme nettopp til Købehavn på er fly. Hvorfor går det ikke høyhastighetstog fra Oslo til Købehavn? Med en reisetid på 4 timer ville man raskt utkonkurrert flyet.

Det hadde kanskje vært bra for klimaet også?

Gone with the Wind

I dag er det 70 år siden filmen "Gone with the Wind" hadde premiere i Atlanta, Georgia.

Mange tårer er felt ved Rhett Butlers avskjed: "Frankly my dear, I don't give a damn". Bortskjemte Scarlett visste ikke hva hun hadde før hun mistet det.

Det sorgløse livet på plantasjene og den amerikanske borgerkrigen har fengslet flere generasjoner.

Filmen kritiseres -med rette.

"The white women are elegant, their menfolk noble or at least dashing. And, in the background, the black slaves are mostly dutiful and content, clearly incapable of an independent existence." (Reynolds)

Den gir et tidsbilde, men kanskje mer av 1930-tallet enn av 1860-tallet.

Og den er iallefall en"kjolefilm".

Noe som ikke gjør den mindre severdig.

Healingenergi på UiO

Sist onsdag ble healeren Eric Pearl invitert til psykologisk institutt på UiO.

I halvannnen time fikk han forelse om "reconnective healing"- men instituttet hadde på forhånd nektet ham å heale. I tilfelle det ikke virket, og noen hadde blitt skuffet?

"Det er åpenhet og systematikk som kjennetegner en god forsker", sier professor Jon T. Monsen som er den som står bak invitasjonen til Pearl.

Jeg vil også legge til: etterprøvbare metoder, dokumentasjon og mulighet for å falsifisere teoriene.

Hvor finnes dette i healing?

Thereconnection.com tilbyr diverse stasj, blant annet pedanter, DVD-er og CD-er med titler som "Light & Information: Insights from the Channelings".

Boken "Reconnection" er oversatt til norsk med tittelen "Vekk din indre healer":

"Selv forklarer han fenomenet med de nye healingfrekvensene som nå i rasende tempo sprer seg i oss alle. Det jeg kaller Forbindelsen er ingen innbildning, sier Eric Pearl. Forbindelsen er prosessen som gjenforener oss med universet. Healingenergien ligger på et nytt frekvensområde, og de overføres via et spektrum av lys og informasjon som aldri før har vært tilgjengelig på jorden.

Glem krystaller, meditasjon og mantraer. Energien som gjenskaper din forbindelse til universet har du i deg, og den slipper ikke taket når du har aktivert den ved hjelp av bokens mange enkle og kraftfulle øvelser!"

At UiO åpner opp for dette er mer enn betenkelig.

3. søndag i advent

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Ingen Kardemommepresident

Ser at jeg onsdag på denne bloggen synes fredsprisen var pinlig.

Nå sitter jeg her, stolt og glad, etter at jeg har bivånet fredsprissermonien, og jeg trekker herved min uttalelse om pinlighet tilbake.

Det var tidlig å gi prisen. Men Obama har i dag vist at han er en verdig vinner.

Talen var fantastisk god og hadde en svært god balanse mellom realisme og idealisme.

Han tok tyren ved hornene og forklarte hvordan han som Commander in Chief kunne motta en fredspris.

På mange måter var det en forelesning både i politikk og filosofi.

Og det var et klart svar til dem som synes Kardemommeloven bør være grunnstenen i et samfunn.

"For make no mistake: evil does exist in the world. A non-violent movement could not have halted Hitler’s armies. Negotiations cannot convince al Qaeda’s leaders to lay down their arms. To say that force is sometimes necessary is not a call to cynicism – it is a recognition of history; the imperfections of man and the limits of reason".

Gratulerer Obama

Litt yngre, med mye nindre ansvar og med et budskap om håp trollbandt han et helt landsmøte.

Og også meg.

En amerikaner i Oslo

Det er ingen vanlig amerikansk turist som lander på Gardermoen i morgen. Her blir det lite tid til innkjøp av lusekofter, isbjørner og troll.

Obama har til og med avlyst lunsjen med kongeparet, noe folk flest i følge VG synes er uhøflig.

At han har avlyst Nobelkonserten synes visstnok folk flest er enda verre. Kanskje han har god smak?

Obama burde selvsagt latt seg hylle i dagesvis i Oslo.

Nå er jeg fortsatt veldig begeistret for mannen. At USA valgte en svart president er kanskje det beste som hendte på hele 00-tallet.

Men kanskje han burde få arbeidsro til å gjøre den jobben han er satt til å gjøre?

At det hele er litte granne pinlig begynner å demre for de fleste. Bortsett fra Jagland?

Dame Judi Dench

I dag fyller Dame Judi Dench 65 år.

Det var tankevekkende å se reklameplakater for musicalen Nine i London. Det var ingen bilder av henne, derimot var opptil flere unge pene damer avbildet.

Men altså ikke Dench.

Jeg har hatt glede av å se henne i utallelige filmer, som "A Room with a View", "Henry V", "Shakespeare with Love", "Pride and Prejudice" og ikke minst i rollen som M i flere James Bond-filmer.

Det er fantastisk gøy å se en godt voksen dame i slike karakterroller.

Gratulerer med dagen!

2. søndag i advent

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Dette er London

Minareter og trosfrihet

Frp's utenrikspolitiske talsmann drar fra tv-studio til tv-studio og får - ikke uventet - stor motbør for sitt utspill om å forby burkaer og minareter.

Og godt er det.

Religionsfrihet er en sentral del av vårt demokrati. Muslimer må selvsagt få bygge moskeer - med og uten tårn.

Vi kan heller ikke forby klesplagg i det offentlige rom generelt, selv om burkaer helt klart vanskeligjør kvinners deltakelse i yrkeslivet.

Situasjonen for religiøse minoriteter er svært vanskelig mange steder i verden. Det gjelder ikke minst for kristne i muslimske land, der det er dødsstraff for å konvertere og ikke lett å få bygge kirker og holde gudstjenester.

Men dette kan ikke være noen unnskyldning for at vi skal ta igjen med samme mynt.

Kampen for ytringsfrihet, trosfrihet og trykkefrihet er viktigere enn noen gang.

Vi mister enhver troverdighet hvis vi går inn på den veien Frp foreslår.

Jeg ønsker meg et samfunn der vi tåler krenkende ytringer mot religion men respekterer hverandre som mennesker. Et samfunn som bygger på klare verdier, og som lar mennesker med ulike livssyn få dyrke sin religion.

London Calling

Så er det tid for årets Londontur.

Det er alltid fascinerende å reise til hovedstaden i det gamle britiske imperiet.

Vi kommer nok til å bunkre opp litt tv-serier. Selv ser jeg feks etter de gamle BBC-seriene om Henrik VIII og Elizabeth 1.

Og så må vi kjempe oss frem i trengselen på Hamleys og Disney Shop for å kjøpe julegaver.

Og kanskje ta en matbit.

No, Sir, when a man is tired of London, he is tired of life; for there is in London all that life can afford."— Samuel Johnson

For 61 år siden...

I dag er det 61 år siden Donald Duck & Co kom ut for første gang i Norge.

Jeg husker spenningen hver uke, ikke minst fortsettelseshistoriene på seksti-tallet.

Vi satt i trappeoppgangen i blokken vår og "leste".

Jeg lekte spesielt mye med én gutt. (Og jeg tror til og med at vi avtalte å gifte oss). Vi hadde den ordningen at den av oss som var blitt lest først for forklarte historiene i Donald for den andre. Så så vi sammen på bildene.

Tusen takk Carl Barks.