Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg

fredag 31. juli 2009

Is Google killing general knowledge?

Is Google killing general knowledge, spør Intelligent Life-magasinet fra The Economist.

Samtidig som interessen for pub-quizzer er større enn noen gang, spør mange seg hvorfor man skal lære detaljer når alt finnes på nettet.

Hvorfor skal elever pugge navn på hovedstader i Sør-Amerika, når man ved tastetrykk kan google og få svaret?

Skal vi i stedet lære skolebarn å bruke et atlas?

Som det sies i artikkelen: Gir man en mann en fisk har han mat den dagen, lærer man ham å fiske har han mat resten av livet.

Det er en forlokkende tanke. Å lære å ta til seg kunnskap er viktigere enn å pugge byer i Belgia. Og sannsynligvis en riktig måte å tenke på i en tid da vi oversvømmes av informasjon.

Men samtidig:

Hvor lett er det å se helhet og sammenheng hvis man ikke har noen sentrale navn, steder og årstall som knagger for hukommelsen?

Og ikke minst, hvordan skal elevene vite hva de skal lete etter på Wikipedia og Google?

Utfordringen blir å motivere elevene til å lære nok detaljer - og finne resten på nettet.

Men hva er nok?

fredag 10. juli 2009

Legeattest mot innvandrerskoler

NRK meldte for noen dager siden om vestkantungdom som får legeattest for å slippe å gå på skoler med høy andel ikke-vestlige.

Utdanningsnytt.no melder om at kilder - som vil være anonyme - forteller at det typiske tilfellet er en elev som har kommet inn på ønsket programfag, men altså "feil" skole.

At man kan misbruke legers knappe tid til dette er utrolig.

At leger lar seg bruke til å skrive slike attester er enda mer utrolig.

Og trist.

lørdag 13. juni 2009

Lærere i harnisk over pc i skolen


Lærere ved Molde videregående skole er opprørt over fylket vil erstatte lærebøker med pc. Når lærebøker skal være gratis, må man enten benytte brukte lærebøker eller digitale læremidler, heter det i et rundskriv fra fylkets utdanningutvalg.

Lærerne mener at man tenker mer på økonomi enn elevenes beste, og at man burde ha lyttet til profesjonelle fagpersoner med pedagogisk utdanning.

For de svakeste elevene og for dem som har konsentrasjons-vansker vil det bli en altfor stor fristelse å ha pc-ene på hele tiden, mener lærerne. De peker også på at mange elever allerede tilbringer for mye tid foran pc-en.

Jeg er enig med dem i mye av det de sier.

At det er mer fristende for en 17-åring å gå på Facebook eller å logge seg på MSN enn å surfe på sider om språkhistorie er jeg ganske sikker på.

"Hvis jeg fikk velge, skulle PC-ene ut av klasserommet igjen, sier Joakim Bøe på Os gymnas", i en artikkel fra B.T. i januar 2008. Elevene forteller om PC-spill, chatting, Facebook og Nettby i undervisningstiden.

Men digitale læremidler er nok kommet for å bli. Så utfordringen er å finne ut hvordan disse skal brukes i skolen.

Sannsynligvis må man endre måten man underviser og lærer på.

Det finnes mange læringsressurser på nettet som lærerne kan benytte seg av, som kan gjøre undervisningen mer interaktiv og spennende.

Og selv om læremidlene finnes på nettet istedet for i en bok, må det være mulig å be elevene om å lukke pc'en.

Læreren er fortsatt den pedagogiske ressurspersonen i klassen og er den som har ansvaret for hvordan det undervises.

Og de digitale ressursene er fortsatt nettopp ressurser.

Det viktigste er at det læres.

søndag 7. juni 2009

Minoritetselever i norsk skole

OECD har gjort en undersøkelse som viser at minoritetselever gjør det svært dårlig i norsk skole, også når man tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå.

