B17 som kreftbehandling

Kilde Helse tilbyr behandling under mottoet: "Kilden til helse ligger i oss selv".

Og for kreftpasienter også i B17- Laetrile - Amygdalina, et stoff som finnes naturlig, spesielt i aprikoskjerner.

Slik beskrives kreftbehandlingstilbudet på deres nettsider:

Bruk av B17 ved behandling av kreft kan ha effekt i kombinasjon med riktig kosthold og kosttilskudd. B17 behandling er aldri noe man gir istedet for den behandling som tilbys fra sykehus og kreft-spesialister. B 17 behandling kommer som et supplement for de som ønsker en slik støttebehandling. Vi kan ikke gi noen garanti for at B17 behandling vil hjelpe. Dersom det dreier seg om langtkommet kreft er målet først og fremst å forbedre den enkeltes livskvalitet.

(Den opprinnelige teksten slik den sto før VG begynte å grave i saken står i bildet øverst).

Nå er det bare det at B17 frigjør cyanid i kroppen. Det anbefales derfor maksimalt å spise én til to aprikoskjerner om dagen. VG har tidligere dokumentert at kreftpasienter er blitt forgiftet med B17.

Statens helsetilsyn har åpnet tilsynssak mot senteret etter VGs kreft-avsløringer, og har bedt om journaler for å se om senteret har behandlet pasienter med kreft

All honnør til VG for gravejournalistikken.

Dawkins og den katolske kirken

Richard Dawkins legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer den katolske kirken:

No, Pope Ratzinger should not resign. He should remain in charge of the whole rotten edifice - the whole profiteering, woman-fearing, guilt-gorging, truth-hating, child-raping institution - while it tumbles, amid a stench of incense and a rain of tourist-kitsch sacred hearts and preposterously crowned virgins, about his ears.

Nå mener jeg at det er helt legitimt å diskutere og kritisere religioner. Men man får mer respekt og interesse for kritikken når det er en viss grad av nyanser i den.

Norske jøder og antisemittismen

Hans Olav Fekjær har 24.3 et innlegg i Aftenposten med tittelen "Israels politikk skader jødene". Der siterer han en jødisk venn av seg: «Jeg betrakter Israels politikk som rasistisk og vanvittig, og at den leder til jødehat.» "Flere tenker slik", sier Fekjær. Han er riktignok enig i at jødiske barn ikke har skyld i Israels politikk, men fortsetter:

"Men Israel hevder stadig at landets politikk føres på vegne av alle jøder og at enhver kritikk derfor er antisemittisme. Derved vil Israel gjøre alle jøder kollektivt ansvarlige for overgrepene. I USA blir kritiske jøder ofte skjelt ut for å være «selvhatende jøder». Norske jøder som er uenige i Israels politikk, synes å kvie seg for å si det offentlig."

Den sterke og velfortjente sympatien som jødene fikk etter Holocaust, står i fare for å forvitre".

Dersom norske jøder bruker sin rett som alle andre innbyggere i dette landet til å mene det de vil, og si - eller ikke si- det vil om Israels politikk, må de altså bære konsekvensene: Hatefulle ytringer mot små barn.

Og Fekjær bare konstaterer - uten noen kritiske bemerkninger - at en støtte til en folkegruppe som har blitt utsatt for folkemord forvitrer som følge av én stats politikk.

Nils August Andresen svarer 26.3 og påpeker at norske jøder ikke har skapt antisemittismen. Han viser også til at Anne Sender, leder for det mosaiske trossamfunn, har tatt avstand fra bosetnings-politikken, og lurer på hvor ofte den lille norske minoriteten må gå ut med fordømmelser.

