Vokterrådet stadfester Ahmadinejads valgseier

Ikke overraskende stadfester det mektige Vokterrådet at Ahmadinejad har vunnet valget i Iran.

Iranere i Norge har startet en Facebookgruppe og innbyr nå til å skrive under et opprop til Jens Stoltenberg om ikke å svikte iranerne.

Og mange tar til motmæle mot det som oppfattes som feighet fra Norges side. Vi er som regel snare til å fordømme brudd på menneskerettigheter.

Her er det mange av oss som undres over at vi ikke enda sterkere og tydeligere kritiserer et undertrykkende og teokratisk regime. Et regime som dreper de som proteserer og som henter sårede demonstranter ut fra sykehusene.

Les for eksempel dette sterke innlegget i Aftenposten.

R.I.P. Michael Jackson

Et pop-ikon har gått bort.

Jeg må innrømme at Michael Jackson ikke har vært den jeg har tenkt mest på de siste årene. Men når nyheten om at han hadde fått hjertestans nådde meg på Twitter i går, måtte jeg bare slå på CNN.

Ironisk nok så var det et kjendisnettsted TMZ.com som meldte dødsfallet først.

Og det var flere enn meg som lurte på hvor troverdig denne kilden var.

Men så var det altså sant likevel.

Det er mange tanker som farer gjennom hodet denne dagen.

Michael Jackson var et ekstraordinært talent, en utrolig god låtskriver og en en fantastisk danser.

Anklagene om pedofili er alvorlige, men han ble frikjent. Selv om noen av oss synes interessen for barn er ganske så tvilsom.

Trist er det også å observere hvordan han endret på utseendet sitt, sannsynligvis gjennom operasjoner og medisiner.

Gjennom dette sendte han et merkelig signal til svarte unge mennesker.

Når jeg ser videoer fra hans barndomstid i Jackson 5 slår det meg hvor sunn og normal han ser ut.

Men glemt blir du uansett aldri Michael.

Happy Anniversary Henry VIII

I dag er det 500 år siden Henrik VII ble kronet.

BBC lagde en flott TV-serien på 1970-tallet, men jeg husker kanskje best den fantastiske serien om hans datter Elizabeth I.

De siste dagene har jeg fulgt Henrik på Twitter der han blant annet forteller om bryllupet og forberedelsene til kroningen.

Hva er det som gjør at Henry VIII fascinerer 500 år senere?

Kanskj det er fordi vi ser et levende menneske, med sterke følelser og masse feil og mangler.

Et sant renesannsemenneske.

Og Dekodet forteller at Rick Wakeman satte opp "The Six Wifes of Henry Eight" på Hampton Court 1. og 2. mai.

Eia var vi der.

Kontakt med de døde

TV Norge-kanalen Kanal 5 starter nå et underholdningsprogram der man kan få kontakt med slektninger eller venner som er døde. Gro-Helen Tørum vil dra rundt i landet og besørge kontakt slik at folk kan få formidle det de har på hjertet, eller stille spørsmål.

Krisepsykolog Atle Dyregrov slakter programmet, blant annet i onsdagens Her og Nå.

Det interessante er forsåvidt ledelsen i TV Norge, som mener at vi skal se serien før vi fordømmer. De mener altså at vi IKKE kan være kritiske til et konsept på et prinsipielt grunnlag før vi har sett alle programmene

Det pekes på at serien nok ikke appellerer til dem som har mistet en slektning i høy alder, "mett av dage", men kanskje mere til dem som sitter igjen med verkende spørsmål etter å ha mistet en kjær.

Her blir TV Norge ganske så svar skyldig.

Etter det jeg skjønner skal objektene oppgi informasjon på forhånd, slik at det ikke engang er snakk om "cold reading".

Det er utrolig at TV Norge har gitt grønt lys for et konsept som så kynisk spiller på menneskers sorg og avmaktsfølelse overfor døden.

Happy Birthday Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi fyller 64 år i fengselet.

Dagen er markert ved at tilhengere har sendt opp duer med ballonger samtidig som de har sunget "Happy Birthday" utenfor partiets hovedkvarter.

Send henne en bursdagshilsen her.

Where is my vote?

