Viser innlegg med etiketten historie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten historie. Vis alle innlegg

tirsdag 20. juli 2010

En konge fra Pau

I dag nådde Tour de France-rytterne byen Pau sørvest i Frankrike.

Og det er en by det er vel verdt å stoppe opp i, også for rytterne som tar en hviledag her.

Den første grunnen til å vie denne byen oppmerksomhet er at den er fødested for ingen ringere enn Henrik IV.

Hans mor dro fra Nord-Frankrike til Pau nettopp for at gutten skulle fødes her i 1553. Etter fødselen ble den lille gutten smurt på leppene med hvitløk og den lokale vinen, vist frem til folket og lagt i et skilpaddeskjell som man visstnok fortsatt kan se i Pau. (vel).

Henrik var som kjent litt vinglete i sitt valg av religion. Han var født protestant, gikk over til katolisismen ved giftemålet med Margrete av Valois (datter av Henrik II og Katarina av Medici) i 1572, tilbake til sin hugenottene i 1576, og fant i 1593 ut at Paris var en "messe verdt".

Giftemålet huskes vel ikke minst for nedslaktningen av tusener av hugenotter ("Bartolemusnatten") 24. august 1572.

Henrik har et ettermæle som "empatisk" konge som tillegges sitatet "Jeg ønsker at hver eneste bonde kan ha en høne i gryta om søndagen".

Men det viktigste er kanskje ediktet i Nantes (1598) som sikret hugenottene garantier og rettigheter blant til å inneha embeder og holde gudstjenester visse steder.

14. mai 1610 (altså for 400 år siden i år) ble han myrdet med dolk i Paris' trange gater da han kom kjørende i en vogn.

Boken Dronning Margot av Alexander Dumas og filmen med samme navn fra 1994 er vel verdt en titt selv om den historiske korrektheten kanskje ikke er helt på topp.

Men også en annen konge ble født i Pau. Mer om det senere.

mandag 30. november 2009

Verdens vakreste togtur

Fredag kveld benket nordmenn seg foran TV for det mest nerdete programmet jeg har sett. 1,2 millioner nordmenn var innom programmet, og i snitt fulgte 176.000 programmet.

I 7 timer og 16 minutter kunne vi følge Bergenstoget fra Bergen til Oslo. Selv tok jeg mesteparten av turen fredag og også store deler av søndagen.

Ikke bare fikk vi se fantastiske naturbilder og vakre gamle stasjonsbygninger, men også unike glimt fra norsk historie.

Vi ble minnet om alle dem som har slitt og strevet med å bygge denne banen. Alle tunnelene utenom én var sprengt for hånd!


Det var en tid der folk var stolte over å få jobbe "i jernbanen". Hjemme har vi for eksempel bilde av min oldefar som poserer i sin uniform.

Det er også tankevekkende hvordan et fattig Norge brukte store ressurser på viktig infrastruktur.

Og verdiene ble passet godt på. Langs hele banen var det ansatt banevoktere.

Tusen takk til NRK og NSB som tok oss med på denne fantastiske turen!

Og for dem som ikke fikk sett det - eller har lyst til å se det igjen: NRK Nett-TV

onsdag 24. juni 2009

Happy Anniversary Henry VIII

I dag er det 500 år siden Henrik VII ble kronet.

BBC lagde en flott TV-serien på 1970-tallet, men jeg husker kanskje best den fantastiske serien om hans datter Elizabeth I.

De siste dagene har jeg fulgt Henrik på Twitter der han blant annet forteller om bryllupet og forberedelsene til kroningen.

Hva er det som gjør at Henry VIII fascinerer 500 år senere?

Kanskj det er fordi vi ser et levende menneske, med sterke følelser og masse feil og mangler.

Et sant renesannsemenneske.

Og Dekodet forteller at Rick Wakeman satte opp "The Six Wifes of Henry Eight" på Hampton Court 1. og 2. mai.

