Stabat Mater Dolorosa

Under korset dypt nedbøyet
stod med bitter gråt i øyet
Herrens moder ren og skjær.
hun led dødens kval og smerte,
akk, for hendes moderhjerte
stukket var av sorgens sverd.

Hvem kan uten tårefloder
minnes Jesu fromme moder
i så stor en hjertenød?
Hvem kan, uten selv å lide,
se Guds Moders tunge kvide
over sønnens bitre død?

Moder, kjærlighetens kilde,
å, hvor gjerne jeg dog ville
dele smertens kval med deg.
La din ild mitt hjerte tenne,
la for Kristus kun det brenne,
så han kjennes kan ved meg.

Preg, o moder, i mitt hjerte
uutslettelig hans smerte,
alt, hva han på korset led,
han, din milde sønn, som ville
for min frelse lide ille,
som for meg med døden stred.

Reneste blant alle kvinner,
vær meg nådig, så jeg finner
vei til tåren lett og fritt.
Og når dødens flammeluer
meg på dommedagen truer,
tal min sak, Maria god.

Teksten slik vi kjenner den, er tillagt fransiskanermunken Jacopone da Todi (1236—1306). Morgenbladet trykket i sitt påskenummer en fornorsket og forkortet utgave av Halfdan Kejsers danske oversettelse fra 1951. Bernt Støylens oversettelse i Norsk Salmebok er mer preget av protestantisk teologi og henvender seg ikke direkte til Maria.