torsdag 30. desember 2010

En oppdagelsesreise i kristen-Norge


Didrik Søderlind har foretatt en reise i "Kristen-Norge" og skrevet en personlig bok om dette. Det har ikke bare blitt en skildring av ulike kirkesamfunn, men også en refleksjon over egen tro og tvil.

Styrken er de personlige møtene med mennesker i de menighetene han besøker. Man kan ikke beskrive religiøs tro uten å gjøre et forsøk på å forstå religionen fra innsiden.

Søderlind møter menneskene med varme, respekt, nysgjerrighet og ydmykhet. Samtidig trekker han veksler på fagpersoner som har forsket på de trosretningene han beskriver.

Jeg kunne nok ønske meg at han brukte både mer tid og flere sider på hvert kirkesamfunn. Når en bevegelse som Frelsesarmeen som har hatt såpass stor betydning i norsk historie blir avspist med et kaffebesøk, blir jeg litt skuffet.

Og når han skildrer pinsevennene primært gjennom en konferanse for ungdom, savner jeg samtaler med eldre mennesker som kan si noe om utvikling og forskjeller før og nå.

Som forfatteren selv påpeker er det ikke gjort noen vekting med hensyn til medlemsmasse. Det gjør at små kirkesamfunn i Egersund-området med noen hundre medlemmer får like mange sider som Den norske Kirke.

Dette er egentlig ganske sjarmerende. For en som er medlem i et lite kirkesamfunn er jo troen like viktig som for en som medlem i et stort? Og det gir meg som leser en unikt innblikk i et miljø jeg er ganske så fremmed for.

Det er bra at noen skriver en bok om kristen-Norge der troende mennesker ikke fremstilles som enkle og stupide. Men jeg savner fortsatt litt mer om hvorfor mennesker tror som de gjør.

I starten av boken skisseres det ulike teorier om religionens plass og utvikling i samfunnet. Er religionen på tilbaketog og privatisert, eller vil organisert religion igjen komme på dagsordenen?

Forfatteren har nok ikke hatt som ambisjon å svare på dette store spørsmålet. Samtidig tror jeg at for å kunne diskutere det må man gå dypere enn det Søderlind gjør i denne boken.

Religion er mer enn gudstjenester og religiøse møter. Det er opplevelser, tankesystemer, fellesskap og historie. Derfor tror jeg man trenger mange og lange samtaler hvis man skal forsøke å trenge inn i hva som foregår inne i andre mennesker.

Men det har blitt en bok det er vel verdt å lese hvis man interesserer seg for hva andre mennesker tror på. Og det synes jeg man burde.

mandag 20. september 2010

Vi som elsket Jesus

Levi Fragell har skrevet en sterk og god bok om sin bakgrunn i Pinsebevegelsen og sitt brudd ikke bare med denne bevegelsen, med den kristne troen.

Det handler blant annet om frykt for Jesu gjenkomst, angsten for ikke å være en sann og god kristen og frykten for Jesus som visste alt, ikke minst de synder man nesten hadde glemt at man hadde begått.

Det handler også om en voldsom vektlegging av følelser og religiøse opplevelser.

Med en far som var forstander var det også svært viktig at familien fremsto som vellykket og from.

Når man skal "skille seg fra denne verden" blir man også fremmed for mange sider av det samfunnet ens jevnaldrende vokser opp i, og klassereisen Fragell foretok da han tok høyere utdanning ble spesielt krevende.

Boken vekker mange minner og berørte meg sterkt.

Jeg ser at Korsets Seier ønsker å lage en motbok. Jeg vil anbefale dagens pinsevenner å lese boken med åpent sinn og forsøke å forstå hvorfor Fragell tok det valget han gjorde.

Så får man heller bære over med at siste del kanskje ikke er like sterk som første del.

tirsdag 20. juli 2010

En konge fra Pau

I dag nådde Tour de France-rytterne byen Pau sørvest i Frankrike.

Og det er en by det er vel verdt å stoppe opp i, også for rytterne som tar en hviledag her.

Den første grunnen til å vie denne byen oppmerksomhet er at den er fødested for ingen ringere enn Henrik IV.

Hans mor dro fra Nord-Frankrike til Pau nettopp for at gutten skulle fødes her i 1553. Etter fødselen ble den lille gutten smurt på leppene med hvitløk og den lokale vinen, vist frem til folket og lagt i et skilpaddeskjell som man visstnok fortsatt kan se i Pau. (vel).

Henrik var som kjent litt vinglete i sitt valg av religion. Han var født protestant, gikk over til katolisismen ved giftemålet med Margrete av Valois (datter av Henrik II og Katarina av Medici) i 1572, tilbake til sin hugenottene i 1576, og fant i 1593 ut at Paris var en "messe verdt".

Giftemålet huskes vel ikke minst for nedslaktningen av tusener av hugenotter ("Bartolemusnatten") 24. august 1572.

Henrik har et ettermæle som "empatisk" konge som tillegges sitatet "Jeg ønsker at hver eneste bonde kan ha en høne i gryta om søndagen".

Men det viktigste er kanskje ediktet i Nantes (1598) som sikret hugenottene garantier og rettigheter blant til å inneha embeder og holde gudstjenester visse steder.

14. mai 1610 (altså for 400 år siden i år) ble han myrdet med dolk i Paris' trange gater da han kom kjørende i en vogn.

Boken Dronning Margot av Alexander Dumas og filmen med samme navn fra 1994 er vel verdt en titt selv om den historiske korrektheten kanskje ikke er helt på topp.

Men også en annen konge ble født i Pau. Mer om det senere.

mandag 19. juli 2010

Sommerøyeblikk


"Denne sommeren tilhører de som vet å nyte øyeblikkene" skrev en på Facebook.

Som å
  • gå ut barbent på våt terrasse for å sjekke blomstene - og konstatere at gårsdagens knopper nå har sprunget ut
  • kjenne at selv om det regner så er det faktisk varmt
  • kjenne sødmen i en kurv med norsk jordbær
  • spise årets poteter og sommerkål
  • vite at sommernatten er så kort, så kort

søndag 11. juli 2010

Fort l'Ecluse

(Kartet er hentet her)

Ikke at jeg er spesielt opptatt av sykkel.

For meg er det i grunnen det samme hvem som vinner den gule eller grønne trøya, bortsett fra at det er morsomt når en nordmann vinner en etappeseier. Og jeg håper, naiv som jeg er, at de som vinner ikke er dopet.

Men det er interessant å følge rittet likevel. Ikke minst for å se den skiftende og fantastiske naturen og alle de koselige franske småbyene der folk sitter på campingstoler og heier rytterne frem.

I dag, på den 8.etappen, fra Station des Rousses til Morzine-Avoriaz har vi for eksempel reist langs grensen til Sveits, nærmest i en stor sving rundt Geneve.