I rapporten, som skal legges frem på onsdag, pekes det også på at minoritetsbarn er underrepresentert i norske barnehager, og at de lærer seg dårlig norsk.

Kontantstøtten, dårlig barnhagedekning og høye egenandeler er momenter som gjør at så få av disse barna går i barnehage heter det visstnok i rapporten.

For dem som er opptatt av norsk skole kan ikke dette være særlig overraskende.

At mange barn kan dårlig norsk når de begynner på skolen burde være velkjent.

At det er store sosiale forskjeller, spesielt i Oslo, er heller ikke noe nytt.

Og at andelen minoritetselever er høy på mange skoler vet vi også.

Aftenposten skrev for eksempel i januar 2008 at veksten i minoritetselever øker kraftig på skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Forsker ved NOVA, Anders Bakken, uttale da at "den skjeve fordelingen av minoritetselevene er bekymringsfull.- Det uheldige er at endringene er knyttet opp til levekår. Vi kunne sortert etter foreldrenes utdannelse og fått akkurat det samme mønsteret, sier Bakken. Han peker på at sosial bakgrunn er en viktig variabel for elevenes prestasjoner. - I tillegg blir selvsagt språk og begrepsutvikling vanskeligere når få elever snakker godt norsk. I Oslo har vi rett og slett ingen enhetsskole"

Og Dagsavisen forteller om foreldre som velger å søke overflytting til "hvite" skoler for barna sine. Hersleb har ifølge artikkelen 94 % , Gran 93 % og Mortensrud 97 % minoritetsspråklige elever.

Danmark ser nå på muligheten av å spre elevene med makt, noe som bringer tankene til "bussingen" av svarte elever i USA.

Det er mulig det er en løsning på kort sikt.

Men på lang sikt må det gjøres noe med integreringspolitikken og de sosiale forskjellene.

fredag 15. mai 2009

Drop-out i videregående skole

A-Magasinet har en tankevekkende artikkel i dag om frafallet i videregående skole.

Hvert år slutter 10.000 ungdommer uten å ha fullført, og 5.000 stryker til eksamen eller de utsetter utdanningen så lenge at de mister retten til skoleplass. På landsbasis fullfører bare 2 av 3, på yrkesfaglig retning er det kun 40 % som fullfører på normert tid.

Ekspertene anslår at bare 3,5 prosent av elevene uten fullført videregående vil være i arbeid om 15 år.

Mange har problemer med teorifokuset, spesielt etter Reform 94.

Gudmund Hernes hadde kanskje en drøm om at ingen skulle bli stoppet på veien til høyere utdannelse. Men det er nødvendigvis ikke høyere utdannelse som er drømmen til de 10.000 som hvert år dropper ut. Mange ønsker bare å mekke bil eller snekre.

Og "de høvler ikke lenger i sløyden, de bare lærer hvordan det skal gjøres", oppsummerte en lærer da kunnskapsminister Solhjell besøkte Rykkin skole i 2007. "Forholdet mellom teori og praksis i skolen må bli bedre. Det er helt klart noe jeg vil se nærmere på", lovte Solhjell da.

For meg ser det ut som om lite har skjedd.

Men det har kommet mange rapporter som bekrefter det samme.

Forskere fra Norut Alta-Áltá og Høgskolen i Finnmark har for eksempel i fellesskap undersøkt hvorfor så mange velger å hoppe av videregående skole i Finnmark.

De forholdene som ser ut til å påvirke elevenes valg sterkest er foreldrebakgrunn, karakterene fra grunnskolen, og om de har fått innfridd førstevalget til videregående. De fleste som slutter forklarer dette med at de er skolelei eller mangler motivasjon.

Dette er ikke den første rapporten som konkluderer med at foreldrebakgrunn er viktig.

Men hvis sosiale bakgrunnsfaktorer er viktige, så blir jo tilbudet vi gir ungdommene i skolen desto viktigere.

