onsdag 10. mars 2010

Sviket mot Groruddalen

(17.mai-feiring på Grorud, 1966)

Tom Egeland, som er vokst opp på Kalbakken, har blogget så fint om Groruddalen.

Det som er viktig for Groruddalen er å få "politikere og byråkrater, myndigheter og byplanleggere", (som) "forstår denne pulserende, levende, glade og særegne dalen. Og at de respekterer og støtter oss", sier han.

Det er en sorgens dag når en del av Oslo med en befolkning på størrelse med Stavanger får lagt ned sitt eneste sykehus.

Og en skam for politikere, byråkrater, myndigheter og byplanleggere.


(Bildet er fra Grorud senter, sannsynligvis våren 1968 Denne bloggens forfatter til venstre i kledelig lue).

mandag 8. mars 2010

Vi er många, vi er hälften...

På den internasjonale kvinnedagen, som ble innstiftet i dag for 100 år siden, er det verdt å minne om at vi står på skuldrene til flere generasjoner kvinner som har kjempet frem like rettigheter og muligheter.

Kvinner i Oslo Kommune måtte på 1930-tallet slutte i jobben når de giftet seg - slik at en mann kunne få jobben. Dagens produktivitet er utenkelig uten kvinners yrkesdeltakelse.

De første kvinnene som ønsket å studere ble møtt med påstander om at kvinnehjernen ikke ville tåle det. Det var teologi, jus, medisin og filosofi som ga makt og innflytelse, derfor passet det best for kvinner å studere «enkle fag» som matematikk og fysikk. De kunne ellers «miste sin kvinnelighet». I dag er mer enn halvparten av studenter i høyere utdanning kvinner.

En rekke yrker var stengt for kvinner. I dag kan vi bli statsminister, biskop og administrerende direktør.

Men vi har fortsatt et svært kjønnsdelt arbeidsliv. Det pekes ofte på at så mange kvinner velger tradisjonelle yrker. Jeg mener det er et vel så stort problem at så få kvinner velger å bli ingeniør, it-konsulent og ledere. Flere kvinner her hadde vært bra for disse arbeidsplassene, og det er viktig å få kvinners perspektiv inn på disse områdene.

Og hvorfor lønnes tradisjonelle kvinneyrker fortsatt dårligere enn tradisjonelle mannsyrker?

Det finnes også kvinner i Norge som møter så sterke forventninger til hvordan de skal leve at de velger å leve et dobbeltliv. På kvinnedagen forteller norskpakistanske jenter til VG om dette.

Vi bør også vende blikket utover.

I Kina er ikke kvinner "hälften". Der blir det registrert 123 guttebarn per 100 jentebarn, mens det naturlige er 103-106 guttebarn. Jenter aborteres bort eller drepes etter fødselen. Også deler av India sliter med disse problemene.

Millioner av kvinner blir fortsatt kjønnslemlestet. Og skikken med å gifte bort jenter mens de fortsatt er barn er fortsatt svært utbredt. "According to UNICEF's estimates, over 64 million women aged 20–24 years were married or in union before the age of 18".

Og i Afghanistan blir jenter nektet skolegang. "Angrep mot jenteskoler og elevene er så vanlig at afghanske foreldre kvier seg for å sende døtrene sine på skolen", forteller Gerhardsen i Care.

Jeg gratulerer alle som på denne dagen vil fortsette kampen for like rettigheter for alle uansett hvem de er og hvor de kommer fra.

søndag 7. mars 2010

Bonanza

De siste helgene har jeg - etter entusiastisk reklame på Twitter - tatt turen til "Ponderosa", en ranch i Nevada.

De 431 episodene i westernserien ble sendt på amerikansk tv i perioden 1959 - 1973.

Vi møter Ben Cartwright og hans tre sønner Adam, Eric "Hoss" (en fantastisk personlighet) og Joseph "Little Joe" (Michael Landon fra Huset på Prærien).

Cartwright-familen viser seg som hjertevarme og kloke mennesker. De som har gjort dumme ting gis mulighet til en ny sjanse og tas gjerne inn i Cartwright-familiens hus. Og det er alltid plass rundt matbordet, der den kinesiske kokken Hop Sing serverer mat og skjenner på dem som ikke spiser.

Dette er ikke serien for deg som liker kyniske og kalde serier med mye sarkasme, men et fint gjensyn med stemningen i seriene fra min barndom.

Det er en verden med klare verdier: ærlighet, lojalitet, mot, samhold og raushet. Og verdiene er stadig gyldige, selv om dramaturgien har endret seg på de siste 40 årene.

Et fascinerende trekk ved serien er at hovedpersonene er likt kledt i hver episode. Det gjør at man lett kan gjenbruke klipp og scener.