Og sannelig dukket det opp et fort i fjellsiden, Fort l'Ecluse påbegynt ca 1300 og fullført under Ludvig XIV. Fortet har i flere århundre hatt en strategisk betydning mellom Jura-fjellene (som rytterne nå forlater) og Alpene.

Man får nesten lyst til å ta turen selv. Men ikke på sykkel.


Flere bilder i Wikepedia-artikkelen og i denne guiden.

lørdag 10. juli 2010

Solsbury Hill

Climbing up on solsbury hill
I could see the city light
Wind was blowing, time stood still
Eagle flew out of the night

He was something to observe
Came in close, I heard a voice
Standing stretching every nerve
I had to listen had no choice

I did not believe the information
Just had to trust imagination
My heart was going boom boom, boom
Son, he said, grab your things, I've come to take you home.

To keeping silence I resigned
My friends would think I was a nut
Turning water into wine
Open doors would soon be shut

So I went from day to day
Tho' my life was in a rut
'till I thought of what I'd say
Which connection I should cut

I was feeling part of the scenery
I walked right out of the machinery
My heart was going boom boom boom
Hey, he said, grab your things, I've come to take you home.
Yeah back home

When illusion spin her net
I'm never where I want to be
And liberty she pirouette
When I think that I am free

Watched by empty silhouettes
Who close their eyes, but still can see
No one taught them etiquette
I will show another me

Today I don't need a replacement
I'll tell them what the smile on my face meant
My heart was going boom boom boom
Hey, I said, you can keep my things, they've come to take me home.

søndag 27. juni 2010

En brutal medieverden

Liv Løberg har jukset med CV'en sin og påberopet seg utdanning hun ikke har, og dermed har hun fått en ansvarsfull jobb hun nok ikke ville fått ellers.

Det er jo slett ikke bra.

Viktig derfor at VG (sannsynligvis etter å ha blitt tipset) avslørte saken.

Hun har sagt opp stillingen, blitt politianmeldt og får nok aldri mer en betrodd stilling. Det er en personlig tragedie for henne.

Så da kan vi kanskje la henne få fred.

Men nei. Media skriver fortsatt om saken.

Vinklingen i dag er at Søviknes forteller om hvilken mediebelastning slike saker er. Det selger jo også.

søndag 30. mai 2010

Potetsalat i grillsesongen

4 personer

800 g poteter
3 dl lettrømme
1 dl majones
1 1/2 ss hvitvinseddik
1 1/2 ss sukker
10 dråper tabasco
1 ss H.P. saus
1 ts salt
1/2 purre
1 bunt gressløk

Kok potetene med skallet på og skrell dem mens de er lunkne. Da er de
lettere å skrelle. Bland sammen rømme, majones, eddik, sukker, H.P.
saus, tabasco og salt. Rens purren og vask den. Kutt den i små terninger
og bland inn i sausen. Del potetene i terninger og vend dem inn i
sausen. Dryss potetsalaten med finsnittet gressløk. Salaten kan gjerne
lages dagen før den skal serveres, slik at smakene får satt seg.

mandag 17. mai 2010

fredag 30. april 2010

Tidsreiser endelig bevist

Endelig er tidsreiser bevist.

På dette bildet fra en gjenåpning av en bru i Canada i 1940 ser vi tydelig en mann fra vår tid. Med kule solbriller, hettegenser og lite kamera har han sneket seg inn blant menn med hatt og kåpekledde damer.


Kanskje godt det ikke var en rapper som foretok tidsreisen?

Man kan man selvsagt lure på hvorfor han valgte nettopp gjenåpningen av en bru i Canada. Men 1940 var uansett ikke et hyggelig år å reise tilbake til, så pytt pytt.

Noen gledesdrepere peker på at solbriller faktisk var oppfunnet i 1940. Og at han ikke har en t-skjorte med trykk men en genser med vevd motiv.

Atter andre hevder at dette er juks og bedrag.

Men vi som har sett Star Trek og lest Science Fiction vet bedre.

torsdag 29. april 2010

Ja til tortur?

Hver tredje nordmann sier ja til tortur skriver VG i dag.

Det er Respons analyse på oppdrag fra Civita som har utført undersøkelsen. Og ca en tredjedel av de spurte svarer altså ja til tortur for å få frem informasjon om terrorplaner. Ca 20 % er usikre.

Interessant nok er støtten til tortur størst blant Frp-velgere.

Nå tviler jeg vel litt på om terrorister kan behandles som røverne i Kardemomme by. Er det noen som fortjener "jernhanskene" til Storberget er det folk som lemlester og dreper uskyldige mennesker.

Men det er likevel et stykke igjen til å støtte tortur.

Dersom vi gir igjen med samme mynt slår vi bena under vår argumentasjon for humane verdier og universelle rettigheter.

Det er viktig at Obama har tatt en så klar stilling i denne saken.

lørdag 17. april 2010

Endelig en god nyhet

Jeg skrev i september 2009 om multifunksjonshemmede Hanne. Bydelen ville spare penger. Derfor ville de, i strid med fosterforeldrens ønsker, flytte henne over i en omsorgsbolig.

Fosterforeldrene ønsket å pleie henne selv.

Nå er saken flyttet over til Nordstrand bydel.

De ser annerledes på saken, og fosterforeldrene fortalte på Dagsrevyen hvordan de gråt av glede da fikk beskjeden.

Heldigvis.

søndag 11. april 2010

Et katolsk problem?

Jarle Kallestad stiller i Vårt Land lørdag 10.4 det viktige spørsmålet om overgrep mot barn er et katolsk problem.

Ikke uventet er svaret nei.

I Norge ble det i Norge anmeldt 669 anmeldelser på "seksual-kriminalitet" mot barn under ni år. Hvis tallet utvides med aldresgruppen 10-19 blir tallet 2 200.

Studier fra USA viser at inntil 85 % av overgrepene finner sted hjemme eller i nabolaget. Og undersøkelsene tyder ikke på at prester er overrepresentert.

I følge Thomas Plante har rundt fire prosent av det katolske presteskapet i USA de siste 50 årene hatt "seksuelle erfaringer med mindreårige" mens åtte prosent av den samlede mannlige befolkningen har hatt det samme.

Plante peker også på flere andre interessante poenger, blant annet at 79 % av overgriperne selv har blitt utsatt for overgrep som barn.

Nå kan det selvsagt være store mørketall her, og det kan være vanskeligere å stå frem med og fortelle om overgrep begått av prester og biskoper. Og fire prosent er også svært ille.

Men Kallestad peker også på at så mange som 6000 amerikanske idrettsledere er dømt for seksuelt misbruk av mindreårige.

Og professor Charol Shakeshaft, utreder for det amerikanske utdanningsdepartemenet, offentliggjorde på 90-tallet en under-søkelse blant 225 lærere som hadde tilstått seksuelle overgrep.

Ingen av lærerne var innrapportert til myndighetene og bare én prosent hadde mistet retten til å undervise. Shakeshaft mener at problemet i skolen er stort og at så mange som fem prosent av lærerne misbruker barna seksuelt.