Samtidig kjenner jeg at blir provosert når jeg i A-Magasinet leser om "Anne" (19) som har droppet ut av videregående to ganger.

Hun synes skolen er kjedelig og liker best shopping, festing og reising. "Anne" har foreldre med utdanning og ansvarsfulle jobber som ikke har presset henne til noen ting. Tvert i mot lar de henne bo hjemme og hun får 500 kroner i ukepenger. Hvis "Anne" skal ta videregående ønsker hun seg fri en dag i uken, for hun "er glad i det gode liv".

Det gode liv betyr forhåpentligvis mer enn shopping og reising. Det handler også om å ta ansvar for sine liv.

Men da må vi lage en skole som også gir teorisvake ungdommer muligheter til å få seg en utdannelse så de kan gjøre nettopp det.

fredag 10. april 2009

How did you learn in school today?


Sammen med Lørenskog er Eidsvoll på bunnen i forhold til PC-tetthet i Oslo og Akershus-skolene, med et snitt på fem elever per maskin. Samtidig er mange av PCene er gamle og utdaterte.

Det er jo veldig trist.

Men spørsmålet er vel også hva skolene bruker maskinene til?

Kommunal rapport lurer på om IT-satsningen i skolen er en suksess eller et pengesluk. Norge er på europatoppen i PC-tetthet i skolen. Prislappen er ukjent, men regjeringen satser videre, i trygg forvissning om at innsatsen gir flinkere elever.

"En skoleleder som fyller klasserommene med PCer uten å kreve at lærerne har digital kompetanse, får ikke uttelling for investeringen," sa Morten Søby fra Forsknings- og kompetanse-nettverk for IT i utdanning, (ITU) i 2006. Og påstanden har nok fortsatt gyldighet.

Digital kompetanse er verken "et fag eller en konkret kunnskap som kan defineres i et stringent pensum, men et redskap, et instrument som det blir nødvendig å kunne for å beherske et hvert annet fag", mente Morten Solli i Computerworld.

PCer brukes ofte til å finne informasjon (typisk via Wikipedia), eller til å lage Powerpoint-presentasjoner. Og det er et stykke frem til at IT brukes som en integrert del av et hvert fag.

Det finnes tips og hjelp der ute. Som en start kan lærere for eksempel ta i bruk digitale læringsressurser på utdanning.no.

Men da må fokuset vries over fra antall PCer til hva IT kan brukes til, hvordan IT kan brukes i læring og kompetanse både hos lærere og elever.

onsdag 25. mars 2009

Endelig noen som ser betydningen av blogger og Wikipedia

Endelig er det noen som har skjønt hvor viktig blogging og twitring er. Nå foreslås det at britiske barn skal lære om blogger, podcast og Wikipedia mens skolene kan velge om man vil undervise om andre verdenskrig og viktoriatiden.

Guardian skriver at man vil kreve at "Children to leave primary school familiar with blogging, podcasts, Wikipedia and Twitter as sources of information and forms of communication".

"Every child would learn two key periods of British history but it would be up to the school to decide which ones".

Engelske ungdommene vil iallefall kunne meddele seg via moderne media, og det er jo bra.

Man undres likevel over prioriteringen. Det er noe med almenndannelse som jeg ikke helt skjønner her.

Og noe med å ha "bakgrunn for egne meninger" om man sprer dem via blogging eller ei.

mandag 23. mars 2009

Ulike mennesker, de mulighetene SV liker


SV vil avvikle private friskoler. "Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen", heter det i SVs nye arbeidsprogram.

Forslaget er ikke akkurat blitt møtt med trampeklapp, og det er vel heller tvilsomt om AP og SP vil støtte det.

Nå tviler jeg på at det som ligger bak er frykt for Steinerskolen, som mange SV-folk (og også statsministeren) har gått på.

Det er vel heller religiøse skoler man vil til livs. Tidligere i vår gikk et flertall i bystyret mot etablering av muslimsk friskole i Oslo. Selv FrP stemte mot.

