Et katolsk problem?

Jarle Kallestad stiller i Vårt Land lørdag 10.4 det viktige spørsmålet om overgrep mot barn er et katolsk problem.

Ikke uventet er svaret nei.

I Norge ble det i Norge anmeldt 669 anmeldelser på "seksual-kriminalitet" mot barn under ni år. Hvis tallet utvides med aldresgruppen 10-19 blir tallet 2 200.

Studier fra USA viser at inntil 85 % av overgrepene finner sted hjemme eller i nabolaget. Og undersøkelsene tyder ikke på at prester er overrepresentert.

I følge Thomas Plante har rundt fire prosent av det katolske presteskapet i USA de siste 50 årene hatt "seksuelle erfaringer med mindreårige" mens åtte prosent av den samlede mannlige befolkningen har hatt det samme.

Plante peker også på flere andre interessante poenger, blant annet at 79 % av overgriperne selv har blitt utsatt for overgrep som barn.

Nå kan det selvsagt være store mørketall her, og det kan være vanskeligere å stå frem med og fortelle om overgrep begått av prester og biskoper. Og fire prosent er også svært ille.

Men Kallestad peker også på at så mange som 6000 amerikanske idrettsledere er dømt for seksuelt misbruk av mindreårige.

Og professor Charol Shakeshaft, utreder for det amerikanske utdanningsdepartemenet, offentliggjorde på 90-tallet en under-søkelse blant 225 lærere som hadde tilstått seksuelle overgrep.

Ingen av lærerne var innrapportert til myndighetene og bare én prosent hadde mistet retten til å undervise. Shakeshaft mener at problemet i skolen er stort og at så mange som fem prosent av lærerne misbruker barna seksuelt.

Hvorfor er det viktig å påpeke dette?

For å rettferdiggjøre den katolske kirken?

Nei. Overgrep fra kirkens menn er svært alvorlig, og kan som Sigrun tar opp i sin blogg føre til at gudsbildet blir ødelagt.

Men fokuset på kirken og diskusjonen om sølibatet tilslører de store problemene. Som er at barn verden over blir utsatt over overgrep seksuelt og fysisk fra voksne mennesker som de har eller burde hatt tillit til.

Og det fører til at vi blir mer opptatt med å diskutere kirken enn å hjelpe ofrene.

Og den katolske kirken rydder faktisk opp når overgrep blir meldt. Og prester må forlate embedet selv om sakene juridisk sett er foreldet.

En trist dag

Når den (tidligere) katolske kirkens overhode i Norge har innrømmet overgrep overfor en altergutt kan det ikke bli annet enn store overskrifter.

At han som skal være kirkens biskop - hyrde - har gjort dette er utrolig trist. Å være hyrde betyr å ha omsorg. Jesus selv forteller en lignelse om den gode hyrden. Han leter etter den som er savnet. Han har omsorg for den svake. Han begår IKKE overgrep.

Skulle saken vært meldt til politet?

Kirken sier at de har vært i en sjelesorgsituasjon og at de har taushetsplikt.

Ja. Men de burde sagt: Vi har selvsagt taushetsplikt. Men: her kan flere enn deg være rammet. Vi har et ansvar overfor disse. Vi må be deg om å få lov til å gå til politiet.

Hvem skal avgjøre om en sak er foreldet?

Jeg mener at det er påtalemyndigheten og ikke juridiske rådgivere som kirken har brukt.

Hvorfor skjer dette?

Jeg vet ikke. Men registrerer at Langfeldt mener at det er en større andel av homofile blant katolske prester enn ellers. Og at de må få støtte til å erkjenne sin legning og vite at de er et menneske med verdi uansett.