Hvorfor er det viktig å påpeke dette?

For å rettferdiggjøre den katolske kirken?

Nei. Overgrep fra kirkens menn er svært alvorlig, og kan som Sigrun tar opp i sin blogg føre til at gudsbildet blir ødelagt.

Men fokuset på kirken og diskusjonen om sølibatet tilslører de store problemene. Som er at barn verden over blir utsatt over overgrep seksuelt og fysisk fra voksne mennesker som de har eller burde hatt tillit til.

Og det fører til at vi blir mer opptatt med å diskutere kirken enn å hjelpe ofrene.

Og den katolske kirken rydder faktisk opp når overgrep blir meldt. Og prester må forlate embedet selv om sakene juridisk sett er foreldet.

onsdag 7. april 2010

En trist dag

Når den (tidligere) katolske kirkens overhode i Norge har innrømmet overgrep overfor en altergutt kan det ikke bli annet enn store overskrifter.

At han som skal være kirkens biskop - hyrde - har gjort dette er utrolig trist. Å være hyrde betyr å ha omsorg. Jesus selv forteller en lignelse om den gode hyrden. Han leter etter den som er savnet. Han har omsorg for den svake. Han begår IKKE overgrep.

Skulle saken vært meldt til politet?

Kirken sier at de har vært i en sjelesorgsituasjon og at de har taushetsplikt.

Ja. Men de burde sagt: Vi har selvsagt taushetsplikt. Men: her kan flere enn deg være rammet. Vi har et ansvar overfor disse. Vi må be deg om å få lov til å gå til politiet.

Hvem skal avgjøre om en sak er foreldet?

Jeg mener at det er påtalemyndigheten og ikke juridiske rådgivere som kirken har brukt.

Hvorfor skjer dette?

Jeg vet ikke. Men registrerer at Langfeldt mener at det er en større andel av homofile blant katolske prester enn ellers. Og at de må få støtte til å erkjenne sin legning og vite at de er et menneske med verdi uansett.

søndag 4. april 2010

I have a dream


På påskedag går også tankene til Martin Luther King jr som ble skutt og drept på denne dagen for 42 år siden.
I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin, but by the content of their character.

Som den gyldne sol frembryter...

La Resurrection, Piero della Francesca. Museo Civico, Sansepolcro (ca 1460)
Som den gylne sol frembryter
Gjennom den kullsorte sky
Og sin stråleglans utskyter,
Så at natt og mulm må fly,
Så min Jesus av sin grav
Og det dype dødens hav
Oppstod ærefull av døde
Imot påskemorgenrøde.
(Kingo, 1689)
Og ja, jeg har vært i Sansepolcro.

lørdag 3. april 2010

Ikke til å tro

Etter de siste dagers hendelser i jernbanetrafikken har Kleppa kalt inn Jernbaneverket til nok et krisemøte første arbeidsdag etter påske.

"Dette er ikke til å tro. Her kommer den ene hendelsen etter den andre som ikke skal skje".

Det må snart bare være Kleppa som synes dette er utrolig.

Vi andre har for lengst gitt opp norsk jernbane.

Hvis årsaken er utslitte sviller som sårt trenger reparasjon (slik det spekuleres i idag), bør all togtrafikk i Norge på slike sviller stanse eller gå i 20 km/t.

Denne gangen var vi heldige, ingen liv gikk tapt.

Og hvem er mest ansvarlig for rotet, samferdselsmyndigheter gjennom 40 år eller Jernbaneverket?

fredag 2. april 2010

Stabat Mater Dolorosa


Under korset dypt nedbøyet
stod med bitter gråt i øyet
Herrens moder ren og skjær.
hun led dødens kval og smerte,
akk, for hendes moderhjerte
stukket var av sorgens sverd.

Hvem kan uten tårefloder
minnes Jesu fromme moder
i så stor en hjertenød?
Hvem kan, uten selv å lide,
se Guds Moders tunge kvide
over sønnens bitre død?

Moder, kjærlighetens kilde,
å, hvor gjerne jeg dog ville
dele smertens kval med deg.
La din ild mitt hjerte tenne,
la for Kristus kun det brenne,
så han kjennes kan ved meg.

Preg, o moder, i mitt hjerte
uutslettelig hans smerte,
alt, hva han på korset led,
han, din milde sønn, som ville
for min frelse lide ille,
som for meg med døden stred.

Reneste blant alle kvinner,
vær meg nådig, så jeg finner
vei til tåren lett og fritt.
Og når dødens flammeluer
meg på dommedagen truer,
tal min sak, Maria god.
Teksten slik vi kjenner den, er tillagt fransiskanermunken Jacopone da Todi (1236—1306). Morgenbladet trykket i sitt påskenummer en fornorsket og forkortet utgave av Halfdan Kejsers danske oversettelse fra 1951. Bernt Støylens oversettelse i Norsk Salmebok er mer preget av protestantisk teologi og henvender seg ikke direkte til Maria.

torsdag 1. april 2010

Tilbake til damptog?

Den 24.3 løsnet seksten godsvogner, og tre mennesker på Sjursøya ble drept.

Den 29.3 var det full stans på hele togtrafikken i hele Norge etter en feil med strømtilførselen til en server i Jernbaneverkets kommunikasjonssystem.

Den 30.3 løsnet et togsett med fire voger fra det andre togsettet ved Hamar stasjon. Denne gangen var det et persontog, men ingen ble heldigvis skadet.

I kveld er det full stopp på Hovedbanen etter en avsporing ved Gamlebyen.

Bård Vegard Solhjell spurte den 30.3 på Twitter om det hvilte en forvbannelse over norsk jernbane.

Man kan sannelig lure.

Men det kan kanskje hjelpe med litt prioritering. Og gjerne kraftigere og mer ambisiøst enn Nasjonal Transportplan.

Per Kleppe tar i Dagsavisen i dag til orde for et samarbeide med private aktører. Men det er kanskje litt flaut å innrømme at det kunne være lurt.

Noen mener at på den tiden da man fyrte med kull så var togene i rute. Det er mulig. Da hadde man en fyrbøter på hvert tog. Og stasjonsmestere på alle stasjoner med ansvar for kryssing av tog. Dette har vi effektivisert oss vekk fra.

Billigere ja, men mer effektivt?

onsdag 31. mars 2010

B17 som kreftbehandling

Kilde Helse tilbyr behandling under mottoet: "Kilden til helse ligger i oss selv".

Og for kreftpasienter også i B17- Laetrile - Amygdalina, et stoff som finnes naturlig, spesielt i aprikoskjerner.

Slik beskrives kreftbehandlingstilbudet på deres nettsider:
Bruk av B17 ved behandling av kreft kan ha effekt i kombinasjon med riktig kosthold og kosttilskudd. B17 behandling er aldri noe man gir istedet for den behandling som tilbys fra sykehus og kreft-spesialister. B 17 behandling kommer som et supplement for de som ønsker en slik støttebehandling. Vi kan ikke gi noen garanti for at B17 behandling vil hjelpe. Dersom det dreier seg om langtkommet kreft er målet først og fremst å forbedre den enkeltes livskvalitet.
(Den opprinnelige teksten slik den sto før VG begynte å grave i saken står i bildet øverst).

