Ingen Kardemommepresident

Ser at jeg onsdag på denne bloggen synes fredsprisen var pinlig.

Nå sitter jeg her, stolt og glad, etter at jeg har bivånet fredsprissermonien, og jeg trekker herved min uttalelse om pinlighet tilbake.

Det var tidlig å gi prisen. Men Obama har i dag vist at han er en verdig vinner.

Talen var fantastisk god og hadde en svært god balanse mellom realisme og idealisme.

Han tok tyren ved hornene og forklarte hvordan han som Commander in Chief kunne motta en fredspris.

På mange måter var det en forelesning både i politikk og filosofi.

Og det var et klart svar til dem som synes Kardemommeloven bør være grunnstenen i et samfunn.

"For make no mistake: evil does exist in the world. A non-violent movement could not have halted Hitler’s armies. Negotiations cannot convince al Qaeda’s leaders to lay down their arms. To say that force is sometimes necessary is not a call to cynicism – it is a recognition of history; the imperfections of man and the limits of reason".

Gratulerer Obama

Litt yngre, med mye nindre ansvar og med et budskap om håp trollbandt han et helt landsmøte.

Og også meg.

En amerikaner i Oslo

Det er ingen vanlig amerikansk turist som lander på Gardermoen i morgen. Her blir det lite tid til innkjøp av lusekofter, isbjørner og troll.

Obama har til og med avlyst lunsjen med kongeparet, noe folk flest i følge VG synes er uhøflig.

At han har avlyst Nobelkonserten synes visstnok folk flest er enda verre. Kanskje han har god smak?

Obama burde selvsagt latt seg hylle i dagesvis i Oslo.

Nå er jeg fortsatt veldig begeistret for mannen. At USA valgte en svart president er kanskje det beste som hendte på hele 00-tallet.

Men kanskje han burde få arbeidsro til å gjøre den jobben han er satt til å gjøre?

At det hele er litte granne pinlig begynner å demre for de fleste. Bortsett fra Jagland?