Eia var vi der.

lørdag 6. juni 2009

Reagan om D-Day


Fikk lyst til å minne om Ronald Reagans tale ved 40-årsjubileet i 1984
...
We in America have learned bitter lessons from two World Wars: It is better to be here ready to protect the peace than to take blind shelter across the sea, rushing to respond only after freedom is lost. We've learned that isolationism never was and never will be an acceptable response to tyrannical governments with an expansionist intent.

But we try always to be prepared for peace; prepared to deter aggression; prepared to negotiate the reduction of arms; and, yes, prepared to reach out again in the spirit of reconciliation. In truth, there is no reconciliation we would welcome more than a reconciliation with the Soviet Union, so, together, we can lessen the risks of war, now and forever.
...

Ellers har U.S. Army masse bra stoff om D-dagen.

D-Day

Det er ikke hvilken som helst dag i dag. Det er D-Day.

For 65 år siden landet de allierte på strendene i Normandie, og her mistet ca 10.000 soldater livet.

Også noen nordmenn var med.

Men det største bidraget kom fra USA, Storbritannia og Canada.

Det er umulig å forstå de lidelsene disse unge menneskene gikk gjennom, men filmer som "The Longest Day", "Saving Private Ryan" og den fantastiske tv-serien "Band of Brothers" gir et slags inntrykk.

Jeg bøyer hodet i ærbødighet og sier: Tusen takk.

fredag 29. mai 2009

Den store byens fall

Gerhard Munthe: Illustrasjon til Magnussønnens saga. Snorre 1899-utgaven

Dekodet minner oss om dagens bursdagsbarn, Chesterton.

Men det er også andre, og mer skjebnesvangre ting som har skjedd denne dagen.

29. mai i 1453 falt Konstantinopel i ottomanernes hender. Sultan Mehmet II kunne ri inn i byen som seierherre. Keiser Konstantin XI ble den siste kristne keiseren i byen, der ironisk nok også den første keiseren hadde hett Konstantin.

Siden jeg alt har lenket til Dekodet én gang, skader det ikke å minne også om denne bloggposten.

Og altså minnes den store, store byen.

Og ønske seg en ny tur dit!

søndag 17. mai 2009

Kongen

Ved en sølvblek bjørkestamme,
mot en naken vårskogs mørke,
står han ensom med sin sønn.
Tyske bombefly er over.

Slitets tunge, trette furer
i hans ansikt er hans egne.
Smerten i det gjelder andre.
Slik må fredens ansikt være,
grått og dradd av nattevåk,
haget, pint, forhånt av voldsmakt,
men allikevel med styrken
til å lide med alt liv.

Han og bjørken hører sammen.
Som de døde er med mulden
er hans sjel blitt ett med landet.
Mannens rene, vare smerte,
stammens hvite, stille lys,
ser en dag de ikke kjente.
Noe fint og skjult skal krenkes.
Noe grovt og ondt skal komme.

Over smerten, sår og hudløs.
lukker der seg strengt en vilje.
Slik må fredens ansikt være,
dirrende av spente sener,
i en hård forakt for mordet,
i et vern for alt den elsker.

Rak og høy står han ved bjørken,
stirrende mot det som kommer,
ørne-ensom, ørne-stolt.

Da de tyske overfalt oss
og bød trelldom, svarte Kongen
at han nektet for seg selv.
Men det var hans folk som hadde
valget; bare det fikk svare.

Ingen presset ham i kampen,
ingen tryglet han om støtte.
Sky og var for andres skjebne,
angst for andres rett å leve -
siden hver må dø alene -
stod han, uten krav, og ventet.

Aldri var vårt land så øde:
veier stengt og byer lammet,
det var langt fra sinn til sinn.
var det ikke som hvert hjerte
fikk lagt valgets byrde på seg,
bevende: hva skal jeg gjøre?

Blekt og stille traff de valget,
først hans råd, og siden folket.

Første svaret kom fra havet.
Førti tusen norske sjøfolk,
en for alle, valgte strid,
valgte hjemløshet og lengsel,
valgte flammedød og koldbrann,
valgte drift på spinkle flåter
tusen ville mil fra hjelpen;
evig heder skal de ha!