Nå er det bare det at B17 frigjør cyanid i kroppen. Det anbefales derfor maksimalt å spise én til to aprikoskjerner om dagen. VG har tidligere dokumentert at kreftpasienter er blitt forgiftet med B17.

Statens helsetilsyn har åpnet tilsynssak mot senteret etter VGs kreft-avsløringer, og har bedt om journaler for å se om senteret har behandlet pasienter med kreft

All honnør til VG for gravejournalistikken.

tirsdag 30. mars 2010

Dawkins og den katolske kirken

Richard Dawkins legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer den katolske kirken:
No, Pope Ratzinger should not resign. He should remain in charge of the whole rotten edifice - the whole profiteering, woman-fearing, guilt-gorging, truth-hating, child-raping institution - while it tumbles, amid a stench of incense and a rain of tourist-kitsch sacred hearts and preposterously crowned virgins, about his ears.
Nå mener jeg at det er helt legitimt å diskutere og kritisere religioner. Men man får mer respekt og interesse for kritikken når det er en viss grad av nyanser i den.

mandag 29. mars 2010

Norske jøder og antisemittismen

Hans Olav Fekjær har 24.3 et innlegg i Aftenposten med tittelen "Israels politikk skader jødene". Der siterer han en jødisk venn av seg: «Jeg betrakter Israels politikk som rasistisk og vanvittig, og at den leder til jødehat.» "Flere tenker slik", sier Fekjær. Han er riktignok enig i at jødiske barn ikke har skyld i Israels politikk, men fortsetter:
"Men Israel hevder stadig at landets politikk føres på vegne av alle jøder og at enhver kritikk derfor er antisemittisme. Derved vil Israel gjøre alle jøder kollektivt ansvarlige for overgrepene. I USA blir kritiske jøder ofte skjelt ut for å være «selvhatende jøder». Norske jøder som er uenige i Israels politikk, synes å kvie seg for å si det offentlig."

Den sterke og velfortjente sympatien som jødene fikk etter Holocaust, står i fare for å forvitre".
Dersom norske jøder bruker sin rett som alle andre innbyggere i dette landet til å mene det de vil, og si - eller ikke si- det vil om Israels politikk, må de altså bære konsekvensene: Hatefulle ytringer mot små barn.

Og Fekjær bare konstaterer - uten noen kritiske bemerkninger - at en støtte til en folkegruppe som har blitt utsatt for folkemord forvitrer som følge av én stats politikk.

Nils August Andresen svarer 26.3 og påpeker at norske jøder ikke har skapt antisemittismen. Han viser også til at Anne Sender, leder for det mosaiske trossamfunn, har tatt avstand fra bosetnings-politikken, og lurer på hvor ofte den lille norske minoriteten må gå ut med fordømmelser.

I dag svarer Fekjær. "Israels brutalitet er årsaken" er overskriften. Det er mulig det er Aftenposten som bestemt tittelen. Men han fortsetter å gi jødene ansvar for å gå ut offentlig:
Det er tøv når Andresen hevder at jeg gir norske jøder skylden før det nye jødehatet. Israels brutalitet er en årsaksfaktor. Men de jøder som tar offentlig avstand fra bruddene på folkerett, menneskeretter og krigens lover, bidrar til å motvirke det nye jødehatet.
Nei, Fekjær. Det er ikke norske jøders ansvar å motvirke jødehatet. Det er vår alles plikt.

Israels politikk, som jeg på ingen måte forsvarer, kan sikkert nøre opp under et latent jødehat. Men jødehatet har en lang og grusom historie. Den leder fra ghettoer via progromer til krematoriene i Auschwitz.

Og norske jøder er på ingen måte kollektivt ansvarlig for å mene noe offentlig om staten Israels politikk.

lørdag 27. mars 2010

Alexander Kielland

For tretti år siden havarerte boligplattformen Alexander Kielland på Ekofisk-feltet i Nordsjøen, og den største norsk ulykken i fredstid var et faktum.

123 mennesker mistet livet, og de andre 99 som var ombord samt alle i redningstjenesten må leve med vonde minner.

Det var en sterk påminnelse om at oljeeventyret som har brakt så stor rikdom til Norge kostet.

Og de som betalte prisen var vanlige mennesker. Mange av dem som var ombord hadde ikke sikkerhetskurs. De var elektrikere og håndverkere som var på riggen for å gjøre en jobb.

Vi står i en stor gjeld til alle dem som har bidratt til norsk oljeutvinning. En gjeld som norske myndigheter ikke alltid synes å erkjenne.

Heller ikke når det kommer til nordsjødykkerne. Mange av dem fikk helsen og livet ødelagt, men har fortsatt ikke fått den erstatningen de fortjener.

torsdag 25. mars 2010

R.I.P. Pål Bang-Hansen

En ener i norsk film har gått bort.

I sitt minneord over Pål Bang-Hansen kaller Per Haddal ham et sant renessansemenneske - filmkritiker, reporter, radiokåsør, programleder, filmmaker, forfatter, kunstekspert, munter debattant og refser av urettferdighet.

For meg ER norsk film Pål Bang-Hansen.

Og da jeg i sin tid kom til Cannes var det hans stemme jeg hørte i mitt indre.

Litt trist da å tenke på at han ble brukt så lite i de siste 10 årene han levde. Yngre og kulere programledere ble trukket frem, til tross for at få vel fulgte så mye med på både norsk og internasjonal film som ham.

Og filmen "Norske byggeklosser" er fortsatt utstyrtelig morsom.

R.I.P Pål Bang-Hansen

fredag 19. mars 2010

Trenger vi forskning?

Jeg har sett tre episoder av "Hjernevask", lest mange debattinnlegg både på nett og i aviser, og torsdag kveld var det til og med en tv-debatt om serien.

Hvorfor har "Hjernevask" skapt et slikt engasjement?

Serien handler om arv og miljø, men fremfor alt formidler den et inntrykk av et lukket forskermiljø som avviser annen forskning som "dårlig", og norske forskere som uinteresserte i annen forskning enn den de selv bedriver. Ikke minst den som foregår utenfor landets grenser.

Nå har jeg ikke sett eller hørt råtapen fra intervjuene. Forskerne kan ha blitt grovt kryssklippet.

Det må også sies at Cathrine Egeland fremsto i et litt bedre lys i tv-debatten. Hun startet med å beklage at hun at hun hadde vært så kategorisk, og sa også at Harald Eia hadde fått henne til å reflektere over biologiens betydning.

Men vi sitter igjen med et inntrykk av forskere som sitter ganske så godt begravet i sine paradigmer.

Noen mener at programserien har vært et karakterdrap på norske forskere.

