Viser innlegg med etiketten dyr. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dyr. Vis alle innlegg

tirsdag 11. august 2009

Diabetes hos katt

Tintin har fått diagnosen diabetes.

Vi begynte å bli urolige da vi i sommer observerte at han drakk mer vann enn før. Og når vi tenkte nærmere etter, så mente vi også at det var mye mer vått i kattedoen.

Og litt slapp virket han også. Nå kan jo noen og enhver bli det i sommervarmen. Men så var det altså det da, at det ikke har vært noen spesiell varm og het sommer her i Oslo-området.

En telefon til veterinæren skaffet oss time nesten på dagen.

Og så kom beskjeden vi fryktet: Diabetes. Som jeg faktisk ikke visste katter kunne få.

Men det kan de altså, og spesielt utsatt synes kastrerte hannkatter å være.

Behandlingen er fôr med lite karbohydrater som skal sikre et så jevnt blodsukkernivå som mulig. (Med andre ord ikke ulikt Atkins-dietten). Og ikke minst 2 daglige sprøyter med insulin.

Nå er vår katt svært langhåret, og jeg kan love at det er en utfordring å få satt sprøyten.

Gjennom en venn på Twitter har jeg fått tips om en kattevenn som hadde vært borte i situasjonen og som anbefalte www.felinediabetes.com. Der kan man melde seg inn og få gode råd.

Dersom du som leser denne bloggen har vært i eller er i lignende situasjon, så ta gjerne kontakt med meg.

onsdag 1. juli 2009

Kreftbehandling av dyr

Dagbladet bringer i dag nyheten om at norske kjæledyreiere bruker stadig mer penger på behandling av kjæledyrene sine.

Cellegiftbehandling blir bare mer og mer vanlig i Norge.

Nå er jeg en lidenskapelig katteeier og forstår fortvilelsen over at ens kjære kjæledyr er sykt.

Men jeg blir betenkt når jeg ser at Dyrebeskyttelsen ser på utviklingen som et godt tegn. "Det er klart at man vil gjøre det man kan for å forlenge et liv, slik at man får mer tid sammen", sier informasjonsansvarlig Odd Harald Eidsmo.

Veterinær Torbjørn Jaran Knive er derimot svært skeptisk til at man utsetter dyr for en ganske smertefull og langvarig behandling med mye bivirkning.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken på at man tenker mer på seg selv enn dyret når man utsetter det for slike behandlinger.

De som kjenner folk som har gått igjennom cellegiftbehandling vet hvor slitsom den kan være. Men mennesker vet hvorfor de blir kvalme og utslitte. De vet at det finnet et håp der fremme om å bli friske.

Et dyr vet ikke noe slikt, og er totalt avhengig av oss.

Jeg håper derfor at kjæledyreiere tar sitt ansvar og avslutter dyrets lidelser når legen anbefaler det.