Viser innlegg med etiketten iran. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten iran. Vis alle innlegg

torsdag 9. juli 2009

#IranElection

Det har vært interessant å følge hashtage'en #IranElection på Twitter de siste par ukene.

Etter å ha ligget (nesten) øverst på listen over de mest siterte, kom den i en svært vanskelig kamp med #MichaelJackson, #MJ og så videre. En kamp den nesten var dømt til å tape.

Men urolighetene er ikke over. Regimet har fortsatt makten - og de bruker den. Og svært mange er fortsatt sinte.

Og i dag er det nye gatekamper i anledning av at det er 10 år siden studentopptøyene i 1999. I kveld kommer meldinger om at det brukes tåregass.

Verre er kanskje mistanken om at regimet vil henge demonstranter.

Jeg tror det både er umulig og feil å blande seg inn.

Men jeg håper de som ønsker demokrati og frihet vet at de ikke er glemt.

mandag 29. juni 2009

Vokterrådet stadfester Ahmadinejads valgseier

Ikke overraskende stadfester det mektige Vokterrådet at Ahmadinejad har vunnet valget i Iran.

Iranere i Norge har startet en Facebookgruppe og innbyr nå til å skrive under et opprop til Jens Stoltenberg om ikke å svikte iranerne.

Og mange tar til motmæle mot det som oppfattes som feighet fra Norges side. Vi er som regel snare til å fordømme brudd på menneskerettigheter.

Her er det mange av oss som undres over at vi ikke enda sterkere og tydeligere kritiserer et undertrykkende og teokratisk regime. Et regime som dreper de som proteserer og som henter sårede demonstranter ut fra sykehusene.

Les for eksempel dette sterke innlegget i Aftenposten.

mandag 15. juni 2009

Where is my vote?

Jeg vet ikke om valget i Iran var rettferdig, bare at Ahmadinejad vant stort i kjerneområdene til sin motstander. Og med en mye større margin enn ventet på forhånd.

Og vi ser at mange, noen sier hundretusener, demonstrerer i gatene. Til tross for at dette, Facebook, YouTube, SMS osv nå er forbudt.

Aftenposten bringer en sterk historie om arresterte fanger dekket av blod som føres opp en kjellertrapp.

Jeg er usikker på hva vi kan gjøre.

Press utenfra vil sannsynligvis bare forsterke følelsen av at "alle er mot oss".

Demokratisering må komme innenfra, men det er viktig at de som kjemper for mer frihet og demokrati vet at de ikke er glemt.

Iranere vi kjenner her i Norge har gitt litt opp. De sier at ingen ting nytter.

Men unge mennesker i Iran er sinte. De har fått nok av imamene og vil ha et regimeskifte. Håpet ligger kanskje i det Aftenposten peker på: en velutdannet middelklasse som har sittet stille - men som nå har funnet en grunn til å si fra at nok er nok.

Og som lurer på hvor stemmene deres er blitt av.

lørdag 13. juni 2009

Ahmadinejad vant valget?

Ahamadinejad vant valget og det er nå spent i gatene i Teheran der mange fortviler og raser over resultatet.

Aftenposten bringer i dag interessante beskrivelser av unge kvinners følelser i forkant av valgresultaet.

"Jeg er inderlig lei av alle reglene for hvordan vi skal leve", sier en kvinnelig tilskuer på et valgmøte. "Verst går det ut over oss kvinner. Slik blir det når myndighetene har bestemt at mennene skal dominere alle viktige deler av samfunnslivet".

"Du ser ut til å være klar til kaste hele skautet", spør Aftenposten en annen kvinne.

"Ja, vær sikker, det vil jeg gjerne. Jeg har ingen religiøs tro - jeg tror på naturen, på mennesket" svarer hun modig og fritttalende".

Nå har det iranske folket valgt Ahamadinejad. Jeg vet ikke hvor fritt og rettferdig valget har vært.

Midtøsten-forsker Selvik sier til Dagbladet at valget er overraskende, tatt i betraktning den store valgdeltakelsen. Denne burde i utgangspunktet ha favorisert motstanderen Mir Hossein Mousavi. Mousavi hevder flere av hans valgobservatører ble nektet adgang til valglokaler, og at tekstmeldingssystemet kampanjeapparatet hans brukte ble stengt. Mousavi hevder også at flere av områdene der han sto sterkest gikk tom for stemmesedler.

BBC melder også at Ahmadinejad vant stort i områder i "the heartland of Mr Mousavi".

Jeg skal være forsiktig med å beskylde Ahmadinejad for valgfusk.

Men dette lover ikke godt for menneskrettighetene i Iran.

Og det kan gå lang tid før de unge kvinnene Aftenposten møtte kan få gå på fotballkamp slik de ønsket.

Eller nekte mannen sin å ta en ny kone.