Mulig det, men like ille er det at norsk forskning latterliggjøres.

Hvorfor skal sykepleiere, rørleggere og stuepiker sponse forskning med sine skattepenger når den tilsynelatende er så meningsløs? Hvorfor skal forskning og høyere utdanning prioriteres i statsbudsjettet?

Heldigvis er ikke Harald Eias serie hele sannheten om norsk forskning.

Vi trenger flere tv-serier som "Schrödingers katt". Vi må få frem mangfoldet og bredden i all den arbeidsinnsatsen som legges ned i sektoren.

Vi trenger forskere som kan formidle det de jobber med på en troverdig måte og journalister som kan hjelpe dem med det.

Og jeg ønsker meg en forskningsformidling som skaper engasjement og nysgjerrighet slik at forskning fremstår som mer attraktiv karrierevei for unge mennesker enn media og tv.

torsdag 18. mars 2010

Energiinnsprutning i Neverland

Endelig var det premiere på KG-teaterets oppsetning av Peter Pan.

Rundt 30 ivrige ungdommer har øvd siden jul, de siste ukene nesten hver dag, og hele vinterferien.

Men så ble da også et fantastisk resultat!

Vi er jo som foreldre selvsagt helt objektive når vi utroper denne forestillingen til den mest livsbejaende, morsomme og energisprutende vi har sett! Og ganske fantastisk at så mange kunne danse, fekte, leke og synge på scenen samtidig.

Nåja, noen blåmerker har det blitt underveis. Her er det nemlig scener hvor skuespillerne både blir løftet og kastet.

Vår håpefulle 17-åring var ikke bare en nydelig, men også en ganske så vill og utemmet fe. Slik riktige feer skal være.

Og når det hele blir kronet med strålende anmeldelse og en sekser i Aftenposten er det vel lov å være bittelitte granne stolt?

En vaskeekte nordmann

Og så skulle vi oppleve det også.

En islamsk fundamentalist er utvist fra Saudi-Arabia.

Universitetet i Medina har undersøkt uttalelsene til Mohyeldeen Mohammad og funnet at han ikke lenger kan være student ved deres ganske så pietistiske universitet.

Jeg vil tro det spesielt er trusselen om at Norge vil kunne oppleve et 11. september som har falt de lærde tungt for brystet.

Her hjemme er det nok uttalelsene om steining av homofile som har vakt mest bestyrtelse.

Kim Friele oppfordret Mohammad om å komme til Youngstorget 17. mars for personlig å steine henne.

Nå rakk han nesten hjem til dette.

Advokaten hans, John Christian Elden, har sendt en SMS til VG:
Han selv steiner nok ingen. Han er mot vold. Men han har sagt at han vil respektere en domsavgjørelse om steining der det er aktuelt, akkurat som han respekterer norske lover i Norge. Han er tross alt en vaskeekte nordmann.
En snill gutt som er mot vold altå. Unntatt i Norge da. Og unntatt når det rammer homofile.

lørdag 13. mars 2010

Jødehat i Oslo-skolen

Dagsrevyen forteller om jødehat i norske skoler.

Muslimsk skoleungdom hetser jødiske elever, benekter Holocaust og gir jødene skylden for 11. september.

Mange av barna ser utenlandsk barne-tv som oppfordrer til drap på jøder og vantro.

Lærere forteller rystende historier, men tør ikke stå frem med navn og bilde i frykt for represalier.

Jødiske barn tør ikke gå med kippa, og Synagogen i Oslo har politivakt døgnet rundt.

I Malmø flytter jødiske familier som har bodd i byen i nesten 100 år til Israel eller USA. De orker ikke mere.

Man kan si mangt og mye om Israels bosetningspolitikk på Vestbredden.

Men nå får altså norske jødiske barn skylden for dette.

Jeg venter spent på hva Kristin Halvorsen vil si.

"Dette er helt forkastelig". "Ingen barn skal behøve å oppleve dette". "På mandag vil jeg møte Oslos skolebyråd for å sette meg inn i denne saken".

Jeg er ikke beroliget.

torsdag 11. mars 2010

Å spare seg til fant

Rådgivende Ingeniørers Forening har levert en knusende rapport om norsk infrastruktur

Kommunale bygg får karakteren 3. Det er store oppgraderings-behov, spesielt på VVS og klimaskjerming.

Helsebygg får karakteren 2. Nye krav til tekniske standarder setter store krav til investeringer, og det er et stort vedlikeholds-etterslep. Spesielt pekes det på at dette blir bekymringsfullt i lys av befolkningsveksten.

Jernbane får ikke uventet karakteren 2. Anleggene er i så dårlig forfatning at de kan bryte sammen. Det er et enomt vedlikeholdsetterslep, og en fornyingsgrad på 1 % av nettet årlig i løpet av 90-tallet. Det vil ta minst 20-30 år før målsettinger knyttet til tog rundt storbyer og godstransport er på plass.

Lufthavner får en 4-er. Her er det gode banesystemer og få forsinkelser. Det er endel eldre og lite tilpassede bygg, men Avinor har gode prognoser og fokus på sikkerhet.

Riks- og fylkesveier får en svak 3-er. Det er et stort behov for velikehold og veiene tilfredsstiller ikke dagens standarder.

Kommunale veier får karakteren 3. 30 % av veinettet har et snarlig behov for vedlikehold eller utskiftninger, og vedlikehold blir ofte en salderingspost i kommunebudsjettene.

Vannforsyningsanlegg får en 3-er. Det norske vannledningsnettet lekker 30 % av vannet, og her er vi en versting i Europa. Det vil ta over 50 år før før den delen av nettet som bør oppgraderes er oppgradert.

Avløpsanlegg får karakteren 2. Avløpsnettet er gammelt og det er behov for store utskiftninger. Kun 18 % er tilknyttet miljøvennlige renseanlegg mot 80 % i andre land.

Avfall får en 4-er. Det pekes på noen mangler i transport og miljøhensyn ved deponier. Et usikkerhetsmoment her er rekruttering til bransjen.

Energiproduksjon får en 4-er. Her er det god standard og planer for oppgradering., men lite produksjon av vindkraft.

Energidistribusjon får også en 4-er. Elektrisitetsnettet har i hovedsak god standard, men det pekes på en lav fornyelsestakt og usikkerhet rundt planlagte nye strømnett.

Store prosjekter må løftes ut av politikken sier Stein Aasbø i Dagbladet i dag. Politikernes tidshorisont er for kort, de har ikke politisk råd til å tenke helhetlig og langsiktig.

Men har vi råd til at de lar være?

onsdag 10. mars 2010

Sviket mot Groruddalen

(17.mai-feiring på Grorud, 1966)

Tom Egeland, som er vokst opp på Kalbakken, har blogget så fint om Groruddalen.

Det som er viktig for Groruddalen er å få "politikere og byråkrater, myndigheter og byplanleggere", (som) "forstår denne pulserende, levende, glade og særegne dalen. Og at de respekterer og støtter oss", sier han.

