Ved utgangen er året er det vanlig med en oppsummering, så også her.2009 var året da jeg for alvor oppdaget sosiale medier.
Jeg gikk inn i året som en ganske aktiv Facebook-bruker men heller ikke mer.
Ved utgangen av året har jeg blogg, jeg er aktiv på Twitter og jeg har forsåvidt også en Linkedin-konto.
Hva har dette gitt meg?
Linkedin gir meg svært lite, bortsett fra et kontaktnettverk til tidligere kolleager. Å kalle det et sosialt medium er misbruk av ord.
Bloggen har til tider vært en kanal for utløp av sterke følelser, til tider et sted der jeg har lagt ut koselige eller fine videoer.
Jeg har skrevet mest om politiske eller samfunnsmessige spørsmål, gjerne knyttet til den elendige satsningen på investering i infrastruktur (spesielt jernbane) og fremtidsrettet miljøteknologi.
Det er jo alltid morsomt at noen leser det en skriver, men for meg har altså dette mest vært terapi. Og et sted der man kan øve seg på å formulere seg.
Jeg setter alltid pris på kommentarer, ikke minst når noen er uenig!
Så jeg kommer nok til å fortsette, iallefall av og til.
Og så setter jeg stor pris på å lese andres blogger, noe blogglisten min forhåpentligvis viser.
Twitter har vært en helt ny verden for meg.
Her har jeg møtt mennesker jeg aldri ville truffet ellers.
Jeg følger politikere fra de fleste partier, men min erfaring er at de som ikke er topppolitikere er de som bidrar mest i debatten (kanskje fordi de har mer tid).
Jeg følger mennesker som er aktivt troende, både kristne og muslimer. Og mennesker som definerer seg som ateister eller humanetikere. Min erfaring er at religionsdebatt på 140 tegn ikke er helt optimalt. Men morsomt og interessant likevel!
Jeg følger mennesker som er opptatt av katter, mat, musikk, bøker og film, noe som både er nyttig, morsomt og koselig.
Jeg følger journalister og mediefolk, og får et unikt innblikk i viktige samfunnsspørsmål.
Jeg bidrar selv av og til, men sitter også og lytter til kloke og morsomme mennesker.
Mest av alt føler jeg meg priviligert.
Godt nytt år!
