Viser innlegg med etiketten ytringsfrihet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ytringsfrihet. Vis alle innlegg

lørdag 2. januar 2010

Et angrep på ytringsfriheten

Når tegneren Westergaard angripes med øks i sitt eget hjem er det et angrep på ytringsfriheten. Ekstra alvorlig er det kanskje at hans fem år gamle barnebarn var til stede.

Det er ikke første gang han trues. Etter at Muhammed-tegningene ble trykket i Jyllandsposten i 2006 har han levd med politibeskyttelse.

Det er bra, og forsåvidt også selvfølgelig, at Stoltenberg går ut og sier at dette er alvorlig, og at vi ikke kan akseptere angrep på ytringsfriheten.

Men det er fortsatt sterkt beklagelig at norske myndigheter ikke gikk sterkere ut med støtte til Selbekk og Jyllandsposten i 2006.

Store aviser som Aftenposten, Bergens Tiende og Stavanger Aftenblad trykket også faksimilier av tegningene. Likevel fremstilte Støre det som om det bare var en liten ubetydelig kristen avis (Magazinet) som hadde gjort det.

Les for eksempel uttalelsen fra Støre 10.02.06 der han roser Selbekk for beklagelsen, og han at nå "håper beklagelsen fra Selbekk fredag vil være et godt bidrag til at situasjonen roer seg ned i de muslimske landene".

Norske myndigheter burde sagt tydelig fra at ytringsfriheten er en grunnleggende del av vårt demokrati og at alle norske borgere kan regne med myndighetenes støtte og beskyttelse. Og selvsagt skulle de gitt uforbeholden støtte til Jyllandsposten og Westergaard.

Men i stedet var man altså glad for en beklagelse.

PS Her er en ganske god oppsummering av debatten på Aftenpostens sider og en her er en annen god oversikt.


3.1.10

Kokkvold har levert et fantastisk godt forsvar for ytringsfriheten.

Når norske og andre medier fortsatt ikke våger å trykke disse harmløse tegningene, er det ikke fordi vi har bøyd oss i respekt for muslimenes tro, men fordi vi har bøyd oss i frykt for islamistenes terror, hvilket vi aldri må finne på å gjøre.

fredag 4. desember 2009

Minareter og trosfrihet

Frp's utenrikspolitiske talsmann drar fra tv-studio til tv-studio og får - ikke uventet - stor motbør for sitt utspill om å forby burkaer og minareter.

Og godt er det.

Religionsfrihet er en sentral del av vårt demokrati. Muslimer må selvsagt få bygge moskeer - med og uten tårn.

Vi kan heller ikke forby klesplagg i det offentlige rom generelt, selv om burkaer helt klart vanskeligjør kvinners deltakelse i yrkeslivet.

Situasjonen for religiøse minoriteter er svært vanskelig mange steder i verden. Det gjelder ikke minst for kristne i muslimske land, der det er dødsstraff for å konvertere og ikke lett å få bygge kirker og holde gudstjenester.

Men dette kan ikke være noen unnskyldning for at vi skal ta igjen med samme mynt.

Kampen for ytringsfrihet, trosfrihet og trykkefrihet er viktigere enn noen gang.

Vi mister enhver troverdighet hvis vi går inn på den veien Frp foreslår.

Jeg ønsker meg et samfunn der vi tåler krenkende ytringer mot religion men respekterer hverandre som mennesker. Et samfunn som bygger på klare verdier, og som lar mennesker med ulike livssyn få dyrke sin religion.

søndag 3. mai 2009

Hard tale

Nina Karin Monsen har høstet storm for sine uttalelser om ekteskapsloven, særlig etter at hun ble tildelt Fritt Ord-prisen.

Man kan mene mye om Monsen og hennes meninger, men en ting bør man iallefall kunne være enig om, særlig politisk korrekte er de ikke.

A-magasinet hadde en tankevekkende artikkel om ytringsfriheten i slutten av mars. Vi møtte en kvinne som hadde skrevet en kronikk der hun fortalte at hun ikke ønsket flere barn, og en historiker som hadde skrevet om overgrep mot barn på Falstad før krigen.

Og Preben Z. Møller som provoserte feminister over en lav sko da han gav ut sin bok "Pen søker trygg" basert på en masteroppgave i sosiologi. Der hevdet han at kvinner velger oppover, rent sosioøkonomisk, når de velger menn, og dermed undertrykker menn.

Å komme med slike politisk ukorrekte oppfatninger i Norge har sin pris.

Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland mener at nordmenn er redde for uenighet.

Og Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten, mener Norge er preget av janteloven, og "en voldsom hårsårhet overfor kritikk og en lav takhøyde for et fritt diskusjonsklima der folk kan bli harde, saklige uvenner".

En artikkel fra Magasinet i Dagbladet fra 2006 diskuterer hvorvidt det har en mening fortsatt å benytte begrepet politisk korrekthet.

"Man kan si politisk korrekt er viljen til å underordne meningene sine en gruppe eller bevegelse. Presset finnes jo alltid, det vil alltid koste noe å si noe folk rundt deg ikke liker å høre. Det som teller er hvordan du møter det presset, om du bøyer deg eller våger å gå din egen vei, sier blogger Bjørn Stærk til Dagbladet.no".

Når Nina Karin Monsen får Fritt Ord-prisen får hun den for hennes "gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt", fordi hun nettopp har våget å gå sin egen vei.

Og det er bra.