I dag svarer Fekjær. "Israels brutalitet er årsaken" er overskriften. Det er mulig det er Aftenposten som bestemt tittelen. Men han fortsetter å gi jødene ansvar for å gå ut offentlig:

Det er tøv når Andresen hevder at jeg gir norske jøder skylden før det nye jødehatet. Israels brutalitet er en årsaksfaktor. Men de jøder som tar offentlig avstand fra bruddene på folkerett, menneskeretter og krigens lover, bidrar til å motvirke det nye jødehatet.

Nei, Fekjær. Det er ikke norske jøders ansvar å motvirke jødehatet. Det er vår alles plikt.

Israels politikk, som jeg på ingen måte forsvarer, kan sikkert nøre opp under et latent jødehat. Men jødehatet har en lang og grusom historie. Den leder fra ghettoer via progromer til krematoriene i Auschwitz.

Og norske jøder er på ingen måte kollektivt ansvarlig for å mene noe offentlig om staten Israels politikk.

Alexander Kielland

For tretti år siden havarerte boligplattformen Alexander Kielland på Ekofisk-feltet i Nordsjøen, og den største norsk ulykken i fredstid var et faktum.

123 mennesker mistet livet, og de andre 99 som var ombord samt alle i redningstjenesten må leve med vonde minner.

Det var en sterk påminnelse om at oljeeventyret som har brakt så stor rikdom til Norge kostet.

Og de som betalte prisen var vanlige mennesker. Mange av dem som var ombord hadde ikke sikkerhetskurs. De var elektrikere og håndverkere som var på riggen for å gjøre en jobb.

Vi står i en stor gjeld til alle dem som har bidratt til norsk oljeutvinning. En gjeld som norske myndigheter ikke alltid synes å erkjenne.

Heller ikke når det kommer til nordsjødykkerne. Mange av dem fikk helsen og livet ødelagt, men har fortsatt ikke fått den erstatningen de fortjener.

R.I.P. Pål Bang-Hansen

En ener i norsk film har gått bort.

I sitt minneord over Pål Bang-Hansen kaller Per Haddal ham et sant renessansemenneske - filmkritiker, reporter, radiokåsør, programleder, filmmaker, forfatter, kunstekspert, munter debattant og refser av urettferdighet.

For meg ER norsk film Pål Bang-Hansen.

Og da jeg i sin tid kom til Cannes var det hans stemme jeg hørte i mitt indre.

Litt trist da å tenke på at han ble brukt så lite i de siste 10 årene han levde. Yngre og kulere programledere ble trukket frem, til tross for at få vel fulgte så mye med på både norsk og internasjonal film som ham.

Og filmen "Norske byggeklosser" er fortsatt utstyrtelig morsom.

R.I.P Pål Bang-Hansen

Trenger vi forskning?

Jeg har sett tre episoder av "Hjernevask", lest mange debattinnlegg både på nett og i aviser, og torsdag kveld var det til og med en tv-debatt om serien.

Hvorfor har "Hjernevask" skapt et slikt engasjement?

Serien handler om arv og miljø, men fremfor alt formidler den et inntrykk av et lukket forskermiljø som avviser annen forskning som "dårlig", og norske forskere som uinteresserte i annen forskning enn den de selv bedriver. Ikke minst den som foregår utenfor landets grenser.

Nå har jeg ikke sett eller hørt råtapen fra intervjuene. Forskerne kan ha blitt grovt kryssklippet.

Det må også sies at Cathrine Egeland fremsto i et litt bedre lys i tv-debatten. Hun startet med å beklage at hun at hun hadde vært så kategorisk, og sa også at Harald Eia hadde fått henne til å reflektere over biologiens betydning.

Men vi sitter igjen med et inntrykk av forskere som sitter ganske så godt begravet i sine paradigmer.

Noen mener at programserien har vært et karakterdrap på norske forskere.

Mulig det, men like ille er det at norsk forskning latterliggjøres.

Hvorfor skal sykepleiere, rørleggere og stuepiker sponse forskning med sine skattepenger når den tilsynelatende er så meningsløs? Hvorfor skal forskning og høyere utdanning prioriteres i statsbudsjettet?