Men de valgte det de kjente,
dekk og dørk, sitt eget arbeid.

De som gikk i krigen hjemme
valgte det de ikke kjente,
valgte det de ikke kunne.
men de fant seg vei mot fienden,
fra fabrikken og kontoret,
fiskebåten, skolepulten;
oftest fikk de ingen ordre
uten den de ga seg selv.

Snøen brånet, bjørken spratt.
Rugden trakk i månenatten.
Tyske tanks var sør i dalen.

med sitt hode fullt av våronn
gikk en mann nedover bygden,
han bar giftering på fingren,
det var lukt av hest i klærne.
Luften mellom ham og stuen
der hvor barnene og konen
stod og stirret, øket svimmelt
til et isrum hvor han sank.

Det var far som gikk i krigen.

Mange var som ikke gikk.


Kornet modnes sent her nordpå,
stampes ikke frem av jorden.

Så kom nederlagets time.
Kongen og de få som fulgte,
seilte hjemløse fra landet,
langsmed kystens siste øyer
der hvor vårens hvite sjøfugl
nettopp hadde endt sin lange,
lengselsdrevne reise hjem.

Landet lå igjen, alene.

Men det såkorn som var kastet
inn i hvert et nakent hjerte
på en blek, forpint aprildag
vokste gjennom høstens mørke:
det var selv en måtte velge.

Tapt og hjelpesløs var ingen:
hver var ensom med det største,
hver var ensom med seg selv.

Over jordens overflate
myldret landets nye herrer.
Vold og hykleri var paret,
og de kalte seg for gartner
når de bare var en lusepest
ynglende om folkets røtter,
giftig, gravende og grådig:
hvor er frihet, finn den, drep den.

Det ble ikke tungt å velge.
Tusen seilte over sjøen,
trosset bombefly og dødsdom,
storm og hav de ikke kjente
på en liten fiskeskøyte,
færingsbåt gikk også an.

Da de kom iland på kaien,
ba de straks om mere fare;
jagerfly var alltid drømmen,
og de brente etter kampen
som en elsker mot sin elskte.

Mange fikk det som de ville,
og de flyr idag Kanalen
til sitt ville stevnemøte.

Nød og terror ble i landet.
Alt ble plyndret og besmittet.
men det siste egentlige:
menneskesinnet fikk de ikke.

Barnene stod først i striden:
det var vekstens eget opprør.
kanskje barn har mest å verge,
siden de skal leve lengst.

Presset øket, hver fikk svare:
hva han mente med sitt liv.
Sa han at han mente noe,
ble han fengslet, slått og martret
av en flokk med syke treller
i den hatefulle angsten
for en frihet som de aldri
lærte av en førertrell.

Kornet modnes sent her nordpå.
Mannen, ensom med sitt indre,
velger langsomt, han må kjenne
hva han tror på, hvem han er,
men så føler han en lykke
ved at valget er hans eget,
gjennomprøvet, gjennomlidt.
Friheten er grodd i frihet,
alt er hans, fra rot til blomstring.
Han har retten til sin tanke,
dyrebar som hjemmets jord.

Fengslets bleke pinte menn
synger når de går i døden.

Nå er akeren blitt moden.

Engang var det få rundt Kongen.
Nå står han og folket sammen,
og nå stiger det fra somme
dette underlige ropet:
du er fører, du er høvding,
og vi selv er kongehirden.

Hvorfor er det at de velger
ord fra våre fienders språk?
Fører, før oss, og vi følger.
Er det angsten for å tenke,
er det trangen til å velte
alle byrder på en annen?

Skyldes ikke verdens nød
at den tenkte altfor dårlig?
Skal vårt bidrag til dens frelse
være det: å ikketenke?
Men det tankeløse ropet
skuler noe urettferdig,
noe blindt og grusomt mot ham.

Førerskapet ofrer andre,
blodig må dets byrde være;
den skal Kongen være fri.

Ingen mann i dødens kval
i en livbåts frost på havet,
eller siste natt i cellen
kan fortvilet rope til ham:
hvorfor har du ført oss hit?

