søndag 25. oktober 2009

En vaksine til besvær

Så kommer endelig svineinfluensavaksinen.

Men tro ikke at diskusjonen er over.

Vi har to leire (minst):

1. De som ikke VIL vaksinere seg og som er frustert over at det de oppfatter som skremselspropaganda fra helsemyndighetenes side.

Her synes jeg spesielt Fugeli har interessante synspunkter. "Det vi vet nå er at vi står overfor et snilt og mildt virus. For de aller fleste betyr det en uke i sengen. Måten media har skrevet om dette på har hisset folkesjelen opp i en alarmberedskap som om det var pest eller kolera som truet landet".

Sant nok. Samtidig er det betenkelig når vi ser at ideologiske vaksinemotstandere vinner frem i en slik grad at foreldre til barn med astma blir i tvil om de skal vaksinere barna sine.

2. De som ABSOLUTT vil vaksinere seg og som er frustert over at vaksinen ikke kommer. Nå.

Her er det veldig lett å være enig. Når sentrale strøk ikke er tilgodesett fordi "vi kunne ikke forutse at det ville bli flere smittede i tett befolkede områder" er det svært lett å harselere over helsemyndighetene.

Folk i grisgrendte strøk har allerede fått store mengder vaksiner.

Mens tett befolkede områder som Oslo og Akershus - der mange mennesker allerede er smittet, og der vi andre står i tettere nærkontakt enn vi kanskje (uansett) ønsker på t-baner og busser - fortsatt venter.

Man kunne kanskje tenke at helsemyndighetene hadde brukt ventetiden på å legge gode planer.

Hvem er i risikogruppene? Hvor mange er de? Hvor er de? Hvordan skal utdelingen organiseres?

Men nei.

Derfor står helsepersonell i frontlinjen på legevakten i Oslo i dag uten vaksine. Og verre: risikogrupper er ikke vaksinert.

Forstå det den som kan

søndag 11. oktober 2009

Regjeringskabalen

Jeg har tittet inn i glasskulen og tippet regjeringskabalen.

Jeg tror at SV må gi fra seg ett statsråd. Til gjengjeld får de beholde Kunnskapsdepartementet. Fornyingsdepartementet legges ned. Arbeiderpartiet tar Forskning og høyere utdanning, mens SV får Kultur.

Dette gjør at SV kan profilere seg på kjernesakene skole, kultur, miljø og utvikling.

Sp får Kommunal, Landbruk, Olje og Samferdsel.

Dette gir ti statsråder til Ap, fire til SV og fire til Sp.

Statsminister: Jens Stoltenberg (Ap)

Arbeid og inkludering: Libe Rieber-Mohn (Ap)

Barn og likestilling: Anniken Huitfeld (Ap)

Finans: Kristin Halvorsen (SV)

Fiskeri og kyst: Ingalill Olsen (Ap)

Fornying og administrasjon: Legges ned

Forskning og høyere utdanning: Trond Giske (Ap)

Forsvar: Anne-Grete Strøm Eriksen (Ap)

Helse og omsorg: Grete Faremo (Ap)

Justis: Knut Storberget (Ap)

Kommunal og regional: Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Kultur: ?? (SV)

Kunnskap: Bård Vegar Solhjell (SV)

Landbruk og mat: Lars Peder Brekk (Sp)

Miljø og utvikling: Erik Solheim (SV)

Næring og handel: Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap)

Olje og Energi: Marit Arnstad (Sp)

Samferdsel: Liv Signe Navarsete (Sp)

Utenriks: Jonas Gahr Støre (Ap)

lørdag 3. oktober 2009

Anne Frank: the only existing film images

Levende bilder av en ung jente som levde så altfor kort

mandag 28. september 2009

Et nedrig angrep

Det er lenge siden jeg har sett et så nedrig overfall på et uskyldig vesen som ikke selv kan ta igjen.

Jeg tenker på Aftenpostens angrep på huskatten.

Underoverskriften sier "Den koselige huskatten er en effektiv drapsmaskin".

"De er utrolig effektive i sin jakt på smågnagere, småfugler, sommerfugler og slanger".