Heldigvis er ikke Harald Eias serie hele sannheten om norsk forskning.

Vi trenger flere tv-serier som "Schrödingers katt". Vi må få frem mangfoldet og bredden i all den arbeidsinnsatsen som legges ned i sektoren.

Vi trenger forskere som kan formidle det de jobber med på en troverdig måte og journalister som kan hjelpe dem med det.

Og jeg ønsker meg en forskningsformidling som skaper engasjement og nysgjerrighet slik at forskning fremstår som mer attraktiv karrierevei for unge mennesker enn media og tv.

Energiinnsprutning i Neverland

Endelig var det premiere på KG-teaterets oppsetning av Peter Pan.

Rundt 30 ivrige ungdommer har øvd siden jul, de siste ukene nesten hver dag, og hele vinterferien.

Men så ble da også et fantastisk resultat!

Vi er jo som foreldre selvsagt helt objektive når vi utroper denne forestillingen til den mest livsbejaende, morsomme og energisprutende vi har sett! Og ganske fantastisk at så mange kunne danse, fekte, leke og synge på scenen samtidig.

Nåja, noen blåmerker har det blitt underveis. Her er det nemlig scener hvor skuespillerne både blir løftet og kastet.

Vår håpefulle 17-åring var ikke bare en nydelig, men også en ganske så vill og utemmet fe. Slik riktige feer skal være.

Og når det hele blir kronet med strålende anmeldelse og en sekser i Aftenposten er det vel lov å være bittelitte granne stolt?

En vaskeekte nordmann

Og så skulle vi oppleve det også.

En islamsk fundamentalist er utvist fra Saudi-Arabia.

Universitetet i Medina har undersøkt uttalelsene til Mohyeldeen Mohammad og funnet at han ikke lenger kan være student ved deres ganske så pietistiske universitet.

Jeg vil tro det spesielt er trusselen om at Norge vil kunne oppleve et 11. september som har falt de lærde tungt for brystet.

Her hjemme er det nok uttalelsene om steining av homofile som har vakt mest bestyrtelse.

Kim Friele oppfordret Mohammad om å komme til Youngstorget 17. mars for personlig å steine henne.

Nå rakk han nesten hjem til dette.

Advokaten hans, John Christian Elden, har sendt en SMS til VG:

Han selv steiner nok ingen. Han er mot vold. Men han har sagt at han vil respektere en domsavgjørelse om steining der det er aktuelt, akkurat som han respekterer norske lover i Norge. Han er tross alt en vaskeekte nordmann.

En snill gutt som er mot vold altå. Unntatt i Norge da. Og unntatt når det rammer homofile.

Jødehat i Oslo-skolen

Dagsrevyen forteller om jødehat i norske skoler.

Muslimsk skoleungdom hetser jødiske elever, benekter Holocaust og gir jødene skylden for 11. september.

Mange av barna ser utenlandsk barne-tv som oppfordrer til drap på jøder og vantro.

Lærere forteller rystende historier, men tør ikke stå frem med navn og bilde i frykt for represalier.

Jødiske barn tør ikke gå med kippa, og Synagogen i Oslo har politivakt døgnet rundt.

I Malmø flytter jødiske familier som har bodd i byen i nesten 100 år til Israel eller USA. De orker ikke mere.

Man kan si mangt og mye om Israels bosetningspolitikk på Vestbredden.

Men nå får altså norske jødiske barn skylden for dette.

Jeg venter spent på hva Kristin Halvorsen vil si.

"Dette er helt forkastelig". "Ingen barn skal behøve å oppleve dette". "På mandag vil jeg møte Oslos skolebyråd for å sette meg inn i denne saken".

Jeg er ikke beroliget.

Å spare seg til fant

Rådgivende Ingeniørers Forening har levert en knusende rapport om norsk infrastruktur

Kommunale bygg får karakteren 3. Det er store oppgraderings-behov, spesielt på VVS og klimaskjerming.