Jeg vet ikke om valget i Iran var rettferdig, bare at Ahmadinejad vant stort i kjerneområdene til sin motstander. Og med en mye større margin enn ventet på forhånd.

Og vi ser at mange, noen sier hundretusener, demonstrerer i gatene. Til tross for at dette, Facebook, YouTube, SMS osv nå er forbudt.

Aftenposten bringer en sterk historie om arresterte fanger dekket av blod som føres opp en kjellertrapp.

Jeg er usikker på hva vi kan gjøre.

Press utenfra vil sannsynligvis bare forsterke følelsen av at "alle er mot oss".

Demokratisering må komme innenfra, men det er viktig at de som kjemper for mer frihet og demokrati vet at de ikke er glemt.

Iranere vi kjenner her i Norge har gitt litt opp. De sier at ingen ting nytter.

Men unge mennesker i Iran er sinte. De har fått nok av imamene og vil ha et regimeskifte. Håpet ligger kanskje i det Aftenposten peker på: en velutdannet middelklasse som har sittet stille - men som nå har funnet en grunn til å si fra at nok er nok.

Og som lurer på hvor stemmene deres er blitt av.

Kebabnorsk

Kebabnorsk sperrer for jobbmuligheter, skriver Dagsavisen.

Kebabnorsk er den "dialekten" (evt sosiolekten) som snakkes av ungdom med utenlandsk bakgrunn, spesielt på Oslos østkant. Norsk blandes med ord fra kurdisk, arabisk, pashto, persisk, urdu, punjabi og språk som tales på Balkan.

Noen av ungdommene er klar over at å bruke kebabnorsk sperrer for muligheter til å få innpass på arbeidsmarkedet.

"Det blir en dårlig vane som man etter hvert ikke klarer å legge fra seg", forteller Ali Ballo.

Men, noen mener tydeligvis at dette er en naturlig utvikling av det norske språket.

"Når befolkningsgrunnlaget blir så heterogent som for eksempel på Holmlia, er det helt usannsynlig at det ikke skal vokse fram nye varianter av norsk. Jeg mener det er veldig viktig å åpne for kebabnorsk", sier språkforsker Bente Ailin Svendsen.

"Det kan hende at noen arbeidsgivere setter pris på slik aksent, mens andre ikke gjør det. Det må man bare regne med i et fritt og demokratisk samfunn, sier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet.

For meg er dette et ganske så tragisk knefall for utviklingen, og jeg tror vi gjør innvandrerungdommen en bjørnetjeneste hvis vi oppmuntrer til å bruke kebabnorsk.

Og det virker som om ungdommene på Holmlia er mer i takt med utviklingen enn språkforskerne.

"Da jeg bare snakket kebabnorsk, opplevde jeg at det ble vanskelig å skrive norskstiler. Jeg måtte bruke ekstra tid på å formulere meg korrekt", forteller Ali.

Hvis vi ønsker at innvandrerungdom skal få muligheten til utdannelse og karriere, bør norske språkforskere legge sine politisk korrekte idealer på hyllen.

Star Trek Original Series remastered

Star Trek's Original Series fra 1960-tallet er kommet i en remastered utgave.

Original Series kom i tre sesonger, fra 1966-1969, og foregår i det 23 århundre.

Vi følger Kaptein James Tiberius Kirk og hans mannskap, ikke minst Science Officer Spock fra planeten Vulcan som er halvt Vulcan og halvt menneske.

I hver episode hører vi de fengslende ordene:

Space: the final frontier. These are the voyages of the starship Enterprise. Its five-year mission: to explore strange new worlds, to seek out new life and new civilizations; to boldly go where no man has gone before.

Serien var i utgangspunktet ikke noen stor hit, og var flere ganger i fare for å bli tatt av. Men på 1970-tallet ble den en kultserie og flere serier og filmer fulgte.

Serien var banebrytende på mange måter. "At a time when racial segregation was still firmly entrenched in many areas of the United States, Roddenberry envisaged a multi-racial and mixed-gender crew, based on his assumption that racial prejudice and sexism would not exist in the 23rd century". (Wikipedia).

Mange (inkludert meg selv) har ledd litt av uniformene de bruker og den kan nok virke litt gammeldags i dag.