Men når noen ytrer seg, må vi kunne diskutere oppfatningene og imøtegå dem. Og da må meningene være lagt frem på en slik måte at det er mulig. Det må være lov å stille krav om saklighet og skikkelighet når vi ytrer oss, slik det argumenteres godt for i Fri Tanke.

Og her tror jeg mange mistet sansen for Nina Karin Monsen. Hun har til tider uttrykt seg på en måte som for mange vil oppleves som hard og sårende.

Samtidig tror jeg også at for mange så skygger selve budskapet så mye at man ikke engang ser på hvordan meningene legges frem.

Og det er synd.

For ytringsfriheten er for meg en av de viktigste pillarene i vårt samfunn.

søndag 22. mars 2009

Ytringsfrihetens kår i Geneve


Halvor Tjønn skriver om forberedelsen til verdenskonferansen mot rasisme i Aftenposten i dag.

I avsnitt nummer 53 i forbereredelsesdokumentet som ble lagt frem i januar het det:

"Man anerkjenner at det fenomen som vekker den største bekymring, er intellektuell og ideologisk anerkjennelse av islamofobi".

Vestlige land, med EU og USA i spissen, finner denne formuleringen ytterst problematisk fordi den kan brukes til å begrense ytringsfriheten.

Nå har en gruppe land med Russland i spissen lagt frem et alternativt forslag der dette punktet er strøket.

Men vi har ingen sikkerhet for at ikke de omtrent 50 medlemslandene i Den islamske konferanse vil presse igjennom fordømmelse av religionskritikk.

Islamske land med Pakistan i spissen har fremmet en resolusjonstekst der man tar avstand fra alle former for "fornærmelse av religioner". Spesielt ønsker man å fordømme alle som fremstiller "religioner, tilhengere av religioner og hellige personer på en stereotyp måte i media".

Ytringsfrihet betyr at vi må tåle alle ytringer. Også de vi ikke liker. Vi må rett og slett tåle å bli fornærmet.

Regjeringen har vinglet mye i vinter og det er lov å være urolig for vår deltakelse i denne konferansen.

fredag 6. mars 2009

Durban II - igjen


Det stunder mot Durban II, FN's rasismekonferanse i april. Libya har ansvaret for selve planleggingen, mens Iran skal skrive konferansens manifest. Det blir nok en konferanse der menneskerettigheter og demokrati står i høysetet.

Hva foreligger hittil? Krav om at religionskritikk (les kritikk av islam) sees på som en forbrytelse mot menneskeheten, ingen beskyttelse av individet men av religionen og staten (samme sak for mange), og en kraftig ensidig fordømmelse av Israel.

Flere land ser med forskrekkelse på dette, blant annet USA, Canada, Italia med flere. Men ikke Norge. Her tror vi på dialog. Jonas Gahr Støre lot seg ikke presse av Erna Solberg og Dagfinn Høybråten i Politisk kvarter på P2 i dag. Vi skal ikke true med å trekke oss. Norge kan være med å påvirke, ja han trodde på prosess. Det er sikkert mange oppfatninger av hvor mye resultater regjeringen har skapt, men ingen kan vel være i tvil om at dette er en regjering med vekt på prosess.

De som har hang til slikt kan jo melde seg inn i en dertil egnet Facebookgruppe, for eksempel denne.

torsdag 12. februar 2009

Jagland - stå på!

Mange stortingspolitikere og tidligere regjeringsmedlemmer avslutter sin karriere som fylkestingsordførere. Vi hører fra noen av dem av og til, andre er borte fra min horisont iallefall.

Jagland derimot gir seg ikke! Han viser igjen og igjen mot og sier hva han mener, selv om det må smerte på Youngstorget. Den 2.2 publiserte han en kronikk i Aftenposten mot Stoltenbergs planlagte bruk av pisk mot ytringsfriheten. Kronikken var kanskje utslagsgivende for regjeringens snuoperasjon?

Nå sier han sin mening om Norges deltakelse på FN-konferansen om rasisme. Budskapet er at vi bør holde oss hjemme - eller reise hjem om utglidningen når det gjelder menneskerettigheter ikke stopper.

Spørsmålet er bare om Støre merker når det begynner å gli ut.

Jeg er sannelig ikke sikker.

søndag 8. februar 2009

Så gikk det bra (kanskje)

Noen dager siden det skjedde riktignok, men saken er såpass viktig at den er fortsatt er verdt noen ord. Jeg snakker selvsagt om den famøse blasfemi-paragrafen som regjeringen hadde tenkt å tvinge Stortinget til å gjemme inne i rasismeparagrafen. Ikke lett å vite hva som ligger i "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn", men jeg er sikker på mange hadde hatt fantasi nok og vilje nok til å dra noen for retten for å finne det ut.

Det skremmende er faktisk hvor lett regjeringen trakk saken. Det var med vantro jeg hørte hvordan Liv Signe uttrykte seg onsdag morgen. Siden vi som folk ikke hadde forstått hva de ville (og de ville selvsagt FORSTERKE ytringsfriheten må vite!) så var det like greit å trekke hele saken. Jeg kunne ikke unngå å i sitte igjen med inntrykket av at det hadde vært best for regjeringen å få seg et nytt folk?

Eller kanskje folket skulle få seg en ny regjering?

torsdag 29. januar 2009

Viktig debatt

http://opprop.info/

Lenke til viktig opprop for å beskytte ytringsfriheten. Pr i dag har over 5000 skrevet under. Hvem skal avgjøre hva som er kvalifiserte angrep på religion eller lissyn? Må vi ikke alle tåle å debattere og stille spørsmål ved det vi står for?