Det er en sorgens dag når en del av Oslo med en befolkning på størrelse med Stavanger får lagt ned sitt eneste sykehus.

Og en skam for politikere, byråkrater, myndigheter og byplanleggere.


(Bildet er fra Grorud senter, sannsynligvis våren 1968 Denne bloggens forfatter til venstre i kledelig lue).

mandag 8. mars 2010

Vi er många, vi er hälften...

På den internasjonale kvinnedagen, som ble innstiftet i dag for 100 år siden, er det verdt å minne om at vi står på skuldrene til flere generasjoner kvinner som har kjempet frem like rettigheter og muligheter.

Kvinner i Oslo Kommune måtte på 1930-tallet slutte i jobben når de giftet seg - slik at en mann kunne få jobben. Dagens produktivitet er utenkelig uten kvinners yrkesdeltakelse.

De første kvinnene som ønsket å studere ble møtt med påstander om at kvinnehjernen ikke ville tåle det. Det var teologi, jus, medisin og filosofi som ga makt og innflytelse, derfor passet det best for kvinner å studere «enkle fag» som matematikk og fysikk. De kunne ellers «miste sin kvinnelighet». I dag er mer enn halvparten av studenter i høyere utdanning kvinner.

En rekke yrker var stengt for kvinner. I dag kan vi bli statsminister, biskop og administrerende direktør.

Men vi har fortsatt et svært kjønnsdelt arbeidsliv. Det pekes ofte på at så mange kvinner velger tradisjonelle yrker. Jeg mener det er et vel så stort problem at så få kvinner velger å bli ingeniør, it-konsulent og ledere. Flere kvinner her hadde vært bra for disse arbeidsplassene, og det er viktig å få kvinners perspektiv inn på disse områdene.

Og hvorfor lønnes tradisjonelle kvinneyrker fortsatt dårligere enn tradisjonelle mannsyrker?

Det finnes også kvinner i Norge som møter så sterke forventninger til hvordan de skal leve at de velger å leve et dobbeltliv. På kvinnedagen forteller norskpakistanske jenter til VG om dette.

Vi bør også vende blikket utover.

I Kina er ikke kvinner "hälften". Der blir det registrert 123 guttebarn per 100 jentebarn, mens det naturlige er 103-106 guttebarn. Jenter aborteres bort eller drepes etter fødselen. Også deler av India sliter med disse problemene.

Millioner av kvinner blir fortsatt kjønnslemlestet. Og skikken med å gifte bort jenter mens de fortsatt er barn er fortsatt svært utbredt. "According to UNICEF's estimates, over 64 million women aged 20–24 years were married or in union before the age of 18".

Og i Afghanistan blir jenter nektet skolegang. "Angrep mot jenteskoler og elevene er så vanlig at afghanske foreldre kvier seg for å sende døtrene sine på skolen", forteller Gerhardsen i Care.

Jeg gratulerer alle som på denne dagen vil fortsette kampen for like rettigheter for alle uansett hvem de er og hvor de kommer fra.

søndag 7. mars 2010

Bonanza

De siste helgene har jeg - etter entusiastisk reklame på Twitter - tatt turen til "Ponderosa", en ranch i Nevada.

De 431 episodene i westernserien ble sendt på amerikansk tv i perioden 1959 - 1973.

Vi møter Ben Cartwright og hans tre sønner Adam, Eric "Hoss" (en fantastisk personlighet) og Joseph "Little Joe" (Michael Landon fra Huset på Prærien).

Cartwright-familen viser seg som hjertevarme og kloke mennesker. De som har gjort dumme ting gis mulighet til en ny sjanse og tas gjerne inn i Cartwright-familiens hus. Og det er alltid plass rundt matbordet, der den kinesiske kokken Hop Sing serverer mat og skjenner på dem som ikke spiser.

Dette er ikke serien for deg som liker kyniske og kalde serier med mye sarkasme, men et fint gjensyn med stemningen i seriene fra min barndom.

Det er en verden med klare verdier: ærlighet, lojalitet, mot, samhold og raushet. Og verdiene er stadig gyldige, selv om dramaturgien har endret seg på de siste 40 årene.

Et fascinerende trekk ved serien er at hovedpersonene er likt kledt i hver episode. Det gjør at man lett kan gjenbruke klipp og scener.

Serien går hver lørdag og søndag på TV2 10:30. For fullt utbytte anbefaler jeg å følge @Infokeg på Twitter. Da får man live oppdatering om alle skuespillerne og andre rariteter ved serien.

lørdag 6. mars 2010

Prangende religiøse symboler

Frp vil forby prangende religiøse symboler i barneskolen.

Det betyr ikke bare hijab, men også jødisk kalott og kors.

Men hva er prangende? Hvor stort skal det være? Eller hvor "vulgært"? Hvis man ser på definisjonen av prangende så går det særlig på å det å kjøpe noe dyrt for å vise rikdom heller enn å dekke reellt behov.

Hva legges i ordet "religiøst"? Kan også politiske ideologier tas med? Vil det bli tillatt med t-skjorter med Che Guevarra? Eller er det bare registrerte trossamfunn som skal telles med?

Hvordan skal regelverket følges opp? Er det lærerne som skal sende hjem barna?

Hvor ble det av retten til å kle oss som vi vil og dyrke vår religion? Hvor ble det av harmen over moralpolitiet på Grønland?

Og hvor ble det av Anders Langes drøm om et samfunn der staten griper inn minst mulig?

onsdag 3. mars 2010

Tilgivelse

Romøren hoppet før Anette Sagen.

Og mange av oss ble sinte. Jeg innrømmer det.

Jeg tror hovedårsaken ligger i den kampen Anette har kjempet i åresvis for å bli tatt på alvor - ikke som en sart blomst, men som en idrettutøver.Ikke minst av idrettsledere og andre med makt i norsk toppidrett.

Og sinnet flommet over på nettdebatter, tv-sendinger, Twitter og Facebook. Et sinne som i stor grad ble rettet mot Romøren, ikke mot de som hadde sendt ham utfor.

Romøren stilte i Dagsrevyen. Med lue og med ydmykhet. Og han ringte visstnok Sagen i kveld for å unnskylde.

Likevel er han ikke tilgitt. På nettet i kveld er det folk som vil ha ham utstengt fra all hoppsport, og en ønsker at han blir idømt 5-10 års fengselsstraff.

Nå er det ikke lett å vite hvor seriøse disse innspillene er.

Men de minner meg om den mest uhyggelige filmen jeg noensinne har sett: Kimen. Å jage i flokk er lett.

Romøren har bedt om unnskyldning.

Mette-Marit gjorde det samme rett før hun giftet seg med Norges tronarving. Jeg møter fortsatt mennesker som ikke har tilgitt henne Det er snart 10 år siden hun sto frem på TV.

