En oppdagelsesreise i kristen-Norge

Didrik Søderlind har foretatt en reise i "Kristen-Norge" og skrevet en personlig bok om dette. Det har ikke bare blitt en skildring av ulike kirkesamfunn, men også en refleksjon over egen tro og tvil.

Styrken er de personlige møtene med mennesker i de menighetene han besøker. Man kan ikke beskrive religiøs tro uten å gjøre et forsøk på å forstå religionen fra innsiden.

Søderlind møter menneskene med varme, respekt, nysgjerrighet og ydmykhet. Samtidig trekker han veksler på fagpersoner som har forsket på de trosretningene han beskriver.

Jeg kunne nok ønske meg at han brukte både mer tid og flere sider på hvert kirkesamfunn. Når en bevegelse som Frelsesarmeen som har hatt såpass stor betydning i norsk historie blir avspist med et kaffebesøk, blir jeg litt skuffet.

Og når han skildrer pinsevennene primært gjennom en konferanse for ungdom, savner jeg samtaler med eldre mennesker som kan si noe om utvikling og forskjeller før og nå.

Som forfatteren selv påpeker er det ikke gjort noen vekting med hensyn til medlemsmasse. Det gjør at små kirkesamfunn i Egersund-området med noen hundre medlemmer får like mange sider som Den norske Kirke.

Dette er egentlig ganske sjarmerende. For en som er medlem i et lite kirkesamfunn er jo troen like viktig som for en som medlem i et stort? Og det gir meg som leser en unikt innblikk i et miljø jeg er ganske så fremmed for.

Det er bra at noen skriver en bok om kristen-Norge der troende mennesker ikke fremstilles som enkle og stupide. Men jeg savner fortsatt litt mer om hvorfor mennesker tror som de gjør.

I starten av boken skisseres det ulike teorier om religionens plass og utvikling i samfunnet. Er religionen på tilbaketog og privatisert, eller vil organisert religion igjen komme på dagsordenen?

Forfatteren har nok ikke hatt som ambisjon å svare på dette store spørsmålet. Samtidig tror jeg at for å kunne diskutere det må man gå dypere enn det Søderlind gjør i denne boken.

Religion er mer enn gudstjenester og religiøse møter. Det er opplevelser, tankesystemer, fellesskap og historie. Derfor tror jeg man trenger mange og lange samtaler hvis man skal forsøke å trenge inn i hva som foregår inne i andre mennesker.

Men det har blitt en bok det er vel verdt å lese hvis man interesserer seg for hva andre mennesker tror på. Og det synes jeg man burde.