Helsebygg får karakteren 2. Nye krav til tekniske standarder setter store krav til investeringer, og det er et stort vedlikeholds-etterslep. Spesielt pekes det på at dette blir bekymringsfullt i lys av befolkningsveksten.

Jernbane får ikke uventet karakteren 2. Anleggene er i så dårlig forfatning at de kan bryte sammen. Det er et enomt vedlikeholdsetterslep, og en fornyingsgrad på 1 % av nettet årlig i løpet av 90-tallet. Det vil ta minst 20-30 år før målsettinger knyttet til tog rundt storbyer og godstransport er på plass.

Lufthavner får en 4-er. Her er det gode banesystemer og få forsinkelser. Det er endel eldre og lite tilpassede bygg, men Avinor har gode prognoser og fokus på sikkerhet.

Riks- og fylkesveier får en svak 3-er. Det er et stort behov for velikehold og veiene tilfredsstiller ikke dagens standarder.

Kommunale veier får karakteren 3. 30 % av veinettet har et snarlig behov for vedlikehold eller utskiftninger, og vedlikehold blir ofte en salderingspost i kommunebudsjettene.

Vannforsyningsanlegg får en 3-er. Det norske vannledningsnettet lekker 30 % av vannet, og her er vi en versting i Europa. Det vil ta over 50 år før før den delen av nettet som bør oppgraderes er oppgradert.

Avløpsanlegg får karakteren 2. Avløpsnettet er gammelt og det er behov for store utskiftninger. Kun 18 % er tilknyttet miljøvennlige renseanlegg mot 80 % i andre land.

Avfall får en 4-er. Det pekes på noen mangler i transport og miljøhensyn ved deponier. Et usikkerhetsmoment her er rekruttering til bransjen.

Energiproduksjon får en 4-er. Her er det god standard og planer for oppgradering., men lite produksjon av vindkraft.

Energidistribusjon får også en 4-er. Elektrisitetsnettet har i hovedsak god standard, men det pekes på en lav fornyelsestakt og usikkerhet rundt planlagte nye strømnett.

Store prosjekter må løftes ut av politikken sier Stein Aasbø i Dagbladet i dag. Politikernes tidshorisont er for kort, de har ikke politisk råd til å tenke helhetlig og langsiktig.

Men har vi råd til at de lar være?

Sviket mot Groruddalen

(17.mai-feiring på Grorud, 1966)

Tom Egeland, som er vokst opp på Kalbakken, har blogget så fint om Groruddalen.

Det som er viktig for Groruddalen er å få "politikere og byråkrater, myndigheter og byplanleggere", (som) "forstår denne pulserende, levende, glade og særegne dalen. Og at de respekterer og støtter oss", sier han.

Det er en sorgens dag når en del av Oslo med en befolkning på størrelse med Stavanger får lagt ned sitt eneste sykehus.

Og en skam for politikere, byråkrater, myndigheter og byplanleggere.


(Bildet er fra Grorud senter, sannsynligvis våren 1968 Denne bloggens forfatter til venstre i kledelig lue).

Vi er många, vi er hälften...

På den internasjonale kvinnedagen, som ble innstiftet i dag for 100 år siden, er det verdt å minne om at vi står på skuldrene til flere generasjoner kvinner som har kjempet frem like rettigheter og muligheter.

Kvinner i Oslo Kommune måtte på 1930-tallet slutte i jobben når de giftet seg - slik at en mann kunne få jobben. Dagens produktivitet er utenkelig uten kvinners yrkesdeltakelse.

De første kvinnene som ønsket å studere ble møtt med påstander om at kvinnehjernen ikke ville tåle det. Det var teologi, jus, medisin og filosofi som ga makt og innflytelse, derfor passet det best for kvinner å studere «enkle fag» som matematikk og fysikk. De kunne ellers «miste sin kvinnelighet». I dag er mer enn halvparten av studenter i høyere utdanning kvinner.