Men nå har den altså kommet i en fantastisk remastered utgave. "All live-action footage was scanned in high definition from its first generation 35 mm film elements, while visual effects shots have been digitally reproduced...first generation "original camera negatives" were used for all live-action footage but not for external shots of the ship and planets, etc."

Bortsett fra de korte skjørtene på det kvinnelige mannskapet er det lett å glemme at dette er en 40 år gammel serie.

Og temaene Star Trek tar opp er evigunge. Mer om det et annet sted på denne bloggen.

Ahmadinejad vant valget?

Ahamadinejad vant valget og det er nå spent i gatene i Teheran der mange fortviler og raser over resultatet.

Aftenposten bringer i dag interessante beskrivelser av unge kvinners følelser i forkant av valgresultaet.

"Jeg er inderlig lei av alle reglene for hvordan vi skal leve", sier en kvinnelig tilskuer på et valgmøte. "Verst går det ut over oss kvinner. Slik blir det når myndighetene har bestemt at mennene skal dominere alle viktige deler av samfunnslivet".

"Du ser ut til å være klar til kaste hele skautet", spør Aftenposten en annen kvinne.

"Ja, vær sikker, det vil jeg gjerne. Jeg har ingen religiøs tro - jeg tror på naturen, på mennesket" svarer hun modig og fritttalende".

Nå har det iranske folket valgt Ahamadinejad. Jeg vet ikke hvor fritt og rettferdig valget har vært.

Midtøsten-forsker Selvik sier til Dagbladet at valget er overraskende, tatt i betraktning den store valgdeltakelsen. Denne burde i utgangspunktet ha favorisert motstanderen Mir Hossein Mousavi. Mousavi hevder flere av hans valgobservatører ble nektet adgang til valglokaler, og at tekstmeldingssystemet kampanjeapparatet hans brukte ble stengt. Mousavi hevder også at flere av områdene der han sto sterkest gikk tom for stemmesedler.

BBC melder også at Ahmadinejad vant stort i områder i "the heartland of Mr Mousavi".

Jeg skal være forsiktig med å beskylde Ahmadinejad for valgfusk.

Men dette lover ikke godt for menneskrettighetene i Iran.

Og det kan gå lang tid før de unge kvinnene Aftenposten møtte kan få gå på fotballkamp slik de ønsket.

Eller nekte mannen sin å ta en ny kone.

Anne Frank ville vært 80 år

I går ville Anne Frank ha fylt 80 år hvis hun hadde fått leve.

Ingen vet hva slags liv hun ville fått, og om hun ville blitt en berømt forfatter slik hun ville.

Jeg har gått rundt i leiligheten hun bodde i i Amsterdam og grått. Spesielt rørende var det å se fotgrafiene av filmstjerner.

Hun var en ung jente med håp og drømmer slik som mine egne jenter.

Du vil aldri bli glemt Anne Frank.

Lærere i harnisk over pc i skolen

Lærere ved Molde videregående skole er opprørt over fylket vil erstatte lærebøker med pc. Når lærebøker skal være gratis, må man enten benytte brukte lærebøker eller digitale læremidler, heter det i et rundskriv fra fylkets utdanningutvalg.

Lærerne mener at man tenker mer på økonomi enn elevenes beste, og at man burde ha lyttet til profesjonelle fagpersoner med pedagogisk utdanning.

For de svakeste elevene og for dem som har konsentrasjons-vansker vil det bli en altfor stor fristelse å ha pc-ene på hele tiden, mener lærerne. De peker også på at mange elever allerede tilbringer for mye tid foran pc-en.

Jeg er enig med dem i mye av det de sier.

At det er mer fristende for en 17-åring å gå på Facebook eller å logge seg på MSN enn å surfe på sider om språkhistorie er jeg ganske sikker på.

"Hvis jeg fikk velge, skulle PC-ene ut av klasserommet igjen, sier Joakim Bøe på Os gymnas", i en artikkel fra B.T. i januar 2008. Elevene forteller om PC-spill, chatting, Facebook og Nettby i undervisningstiden.

Men digitale læremidler er nok kommet for å bli. Så utfordringen er å finne ut hvordan disse skal brukes i skolen.

Sannsynligvis må man endre måten man underviser og lærer på.

Det finnes mange læringsressurser på nettet som lærerne kan benytte seg av, som kan gjøre undervisningen mer interaktiv og spennende.