De vil huske ham med godhet,
som en venn og som en felle.
De gikk selv sin gang mot døden,
for de valgte, de som han.

Han som stod ved bjørkestammen
i sitt hemmelige slektskap
med den bleke vår omkring seg,
hadde smertelig en ømhet
for alt liv som skulle gro.
Ydmyk har han sett det vokse
dit hvor hver mann er alene,
dit hvor friheten blir døden.

Han er mere enn en fører,
for han trodde på de andre,
sinnets eget kongerike.

Mot en fremtid skal han gå,
for han selv har mere frihet
i sitt hjerte enn de fleste.
Derfor er han folkekongen
i et land hvor hver skal være
fører for sin egen skjebne,
høvding i sitt eget sinn.


Nordahl Grieg, Ishavet, august 1942

torsdag 23. april 2009

Interessert i gamle Oslo?

Clemenskirken, ca 1300. Karl-Fredrik Keller

Mellom innfartsveier og togspor i Bjørvika ligger en skjult og tildels glemt perle, Middelalderparken i Oslo. Her sloss Hertug Skule mot Håkon Håkonsson i 1240, og her møtte Kristin Lavransdatter sin Erlend.

Jeg synes nok Oslo har tatt dårlig vare på sin historie. Ruinene har tildels fremstått som svært overgrodde og forfalne. Besøkende som besøker ruinene av St. Hallvardskatedralen og Kongsgården har irritert seg over sigarettsneiper og tomflasker.

Interesseforeningen Oslos Middelalder ble stiftet i 1996 og arbeider for at "Oslos genuine middelalderarv i all planlegging og politisk prioritering fremstår maksimalt synlig og tilgjengelig".

En viktig kampsak for foreningen har vært å få på plass et museum der vi kan få vist frem viking- og middelalderhistorien fra Viken og gamle Oslo.

Kanskje vi også kan få flyttet vikingskipene hit? Sammenlignet med for eksempel museet i Kalmar med regalskeppet Kronan, (der vi fikk en fireåring til å kose seg), eller Vasamuseet i Stockholm, fremstår Vikingskipmuseet ganske så gammeldags.

Mange har stilt spørsmål ved om skipene tåler å bli fraktet fra Bygdøy. Jeg synes uansett det bør undersøkes.

Og det vil være et stort fremskritt om vi kan få et moderne museum i Bjørvika der vi kan se alt det som i dag ligger lagret i magasiner og kjellere.

Men politikernes kvern maler langsomt.

I mellomtiden kan man altså melde seg inn i Interesseforeningen. Foreningen byr på alt fra foredrag og reiser til kurs i søm av middelalderdrakter og gregoriansk sang.

Neste aktivitet i foreningen er 15.mai. Da er det St. Hallvardsdagen med konsert i ruinene, oppvisning i middelalderdans og Vespergudstjeneste i Hallvardskirken.

Enjoy.

torsdag 9. april 2009

Et blikk tilbake

Nettavisen gjorde meg oppmerksom på at flere gamle bilder i et bildearkiv i National Library of Congress er frigitt.

Bildene, som er av meget god kvalitet, er fra 1890-årene.

Spesielt morsomt er det å se bilder fra Oslo, her Karl Johan:


Her er utsikten fra St Hanshaugen, befriende fritt for høyhus.



Og mot Oscarshall, legg merke til båtene:


Det finnes også mange andre bilder, blant annet fra Molde, Hammerfest og Bergen.

Enjoy!

onsdag 18. mars 2009

Finanskrise revisited


Jeg var på seminar forrige uke, og hørte Kåre Valebrokk snakke om finanskrisen og it-bransjen.

Det var tankevekkende. Ikke minst fordi Valbrokk hadde et litt annet utgangspunkt enn de fleste. Det pleier jo å handle om subprime og råtne lån i USA.

Valebrokk tok oss med tilbake til Kristianakrakket i 1899. Til et Kristiania preget av jappetid, tvilsomme lån med sikkerhet i verdipapirer, nye banker og kredittinstitusjoner, horder av mennesker som flyttet til Kristiania i håp om å tjene raske penger, enorm byggeboom, mangel på arbeidskraft og handler over bordet.