En rekke yrker var stengt for kvinner. I dag kan vi bli statsminister, biskop og administrerende direktør.

Men vi har fortsatt et svært kjønnsdelt arbeidsliv. Det pekes ofte på at så mange kvinner velger tradisjonelle yrker. Jeg mener det er et vel så stort problem at så få kvinner velger å bli ingeniør, it-konsulent og ledere. Flere kvinner her hadde vært bra for disse arbeidsplassene, og det er viktig å få kvinners perspektiv inn på disse områdene.

Og hvorfor lønnes tradisjonelle kvinneyrker fortsatt dårligere enn tradisjonelle mannsyrker?

Det finnes også kvinner i Norge som møter så sterke forventninger til hvordan de skal leve at de velger å leve et dobbeltliv. På kvinnedagen forteller norskpakistanske jenter til VG om dette.

Vi bør også vende blikket utover.

I Kina er ikke kvinner "hälften". Der blir det registrert 123 guttebarn per 100 jentebarn, mens det naturlige er 103-106 guttebarn. Jenter aborteres bort eller drepes etter fødselen. Også deler av India sliter med disse problemene.

Millioner av kvinner blir fortsatt kjønnslemlestet. Og skikken med å gifte bort jenter mens de fortsatt er barn er fortsatt svært utbredt. "According to UNICEF's estimates, over 64 million women aged 20–24 years were married or in union before the age of 18".

Og i Afghanistan blir jenter nektet skolegang. "Angrep mot jenteskoler og elevene er så vanlig at afghanske foreldre kvier seg for å sende døtrene sine på skolen", forteller Gerhardsen i Care.

Jeg gratulerer alle som på denne dagen vil fortsette kampen for like rettigheter for alle uansett hvem de er og hvor de kommer fra.

Bonanza

De siste helgene har jeg - etter entusiastisk reklame på Twitter - tatt turen til "Ponderosa", en ranch i Nevada.

De 431 episodene i westernserien ble sendt på amerikansk tv i perioden 1959 - 1973.

Vi møter Ben Cartwright og hans tre sønner Adam, Eric "Hoss" (en fantastisk personlighet) og Joseph "Little Joe" (Michael Landon fra Huset på Prærien).

Cartwright-familen viser seg som hjertevarme og kloke mennesker. De som har gjort dumme ting gis mulighet til en ny sjanse og tas gjerne inn i Cartwright-familiens hus. Og det er alltid plass rundt matbordet, der den kinesiske kokken Hop Sing serverer mat og skjenner på dem som ikke spiser.

Dette er ikke serien for deg som liker kyniske og kalde serier med mye sarkasme, men et fint gjensyn med stemningen i seriene fra min barndom.

Det er en verden med klare verdier: ærlighet, lojalitet, mot, samhold og raushet. Og verdiene er stadig gyldige, selv om dramaturgien har endret seg på de siste 40 årene.

Et fascinerende trekk ved serien er at hovedpersonene er likt kledt i hver episode. Det gjør at man lett kan gjenbruke klipp og scener.

Serien går hver lørdag og søndag på TV2 10:30. For fullt utbytte anbefaler jeg å følge @Infokeg på Twitter. Da får man live oppdatering om alle skuespillerne og andre rariteter ved serien.

Prangende religiøse symboler

Frp vil forby prangende religiøse symboler i barneskolen.

Det betyr ikke bare hijab, men også jødisk kalott og kors.

Men hva er prangende? Hvor stort skal det være? Eller hvor "vulgært"? Hvis man ser på definisjonen av prangende så går det særlig på å det å kjøpe noe dyrt for å vise rikdom heller enn å dekke reellt behov.

Hva legges i ordet "religiøst"? Kan også politiske ideologier tas med? Vil det bli tillatt med t-skjorter med Che Guevarra? Eller er det bare registrerte trossamfunn som skal telles med?