Men så avslører de seg selv lenger ned i artikkelen: "Vi vet ikke hvor mange katter som finnes eller eksakt hvilken skade de gjør. Det vi vet, er at de ikke tilhører norsk fauna".

Tiltakene som foreslås er altså ikke basert på fakta, kun på synsing!

Og hvem er de som skal definere hva som "tilhører norsk fauna"?

Så går man over til å drøfte uhyggelige forslag som får kaffen til å sette seg i halsen hos meg.
  • Holde katter innendørs?
  • Klippe klørne?
  • Båndtvang?
  • Sette på dem bjelle for å skremme fuglene?
Det verste er kanskje betegnelsen "drapsmaskin".

Og det fra en representant for menneskeheten.

søndag 27. september 2009

Stopp iam.no

Tjenesten iam.no ble lansert denne uken. Noen av oss var mindre begeistret, og opptil flere av oss henvendte oss til Datatilsynet. Svaret fra dem er gjengitt nederst i bloggposten.

Jeg reagerer på flere ting ved tjenesten:
  • At noen kan sammenstille data på denne måten
  • At noen kan tjene penger på dette
  • Jeg er tvilende til at det er lett å få endret eller slettet opplysninger
  • Hvilken kontroll finnes på at ikke hemmelige telefonnumre og adresser publiseres?
  • Hvis man registrerer seg for å få kontroll på det som ligger på siden, gir man også selskapet rett til å bruke informasjonen vederlagsfritt. Også til markedsføringsformål.
Chaffey har blogget om saken i dag. Han er selvsagt kritisk, men minner om at opplysningene allerede ligger på nettet.

Han har nok rett i at dette bare er starten på en utvikling, og at det er viktig å ta kontroll og bygge sin egen nettidentiet og trekke opp grensene for privatliv på områder der alle ikke skal ha rett til å vite alt

En god start er å få politikerne til å forby lister over skatt og inntekt på nettet.

Og Facebook-gruppen Stopp iam.no har i skrivende stund 11.200 medlemmer.

Dette er visst dagen for å være sint.

****************************
Svar fra Datatilsynet:

Viser til e-post av 24. september.

Datatilsynet har mottatt en rekke henvendelser om denne nettsiden, og saken er under saksbehandling ved tilsynet, se lenke: http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3017.aspx.

Datatilsynet har tidligere konkludert med at uoppfordret publikasjon av hele fødselsdatoen (dag, måned og år) er i strid med personopplysningsloven. Nettsider som iam.no er også underlagt plikter til å sørge for å ikke publisere reserverte telefonnumre og hemmelige adresser.

Adressemekling og adresselister som bare inneholder det som defineres som grunndata, er lovlig i Norge, og virksomheter trenger ikke samtykke fra den registrerte for å videreformidle denne informasjonen. Med grunndata menes navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato (enten kun dato og måned, eller kun år/alder).

Teleoperatører har anledning til å videreformidle grunndata til virksomheter som publiserer kontaktinformasjon (gulesider, 1881, finnfirma, etc.) Du har imidlertid rett til å reservere deg mot at dette gjøres. Dette gjør du ved å henvende deg direkte til din teleoperatør.

Teleoperatørene er i utgangspunktet forpliktet til å utgi sine kunders telefonnummer for bl.a publisering på telefonkatalogen m.m, men dersom du reserverer deg mot dette skal de sperre ditt nummer for utlevering.
I tillegg skal alle norske nettsteder som publiserer telefonkataloger o.l. ha en enkel og hurtig reservasjonsløsning mot dette på egne nettsider.

Juridisk svartjenste
Datatilsynet

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

onsdag 23. september 2009

In remembrance of Johannes

Johannes H. Berg ville fylt 54 år i dag.

Han var en bauta i miljøer som dyrker sci-fi, brettspill, rollespill, Tolkien osv osv. Hva han kunne bidratt med på Blog eller Twitter får vi dessverre aldri vite.

Aldri mer får vi møte noen som på en så frisk måte slår fast at våpen eller uniformer i en film er HELT, HELT feil. Og ha rett.

Venner av ham har tatt initiativ til å få laget en minnebok.

Løp og bestill!