For snart 2000 år siden var det en mann som sa: Den som er uten skyld kan kaste den første sten.

tirsdag 2. mars 2010

Noen venter fortsatt på krigspensjon

65 år etter krigens slutt venter noen fortsatt på sin krigspensjon.

Det tar blant annet tid å "å innhente og vurdere dokumentasjon på årsakssammenheng mellom nedsatt arbeidsevne og krigsskade" sier NAV.

Nå kan man selvsagt være slem å spørre seg om ikke nedsatt arbeidsevne er ganske vanlig hos 80-90-åringer sånn generelt sett, og at det kan være litt vanskelig å måle dette nå.

Problemet vil vel uansett løse seg av seg selv. Flere av søkerne har avgått ved døden mens søknadene ble behandlet.

På ganske kort sikt blir faktisk problemet helt borte.

Noen av oss savner Erik Bye og hans utrettelige kamp for krigsseilerne.

Også han gikk bort før den saken ble løst.

mandag 1. mars 2010

Vår og slutt på togproblemene

Det er merkbart lysere og sannelig også varmere. Og litt fuglesang hørte jeg også den første dagen i den første vårmåneden.

Og med slike lette vårfølelser var det flott å oppleve at toget og t-banen var i rute. Ja, ikke bare det - også skiltene som viser sanntidsruter virket i dag!

Så med våren blir alt bra.

Denne optimismen deler også Magnhild Meltveit Kleppa. Hun kunne i politisk kvarter forrige torsdag fortelle at det meste av togproblemene skyldes kulden.

Budskapet fra møter med pendlerforeninger og NSB-ledelsen om nedslitt materiell, gamle signalanlegg, manglende kapasitet i Oslo-tunnelen osv osv har tydeligvis ikke sunket særlig langt inn.

Når bare kulden forsvinner blir alt bedre.

Og forslaget fra Hareide om et bredt forlik for å skaffe mere penger ble også blankt avvist. Det er bevilget nok i Nasjonal Transportplan.

De som jobber med dette blir også fort motløse hvis vi ikke har tro på dem. Nå må vi la dem jobbe i fred, så blir nok alt bra.

I 2018 eller i 2030 eller 2040 eller noe sånt.

Eller når det blir varmt.

torsdag 11. februar 2010

Nelson Mandela



Et budskap om forsoning og rettferdighet.

lørdag 30. januar 2010

Obamafamiliens vektkampanje

Michelle Obama har startet en kampanje mot overvekt hos amerikanske barn.

Prisverdig, i og med at hver tredje barn i USA regnes som overvektig.

Fru Obama fronter et kosthold med færre burgere, mer frukt og vann istedet for brus. Flott.

Mindre bra er det at hun bruker sine barn i kampanjen.

Hun burde ikke fortelle offentlig at familielegen synes et av barna er "lubben". Hvordan må det oppleves for barnet?

Man skal også være svært forsiktig med å ta opp slike spørsmål internt i familien, spesielt kanskje med jenter i tenårene.

Det handler både om selvbilde og om et naturlig forhold til kosthold.

R.I.P. Sølve Grotmol

Sølve Grotmol gikk bort i dag, 70 år gammel.

Takk for gode minner.

mandag 25. januar 2010

søndag 24. januar 2010

Håndspåleggelse mot koldbrann

Scientologene vil også hjelpe til på Haiti, og John Travolta har sendt 80 helbredere.

Ikledd gule t-skjorter går de rundt blant de sårede og legger hendene på dem. VG forteller hvordan de "behandler" en mann med koldbrann i benet.

"Vi bruker en prosess som vi kaller «assistansen». Vi følger nervesystemet slik at det tilkobler seg igjen med kroppens hovedpunkter, dette fører tilbake kommunikasjon innad i kroppen. Når du får et kraftig slag på kroppen din setter energien din seg fast på feil steder, og vi setter i gang kommunikasjonen der energien blir fristilt."

Jeg kjenner at jeg blir ordløs.

mandag 18. januar 2010

Mediene på Haiti

De fryktelige bildene fra Haiti fyller tv-ruten døgnet rundt og de store tv-stasjonene og avisene har alle sendt opptil flere reportere.

Mange kritiserer dette, ikke minst fordi de kan gå i veien for hjelpearbeiderne. Og selv om de bringer med seg vestlig valuta må de nødvendigvis tære på allerede minimale ressurser.

Likefullt tror jeg at vi er blitt så herdet av all verdens katastrofer at den dagen tv-kameraene slukkes, ja så vil også strømmen av penger til hjelpeorganisasjonene avta dramatisk.

Men ved neste korsvei kunne kanskje tv-stasjoner og aviser samarbeide og sende langt færre?

torsdag 14. januar 2010

Haitis pakt med djevelen

Flere millioner mennesker trenger akutt hjelp på Haitit etter jordskjelvet, og så mange som over 100 000 er kanskje døde.

Haiti er forbannet, sier Pat Robertson, de har inngått en pakt med djevelen.

At orkanen Katrina var Guds straff over amerikanerne for abortloven, vet jo Robertsons tilhengere allerede.

Godt vi i Vesten, spesielt her i Norden, ikke straffes på denne måten

Noen rasulykker og vinterorkaner har vi jo, men ellers ser det ut til at vi beskyttes.

Det rart hvordan Robertsons Gud lar djevelen herje med de fattigste i verden.

Bangladesh for eksempel, som stadig rammes av flom.

For ikke å snakke om Indonesia, der det etter tsunamien både har vært flere jordskjelv og store ulykker.

De som tror jordskjelvet i Haitit skyldes bevegelser i jordskorpen, kan jo gi penger til Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Leger uten grenser eller noen av de andre hjelpeorganisasjonene som nå forsøker å hjelpe desperate mennesker.

søndag 10. januar 2010

Om å vitse om andre

Tenkte egentlig å blogge om idrettsgallaen og vitsingen om Tom Nordlie og Peter Müller lørdag kveld.

Noen av oss tvitret om dette, men flere synes å mene at å kalle dette mobbing var å tømme begrepet mobbing for innhold.

Selv synes jeg altså at det er betenkelig når man i lørdagsunderholdning på norsk tv synes det er greit å latterliggjøre noen som ikke engang var der.

Jeg synes det gir noen signaler, spesielt til barn, at dette er greit. Og det er det IKKE.

Nå ser jeg at @Vrangest er enig med meg.

Og hun skriver godt også, så les og bli klok.

Ta grep Kleppa

Knut Arild Hareide, leder for transportkomiteen i Stortinget, er opprørt over situasjonen i togtrafikken og krever at samferdselsministeren tar grep.

I følge VG ønsker han at NSB får konkurranse fra flere aktører.

Etter mitt skjønn (og jeg har nå pendlet på Østfoldbanen i over 8 år), så er problemet nedslitt materiell - både togsett, signalanlegg og sporveksler - og manglende kapasitet på skinnegangen.

Jeg har vokst opp i en familie der man i flere ledd bakover har vært stolte arbeidstakere i NSB.