Lyder kjent?

Og så raknet alt.

11.juni 1899 måtte generalkonsul Chr. Christophersen i Chr. Christophersen & CO. kalle sammen kreditorene og innstilte utbetalingene. (Og villaen i Drammensveien ble tilholdssted for Nobelkomiteen).

En morsom detalj ved historien er at bankbudet hans gikk omkring og innfridde forfalne veksler. I to av bankene sa han at det nok var de siste vekslene firmaet innfridde. Senere samme dag traff banksjefen generalkonsulen til middag og sa: "- De faar nok skaffe Dem et mere diskret bankbud."

Konkursen fikk dramatiske konsekvenser. De nye bankene gikk konkurs, all byggevirksomhet stoppet opp og folketallet i byen sank.

Valebrokk avkreftet forøvrig myten om at Roosevelt hadde ordnet opp i 30-årskrisen, Tiltak etter tiltak ble forsøkt, men Roosevelt gjorde ikke det Keynes prediket: han kjørte aldri underskudds-budsjettering.

Den som i følge Valebrokk fulgte Keynes og beviste at det virker, var Hitler.

Så hva lærte vi?

At it-bransjen kanskje kommer til klare seg greit, fordi en så stor del av Norges økonomi er basert på tjenesteytende sektor.

At det kommer til å snu, kanskje neste høst.

Og intet er nytt under solen, heller ikke menneskenes dumskap og grådighet.

tirsdag 3. mars 2009

Nei til Kristiania!

Kampen for å beholde navnet Oslo sentrum er fortsatt ikke over. Og nå kommer altså en meningsmåling som viser at hele 76,3 % av de spurte i Oslo/Akershus er motstandere av endringen.

I morgen avgjøres det om store deler av sentrum skal bytte navn, og det ser ut til at det er Fremskrittspartiet som skal avgjøre det hele. I forrige uke kunne Nrk.no melde at tvilen hadde begynt å melde seg, og at de kanskje ville finne sammen med Arbeiderpartiet. "Det er jo ikke noe sug i byen for å få til denne endringen", sier Gerhardsen til NRK Østlandssendingen. Venstres Kjell Veivåg synes derimot å mene at vi nok vil venne oss til navnebyttet.

Selv er jeg altså fortsatt fornøyd med det gode og beskrivende navnet Kvadraturen på Kvadraturen, og Oslo sentrum som et greit navn på sentrum. Og Christiania og Kristiania er fortsatt gode historiske navn.

Og så er det fortsatt ikke ikke for sent å melde seg inn i Facebookgruppen.

Oppdatering 4.3: Bystyret hadde ikke tid til å behandle saken og utsetter den i 3 uker.

søndag 1. mars 2009

Kurlturminner også etter 1537?

Nå skal også kulturlag fra 1600-1700-tallet graves ut, og Norsk forskningsråd har bevilget midler slik at man kan starte utgravinger i Trondheim.

Kulturminneloven setter et skarpt skille ved reformasjonen i 1537. Lag som er yngre enn dette har stort sett blitt fjernet med gravemaskin og mye er gått tapt. "Renessansen har dermed havnet i skyggen av middelalderen og vikingtiden rent arkeologisk", sier Knut Paasche ved Norsk institutt for kulturminneforskning til Aftenposten.

Wergeland sa om dansketiden at den var "den uægte lodning", som binder sammen de egentlige delene av norsk historie: sagatiden og det nye frie Norge etter 1814.

Senest i januar i fjor ble en av Norges mest sentrale historikere angrepet i Dagbladet for å ha fortrengt og fortidd dansketida. I sitt tilsvar beskriver Øystein Rian hvordan norske historikere helt fra 1814 nettopp ikke har gjort det. Men fortsatt lever nok myten om 400-årsnatten videre hos politikere og folk flest.

Vi får håpe at utgravingene vekker lovgivere slik at vi også verner kulturlag fra den perioden som gav grunnlaget for det selvstendige Norge etter 1814.