Hvordan skal regelverket følges opp? Er det lærerne som skal sende hjem barna?

Hvor ble det av retten til å kle oss som vi vil og dyrke vår religion? Hvor ble det av harmen over moralpolitiet på Grønland?

Og hvor ble det av Anders Langes drøm om et samfunn der staten griper inn minst mulig?

Tilgivelse

Romøren hoppet før Anette Sagen.

Og mange av oss ble sinte. Jeg innrømmer det.

Jeg tror hovedårsaken ligger i den kampen Anette har kjempet i åresvis for å bli tatt på alvor - ikke som en sart blomst, men som en idrettutøver.Ikke minst av idrettsledere og andre med makt i norsk toppidrett.

Og sinnet flommet over på nettdebatter, tv-sendinger, Twitter og Facebook. Et sinne som i stor grad ble rettet mot Romøren, ikke mot de som hadde sendt ham utfor.

Romøren stilte i Dagsrevyen. Med lue og med ydmykhet. Og han ringte visstnok Sagen i kveld for å unnskylde.

Likevel er han ikke tilgitt. På nettet i kveld er det folk som vil ha ham utstengt fra all hoppsport, og en ønsker at han blir idømt 5-10 års fengselsstraff.

Nå er det ikke lett å vite hvor seriøse disse innspillene er.

Men de minner meg om den mest uhyggelige filmen jeg noensinne har sett: Kimen. Å jage i flokk er lett.

Romøren har bedt om unnskyldning.

Mette-Marit gjorde det samme rett før hun giftet seg med Norges tronarving. Jeg møter fortsatt mennesker som ikke har tilgitt henne Det er snart 10 år siden hun sto frem på TV.

For snart 2000 år siden var det en mann som sa: Den som er uten skyld kan kaste den første sten.

Noen venter fortsatt på krigspensjon

65 år etter krigens slutt venter noen fortsatt på sin krigspensjon.

Det tar blant annet tid å "å innhente og vurdere dokumentasjon på årsakssammenheng mellom nedsatt arbeidsevne og krigsskade" sier NAV.

Nå kan man selvsagt være slem å spørre seg om ikke nedsatt arbeidsevne er ganske vanlig hos 80-90-åringer sånn generelt sett, og at det kan være litt vanskelig å måle dette nå.

Problemet vil vel uansett løse seg av seg selv. Flere av søkerne har avgått ved døden mens søknadene ble behandlet.

På ganske kort sikt blir faktisk problemet helt borte.

Noen av oss savner Erik Bye og hans utrettelige kamp for krigsseilerne.

Også han gikk bort før den saken ble løst.

Vår og slutt på togproblemene

Det er merkbart lysere og sannelig også varmere. Og litt fuglesang hørte jeg også den første dagen i den første vårmåneden.

Og med slike lette vårfølelser var det flott å oppleve at toget og t-banen var i rute. Ja, ikke bare det - også skiltene som viser sanntidsruter virket i dag!

Så med våren blir alt bra.

Denne optimismen deler også Magnhild Meltveit Kleppa. Hun kunne i politisk kvarter forrige torsdag fortelle at det meste av togproblemene skyldes kulden.

Budskapet fra møter med pendlerforeninger og NSB-ledelsen om nedslitt materiell, gamle signalanlegg, manglende kapasitet i Oslo-tunnelen osv osv har tydeligvis ikke sunket særlig langt inn.

Når bare kulden forsvinner blir alt bedre.

Og forslaget fra Hareide om et bredt forlik for å skaffe mere penger ble også blankt avvist. Det er bevilget nok i Nasjonal Transportplan.

De som jobber med dette blir også fort motløse hvis vi ikke har tro på dem. Nå må vi la dem jobbe i fred, så blir nok alt bra.

I 2018 eller i 2030 eller 2040 eller noe sånt.

Eller når det blir varmt.