I dag er selskapet splittet opp i diverse selskaper.

Noen har ansvaret for infrastrukturen, noen for transporten, noen for serveringen og noen for stasjonsbygninger osv.

Alle skylder på andre - og ingen har totalansvaret for at vi kommer frem.

Den eneste måten jeg kan se at privatisering kan bedre situasjonen er at aktørene setter krystallklare krav til infrastrukturen de skal operere på.

Flytoget fikk gode, rette linjer der de kan kjøre med høy hastighet. Men også de er avhengig av å kjøre parallellt med vanlig NSB, og da har de forkjørsrett.

Jeg tror den eneste løsningen er en kraftig satsning nå.

Erstatt tog med buss hver helg fremover og sett igang døgnkontinuerlig jobbing. Vi trenger nye skinner, dobbeltspor, nye sporveksler, nye signalanlegg og nye kjøreledninger.

NÅ.

Og jeg er nesten fristet til å si at hvis privatisering er det som skal til for at Stortinget skal investere så det monner i infrastruktur, så er det bra.

NSB er uansett ikke hva det engang var.

onsdag 6. januar 2010

Northug og den globale oppvarmingen

Northug imponerer, også svenske sportsreportere.

Se for eksempel hva SVT Sport's reporter Jonas Karlsson sa på Twitter:

Bara så ni vet: Northug kommer vinna alla tävlingar, i alla skidsporter, i all framtid. Tills den globala uppvärmningen smält bort all snö.

... och då kommer han vinna på rullskidor! Tills den globala uppvärmingen smält bort all asfalt.

Då vinner han på vattenskidor.


Og jeg kommer nok til å se på det også.

mandag 4. januar 2010

På vegne av venner

Kristopher Schau har hatt mye rart for seg.

Julen i fjor bestemte han seg for å begynne å gå i kommunale begravelser. Begravelser betalt av Oslo Kommune, med en hvit kiste i en kirke uten andre tilstede enn presten og begravelsesbyrået.

Begravelsene kjennetegnes av at dødsannonsen undertegnes med "På vegne av venner", noe som også er tittelen på årets vakreste bok.

"Det er tross alt noen som har gått bort. Et liv har opphørt å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. Er det da noe mer enn et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til å gjøre sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske".

Den som ikke leser denne med en stor klump i halsen har et hjerte av sten.

Det er mennesker som begraves.

Mennesker som har levd et liv og betydd noe for andre. Men som dør uten at noen gråter over dem.

Les, og bli berørt.

lørdag 2. januar 2010

Et angrep på ytringsfriheten

Når tegneren Westergaard angripes med øks i sitt eget hjem er det et angrep på ytringsfriheten. Ekstra alvorlig er det kanskje at hans fem år gamle barnebarn var til stede.

Det er ikke første gang han trues. Etter at Muhammed-tegningene ble trykket i Jyllandsposten i 2006 har han levd med politibeskyttelse.

Det er bra, og forsåvidt også selvfølgelig, at Stoltenberg går ut og sier at dette er alvorlig, og at vi ikke kan akseptere angrep på ytringsfriheten.

Men det er fortsatt sterkt beklagelig at norske myndigheter ikke gikk sterkere ut med støtte til Selbekk og Jyllandsposten i 2006.

Store aviser som Aftenposten, Bergens Tiende og Stavanger Aftenblad trykket også faksimilier av tegningene. Likevel fremstilte Støre det som om det bare var en liten ubetydelig kristen avis (Magazinet) som hadde gjort det.

Les for eksempel uttalelsen fra Støre 10.02.06 der han roser Selbekk for beklagelsen, og han at nå "håper beklagelsen fra Selbekk fredag vil være et godt bidrag til at situasjonen roer seg ned i de muslimske landene".

Norske myndigheter burde sagt tydelig fra at ytringsfriheten er en grunnleggende del av vårt demokrati og at alle norske borgere kan regne med myndighetenes støtte og beskyttelse. Og selvsagt skulle de gitt uforbeholden støtte til Jyllandsposten og Westergaard.

Men i stedet var man altså glad for en beklagelse.

PS Her er en ganske god oppsummering av debatten på Aftenpostens sider og en her er en annen god oversikt.


3.1.10

Kokkvold har levert et fantastisk godt forsvar for ytringsfriheten.

Når norske og andre medier fortsatt ikke våger å trykke disse harmløse tegningene, er det ikke fordi vi har bøyd oss i respekt for muslimenes tro, men fordi vi har bøyd oss i frykt for islamistenes terror, hvilket vi aldri må finne på å gjøre.

fredag 1. januar 2010

Inn i et nytt tiår

På vei inn i et nytt tiår (hva det nå heter) stopper jeg opp for en liten oppsummering.

Jeg har tidligere oppsummert 2009, men hva bragte tiåret vi forlater?

På det personlige planet har jeg byttet arbeidsgiver to ganger, én gang fordi vi ble solgt til et annet selskap, og én gang fordi jeg søkte en annen jobb. En jobb som har gitt meg mange nye erfaringer på helt nye områder.

Vi har flyttet, fra Oslo til Langhus, og fått mye mere plass.

Jeg har fått store barn, ja en av dem er til og med blitt myndig.

Så tiåret har for meg vært svært godt.

Når jeg vender blikket utover, er jeg imidlertid mer i tvil.

00-tallet er i Morgenbladet blitt karakterisert som "kanskje det verste i vår levetid" . Jeg stiller meg ikke bak alt i denne analysen, spesielt ikke vektleggingen av religiøsitetens gjenkomst som dominerende samfunnsfaktor.

Men sammenlignet med nitti-tallet, som både på det personlige planet og ellers var preget av optimisme og fremtidstro, synes jeg det er dystert tiår vi legger bak oss.

Jeg startet 90-tallet gravid, foran bilder av Muren som falt. Jeg gråt når jeg tenkte på at jeg fødte min barn inn i en bedre verden, uten jernteppet.

Vi fikk internett og mobiltelefoner. Verden åpnet seg for oss.

Og selv om det var slitsomt med barn, så visste jeg at alt ville bli bedre.

På Balkan raste krigene, men vi hadde en president i USA som gikk inn for intervenering for å hindre folkemord.

00-tallet derimot, startet med nedgang og oppsigelser i it-bransjen.

Deretter kom 911. Og krigen i Afghanistan.

Og vi fikk en president som gikk til krig mot Irak på fabrikerte beviser og som syntes tortur var greit i det godes tjeneste.

Og til slutt en global finanskrise der til og med land som Island og Hellas sliter på konkursens rand.

De aller fattigste i verden har ikke fått det bedre.

Og når verdens ledere samler seg for å bli enige om viktige miljøtiltak så klarer de ikke å bli enige.

Når jeg ser tilbake på dette tiåret er det i hovedsak én ting som gir meg håp: valget av en svart president i USA.

Hva han enn klarer å utrette, så er det iallfall noe av Martin Luther Kings drøm som er blitt sann.