Og selv om læremidlene finnes på nettet istedet for i en bok, må det være mulig å be elevene om å lukke pc'en.

Læreren er fortsatt den pedagogiske ressurspersonen i klassen og er den som har ansvaret for hvordan det undervises.

Og de digitale ressursene er fortsatt nettopp ressurser.

Det viktigste er at det læres.

Når noen "fikser til seg" rettigheter

Jørn Hurum ville ha copyright på fossilet Ida, og selge kosedyr, caps o.l.

Rettsinformatiker Olav Torvund slo kaldt vann i blodet på Hurum (hvis han da hadde tid til å lese Torvunds blogg...). "Man får opphavsrett til det man har skapt av kunsteriske og litterære verk. Uansett hvor vakker Jørn Hurum måtte mene at “Ida” er, så er det ikke et kunstverk, like lite som andre naturfenomener er kunstverk".

Men så kom det ikke noe copyright-søknad fra Hurum og miljøet på Naturhistorisk Museum.

Og så kom postordrefirmaet Internation Trade Service fra Farsund forskerne i forkjøpet.

Nå har de søkt om varemerkebeskyttelse for navnet Ida i kombinasjon med omrisset av fossilet.

Torvund påpeker at selv om dette firmaet skulle få rettigheter til varemerket Ida, så vil museet fortsette kunne selge produkter (blant annet kofferter, kammer og spaserstokker), med bilder av fossilet. Slik jeg kan tegne Ida og selge tegningene.

Jeg tror uansett at museet og Hurum står igjen som de moralske vinnerne i dette spillet, og at nordmenn flest har liten sans for at noen "fikser til seg" rettigheter på denne måten.

Postordrefirmaet var kanskje raskere med å sende søknaden, men æren for Ida den har forskermiljøet.

Jubileum: Wise Little Hen

9. juni 1934 dukket Donald Duck opp for første gang i filmen The Wise Little Hen, altså for 75 år siden!

Freia

Nå forteller en mann på TV meg at jeg skal glemme Freia og fokusere på at nå heter det Kraft Foods.

Freia lever visstnok videre som merkenavn på noen produkter, som Freia Melkesjokolade og Freia Bakepulver.

Men ellers så skal vi altså forholde oss til Kraft Foods med denne logoen:
Ha! Dere slår ikke Marabu-storken til Freia!

Tetris er 25 år

Tetris er 25 år og jeg fant denne fantastiske videoen på YouTube.



Enjoy!

Minoritetselever i norsk skole

OECD har gjort en undersøkelse som viser at minoritetselever gjør det svært dårlig i norsk skole, også når man tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå.

I rapporten, som skal legges frem på onsdag, pekes det også på at minoritetsbarn er underrepresentert i norske barnehager, og at de lærer seg dårlig norsk.

Kontantstøtten, dårlig barnhagedekning og høye egenandeler er momenter som gjør at så få av disse barna går i barnehage heter det visstnok i rapporten.

For dem som er opptatt av norsk skole kan ikke dette være særlig overraskende.

At mange barn kan dårlig norsk når de begynner på skolen burde være velkjent.

At det er store sosiale forskjeller, spesielt i Oslo, er heller ikke noe nytt.

Og at andelen minoritetselever er høy på mange skoler vet vi også.

Aftenposten skrev for eksempel i januar 2008 at veksten i minoritetselever øker kraftig på skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Forsker ved NOVA, Anders Bakken, uttale da at "den skjeve fordelingen av minoritetselevene er bekymringsfull.- Det uheldige er at endringene er knyttet opp til levekår. Vi kunne sortert etter foreldrenes utdannelse og fått akkurat det samme mønsteret, sier Bakken. Han peker på at sosial bakgrunn er en viktig variabel for elevenes prestasjoner. - I tillegg blir selvsagt språk og begrepsutvikling vanskeligere når få elever snakker godt norsk. I Oslo har vi rett og slett ingen enhetsskole"

Og Dagsavisen forteller om foreldre som velger å søke overflytting til "hvite" skoler for barna sine. Hersleb har ifølge artikkelen 94 % , Gran 93 % og Mortensrud 97 % minoritetsspråklige elever.

Danmark ser nå på muligheten av å spre elevene med makt, noe som bringer tankene til "bussingen" av svarte elever i USA.