Serien går hver lørdag og søndag på TV2 10:30. For fullt utbytte anbefaler jeg å følge @Infokeg på Twitter. Da får man live oppdatering om alle skuespillerne og andre rariteter ved serien.

lørdag 6. mars 2010

Prangende religiøse symboler

Frp vil forby prangende religiøse symboler i barneskolen.

Det betyr ikke bare hijab, men også jødisk kalott og kors.

Men hva er prangende? Hvor stort skal det være? Eller hvor "vulgært"? Hvis man ser på definisjonen av prangende så går det særlig på å det å kjøpe noe dyrt for å vise rikdom heller enn å dekke reellt behov.

Hva legges i ordet "religiøst"? Kan også politiske ideologier tas med? Vil det bli tillatt med t-skjorter med Che Guevarra? Eller er det bare registrerte trossamfunn som skal telles med?

Hvordan skal regelverket følges opp? Er det lærerne som skal sende hjem barna?

Hvor ble det av retten til å kle oss som vi vil og dyrke vår religion? Hvor ble det av harmen over moralpolitiet på Grønland?

Og hvor ble det av Anders Langes drøm om et samfunn der staten griper inn minst mulig?

onsdag 3. mars 2010

Tilgivelse

Romøren hoppet før Anette Sagen.

Og mange av oss ble sinte. Jeg innrømmer det.

Jeg tror hovedårsaken ligger i den kampen Anette har kjempet i åresvis for å bli tatt på alvor - ikke som en sart blomst, men som en idrettutøver.Ikke minst av idrettsledere og andre med makt i norsk toppidrett.

Og sinnet flommet over på nettdebatter, tv-sendinger, Twitter og Facebook. Et sinne som i stor grad ble rettet mot Romøren, ikke mot de som hadde sendt ham utfor.

Romøren stilte i Dagsrevyen. Med lue og med ydmykhet. Og han ringte visstnok Sagen i kveld for å unnskylde.

Likevel er han ikke tilgitt. På nettet i kveld er det folk som vil ha ham utstengt fra all hoppsport, og en ønsker at han blir idømt 5-10 års fengselsstraff.

Nå er det ikke lett å vite hvor seriøse disse innspillene er.

Men de minner meg om den mest uhyggelige filmen jeg noensinne har sett: Kimen. Å jage i flokk er lett.

Romøren har bedt om unnskyldning.

Mette-Marit gjorde det samme rett før hun giftet seg med Norges tronarving. Jeg møter fortsatt mennesker som ikke har tilgitt henne Det er snart 10 år siden hun sto frem på TV.

For snart 2000 år siden var det en mann som sa: Den som er uten skyld kan kaste den første sten.

tirsdag 2. mars 2010

Noen venter fortsatt på krigspensjon

65 år etter krigens slutt venter noen fortsatt på sin krigspensjon.

Det tar blant annet tid å "å innhente og vurdere dokumentasjon på årsakssammenheng mellom nedsatt arbeidsevne og krigsskade" sier NAV.

Nå kan man selvsagt være slem å spørre seg om ikke nedsatt arbeidsevne er ganske vanlig hos 80-90-åringer sånn generelt sett, og at det kan være litt vanskelig å måle dette nå.

Problemet vil vel uansett løse seg av seg selv. Flere av søkerne har avgått ved døden mens søknadene ble behandlet.

På ganske kort sikt blir faktisk problemet helt borte.

Noen av oss savner Erik Bye og hans utrettelige kamp for krigsseilerne.

Også han gikk bort før den saken ble løst.

mandag 1. mars 2010

Vår og slutt på togproblemene

Det er merkbart lysere og sannelig også varmere. Og litt fuglesang hørte jeg også den første dagen i den første vårmåneden.

Og med slike lette vårfølelser var det flott å oppleve at toget og t-banen var i rute. Ja, ikke bare det - også skiltene som viser sanntidsruter virket i dag!

Så med våren blir alt bra.

Denne optimismen deler også Magnhild Meltveit Kleppa. Hun kunne i politisk kvarter forrige torsdag fortelle at det meste av togproblemene skyldes kulden.

Budskapet fra møter med pendlerforeninger og NSB-ledelsen om nedslitt materiell, gamle signalanlegg, manglende kapasitet i Oslo-tunnelen osv osv har tydeligvis ikke sunket særlig langt inn.

Når bare kulden forsvinner blir alt bedre.

Og forslaget fra Hareide om et bredt forlik for å skaffe mere penger ble også blankt avvist. Det er bevilget nok i Nasjonal Transportplan.

De som jobber med dette blir også fort motløse hvis vi ikke har tro på dem. Nå må vi la dem jobbe i fred, så blir nok alt bra.

I 2018 eller i 2030 eller 2040 eller noe sånt.

Eller når det blir varmt.