
Ved en FN-støttet domstol sitter Kaing Guek Eav, bedre kjent som Dutch,
tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, tortur og drap.
På tre og et halvt år klarte Røde Khmer-regimet å ta livet av 1,7 millioner mennesker, nesten en fjerdedel av befolkningen. Svært mange ble henrettet, mange hakket i hjel med kjøttøkser, resten døde av tortur, sult, tvangsarbeid osv.
En artikkel i
Forskning.no (2005) forsøker å forstå hvordan dette kunne skje, og peker på en spesiell blanding av kommunisme, buddhisme og en kambodsjansk blanding av "slavementalitet" og paranoia.
Like mye kan man undres på hvordan intelligente og oppegående mennesker i Norge kunne
forsvare dette regimet, ja se på Kambodsja (Kampuchea var det politisk korrekte navnet) som et foregangsland.
Bernt Hagtvet peker i sin kronikk "
Det unnvikende oppgjøret" (2003) på fenomener som "lengselen etter de totale løsninger og den absolutte sannhet. Etter å tre i historiske krefters tjeneste. Flukt fra friheten". I sitt
tilsvar medgikk Pål Steigan at "Dette er diametralt motsatt av det vi trodde og håpet på, vi som støttet frigjøringskampen".
Men det er vel noen av oss som synes denne erkjennelsen kom lovlig sent. Og som en nasjon som liker å se på seg selv om en forkjemper for menneskerettigheter, kunne vi ha protestert sterkere?
...
Spør meg som "skyld"! Det er et grusomt ord.Enhver er skyld i alt som hender på denne jord!I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:Hva én har syndet, har vi ALLE gjort.Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den.Vår egen store skyld er alt vi har igjen.Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.Ti det var skjensler, alt vi kunne se!
Fra "Mea Maxima Culpa" (Jens Bjørneboe, 1966)