Det er mulig det er en løsning på kort sikt.

Men på lang sikt må det gjøres noe med integreringspolitikken og de sosiale forskjellene.

Reagan om D-Day

Fikk lyst til å minne om Ronald Reagans tale ved 40-årsjubileet i 1984
...
We in America have learned bitter lessons from two World Wars: It is better to be here ready to protect the peace than to take blind shelter across the sea, rushing to respond only after freedom is lost. We've learned that isolationism never was and never will be an acceptable response to tyrannical governments with an expansionist intent.

But we try always to be prepared for peace; prepared to deter aggression; prepared to negotiate the reduction of arms; and, yes, prepared to reach out again in the spirit of reconciliation. In truth, there is no reconciliation we would welcome more than a reconciliation with the Soviet Union, so, together, we can lessen the risks of war, now and forever.
...

Ellers har U.S. Army masse bra stoff om D-dagen.

D-Day

Det er ikke hvilken som helst dag i dag. Det er D-Day.

For 65 år siden landet de allierte på strendene i Normandie, og her mistet ca 10.000 soldater livet.

Også noen nordmenn var med.

Men det største bidraget kom fra USA, Storbritannia og Canada.

Det er umulig å forstå de lidelsene disse unge menneskene gikk gjennom, men filmer som "The Longest Day", "Saving Private Ryan" og den fantastiske tv-serien "Band of Brothers" gir et slags inntrykk.

Jeg bøyer hodet i ærbødighet og sier: Tusen takk.

Grattis Sverige!

Det er Svenska flaggans dag, og Dagsavisen markerer dagen med å intervjue svenske unge mennesker som har tatt seg jobb i Oslo.

8,3 % av svenskene er arbeidsledige, og da er det forlokkende å dra over grensen hit til Norge. Her finner de mange jobber som nordmenn ikke vil ha.

"Når noen får jobb på 7-Eleven i Sverige, så sier folk "grattis". Når nordmenn får jobb på Rema 1000, er reaksjonen mer kresen: fant du ikke noe bedre" sier svenskene til Dagsvisen.

Med den arbeidsmoralen som disse svenskene viser hadde de egentlig fortjent å finne litt olje de også.

Grattis Sverige!

Tiananmen Square

For 20 år siden sendte regimet i Kina tanks og soldater mot studentene på Den himmelske freds plass.

Anne Lene Dale Sandsten fra Fafo har en artikkel i Dagsavisen hvor hun problematiserer de "nådeløse, selvrettferdige kommentarene her i Vesten".

"Det kan være flere tilnærminger til menneskerettigheter, reform og demokrati enn å gå på barrikadene for sivile og politiske rettigheter"... "Det er i alles interesser at Kina opprettholder en viss stabilitet".

Sikkert, Dale Sandsten.

Men jeg velger likevel å gå på barrikadene på denne dagen.

For 20 år siden var jeg student på trygge Blindern. Samtidig så jeg et regime som slaktet sine studenter med soldater og stridsvogner.

Det er ikke lett å glemme det Dale Sandsten.

Og det er ikke lett å vite hvordan dagens unge kinesere opplever 20-årsdagen.

De er utestengt fra Opera, Twitter, Blogger, Wordpress, Facebook, Flickr mm

Men vi husker.

Journalistikk med et menneskelig ansikt?

Et fly forsvinner plutselig og alt vi hittil har funnet er vrakrester.

Så viser det seg at det har vært nordmenn ombord, og nå fylles avisenes forsider av bilder og hjerteskjærende overskrifter.

Vi møter Alexander 11 år, som reiste alene.

Og en kvinne hadde snakket med sin kjære og hennes siste ord var "Jeg elsker deg".

Hvorfor denne voldsomme trangen til å omtale mennesker som er forulykket med fornavn? Hvorfor skal jeg vite innholdet i deres private telefonsamtaler? Trenger jeg å se bilder av mennesker jeg ikke kjenner? Trenger vi masse detaljer fra deres liv?

De som kjente dem har vel iallefall ikke behov for å se bildene på forsiden av løssalgsavisene?

(Og ja, jeg trenger ikke å kjøpe løssalgsaviser og jeg har heller ikke kjøpt dem)