Foreldre har en gunnleggende rett til å velge hva slags opplæring deres barn skal få. Men dette har tydeligvis SV tenkt på å komme rundt på en eller annen måte. Kanskje slik Giske har tenkt å komme rundt domsavsigelsen i Strasbourg om politisk reklame.

Det ser ut som om at "Like muligheter for ulike mennesker" for SV sikres gjennom at noen (de like menneskene) vet hva de ulike menneskene trenger og hvilke meninger de skal ha.

lørdag 21. mars 2009

Heldagsskolen


Hvis SV får det som de vil, kommer helgdagsskolen.

Solhjell vil ha en ny og utvidet skoledag, men mer tid til fysisk aktivitet, mer tid til viktige basisfag og mulig hjelp til leksehjelp. Elever fra første- til fjerdeklasse vil få utvidet skoledagen med rundt en time daglig. I tillegg vil kvaliteten på skolefritdsordningen rustes opp. Også ungdomsskolelevene vil få lengre skoledag.

Erfaringene med forsøksordning har vært vellykket.

Så her er det vel bare å gå i gang.

Jeg sitter likevel med noen spørsmål.

Som mor til to som har opplevd både Reform 97 og Kunnskapsløftet kjenner jeg en grunnleggende skepsis til alle nye skolereformer. I bunn og grunn kunne jeg tenke meg reformpause i skolen (iallefall når det gjelder læreplaner).

Det jeg mest av alt tror trengs i skolen nå, er tydelige voksne som bidrar til ro i klassene slik at elevene lærer mens de er på skolen. Det er lange dager på ungdomsskolen allerede. For mange starter læringen over leksebøkene hjemme. På skolen har det vært så mye bråk at de kommer hjem med hodepine.

Og så må det fortsatt være lov å ha barna sine hjemme dersom man ønsker det selv om vi har valgt å sende våre barn på SFO. Og selv om SV synes de har best av å gå på skolefritidsordningen.

torsdag 5. mars 2009

Trivsel og læring - hand i hand


NRK kunne torsdag melde at elever som hadde et godt skolemiljø lærte mer enn de som har et dårlig læringsmiljø. I morgennyhetene kunne vi høre at dette kanskje kunne komme som en overraskelse på alle dem som enten la vekt på læring (høyresiden), eller på trivsel (venstresiden).

Hva var det så som ble lagt i begrepet trivsel? Det ble pekt på faktorer som fravær av mobbing, ro i klassen, tydelige regler og spilleregler i forhold til hvordan man skulle forholde seg til lærer og hverandre.

Nå er det noen av oss som aldri har sett noen motsetning mellom trivsel og læring. Jeg har for eksempel aldri trodd at mobbing og uro i klassen fremmet god læring.

Reportasjen bygde på en rapport fra Nifustep: "Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen". I presentasjonen av rapporten finner man støtte for NRK's vinkling: "Det at lærerne kan starte undervisningen med en gang uten å bruke tid på å få ro i klassen, det å ha mange elever som synes de har god arbeidsinnsats og at elevene trives med sine medelever har moderat positiv effekt på elevenes læring."

Men både i presentasjonen og selve rapporten pekes det på andre faktorer også: "Vi har også sett at bakgrunnsfaktorene spiller en svært viktig rolle for elevenes resultater. På alle trinn er effektene av sosial bakgrunn (foreldres utdanning, mors og fars arbeidsmarkedsstatus), av hvorvidt foreldrene er fra et ikke-vestlig land, av om foreldrene bor sammen eller ikke og av elevens kjønn sterke og signifikante, og har en mye mer konsistent effekt enn noen av skoleindikatorene.

Disse faktorene var det kanskje ikke like spennende å dra frem?

Uavhengig av hvilke faktorer som er mest tungtveiende håper jeg uansett at skolen legger vekt på ro og trivsel. Det kan umulig skade, heller ikke for elever med en vanskelig bakgrunn.