lørdag 27. mars 2010

Alexander Kielland

For tretti år siden havarerte boligplattformen Alexander Kielland på Ekofisk-feltet i Nordsjøen, og den største norsk ulykken i fredstid var et faktum.

123 mennesker mistet livet, og de andre 99 som var ombord samt alle i redningstjenesten må leve med vonde minner.

Det var en sterk påminnelse om at oljeeventyret som har brakt så stor rikdom til Norge kostet.

Og de som betalte prisen var vanlige mennesker. Mange av dem som var ombord hadde ikke sikkerhetskurs. De var elektrikere og håndverkere som var på riggen for å gjøre en jobb.

Vi står i en stor gjeld til alle dem som har bidratt til norsk oljeutvinning. En gjeld som norske myndigheter ikke alltid synes å erkjenne.

Heller ikke når det kommer til nordsjødykkerne. Mange av dem fikk helsen og livet ødelagt, men har fortsatt ikke fått den erstatningen de fortjener.

torsdag 25. mars 2010

R.I.P. Pål Bang-Hansen

En ener i norsk film har gått bort.

I sitt minneord over Pål Bang-Hansen kaller Per Haddal ham et sant renessansemenneske - filmkritiker, reporter, radiokåsør, programleder, filmmaker, forfatter, kunstekspert, munter debattant og refser av urettferdighet.

For meg ER norsk film Pål Bang-Hansen.

Og da jeg i sin tid kom til Cannes var det hans stemme jeg hørte i mitt indre.

Litt trist da å tenke på at han ble brukt så lite i de siste 10 årene han levde. Yngre og kulere programledere ble trukket frem, til tross for at få vel fulgte så mye med på både norsk og internasjonal film som ham.

Og filmen "Norske byggeklosser" er fortsatt utstyrtelig morsom.

R.I.P Pål Bang-Hansen

fredag 19. mars 2010

Trenger vi forskning?

Jeg har sett tre episoder av "Hjernevask", lest mange debattinnlegg både på nett og i aviser, og torsdag kveld var det til og med en tv-debatt om serien.

Hvorfor har "Hjernevask" skapt et slikt engasjement?

Serien handler om arv og miljø, men fremfor alt formidler den et inntrykk av et lukket forskermiljø som avviser annen forskning som "dårlig", og norske forskere som uinteresserte i annen forskning enn den de selv bedriver. Ikke minst den som foregår utenfor landets grenser.

Nå har jeg ikke sett eller hørt råtapen fra intervjuene. Forskerne kan ha blitt grovt kryssklippet.

Det må også sies at Cathrine Egeland fremsto i et litt bedre lys i tv-debatten. Hun startet med å beklage at hun at hun hadde vært så kategorisk, og sa også at Harald Eia hadde fått henne til å reflektere over biologiens betydning.

Men vi sitter igjen med et inntrykk av forskere som sitter ganske så godt begravet i sine paradigmer.

Noen mener at programserien har vært et karakterdrap på norske forskere.

Mulig det, men like ille er det at norsk forskning latterliggjøres.

Hvorfor skal sykepleiere, rørleggere og stuepiker sponse forskning med sine skattepenger når den tilsynelatende er så meningsløs? Hvorfor skal forskning og høyere utdanning prioriteres i statsbudsjettet?

Heldigvis er ikke Harald Eias serie hele sannheten om norsk forskning.

Vi trenger flere tv-serier som "Schrödingers katt". Vi må få frem mangfoldet og bredden i all den arbeidsinnsatsen som legges ned i sektoren.

Vi trenger forskere som kan formidle det de jobber med på en troverdig måte og journalister som kan hjelpe dem med det.

Og jeg ønsker meg en forskningsformidling som skaper engasjement og nysgjerrighet slik at forskning fremstår som mer attraktiv karrierevei for unge mennesker enn media og tv.

torsdag 18. mars 2010

Energiinnsprutning i Neverland

Endelig var det premiere på KG-teaterets oppsetning av Peter Pan.

Rundt 30 ivrige ungdommer har øvd siden jul, de siste ukene nesten hver dag, og hele vinterferien.

Men så ble da også et fantastisk resultat!

Vi er jo som foreldre selvsagt helt objektive når vi utroper denne forestillingen til den mest livsbejaende, morsomme og energisprutende vi har sett! Og ganske fantastisk at så mange kunne danse, fekte, leke og synge på scenen samtidig.

Nåja, noen blåmerker har det blitt underveis. Her er det nemlig scener hvor skuespillerne både blir løftet og kastet.

Vår håpefulle 17-åring var ikke bare en nydelig, men også en ganske så vill og utemmet fe. Slik riktige feer skal være.

Og når det hele blir kronet med strålende anmeldelse og en sekser i Aftenposten er det vel lov å være bittelitte granne stolt?

En vaskeekte nordmann

Og så skulle vi oppleve det også.

En islamsk fundamentalist er utvist fra Saudi-Arabia.

Universitetet i Medina har undersøkt uttalelsene til Mohyeldeen Mohammad og funnet at han ikke lenger kan være student ved deres ganske så pietistiske universitet.

Jeg vil tro det spesielt er trusselen om at Norge vil kunne oppleve et 11. september som har falt de lærde tungt for brystet.

Her hjemme er det nok uttalelsene om steining av homofile som har vakt mest bestyrtelse.

Kim Friele oppfordret Mohammad om å komme til Youngstorget 17. mars for personlig å steine henne.

Nå rakk han nesten hjem til dette.

Advokaten hans, John Christian Elden, har sendt en SMS til VG:
Han selv steiner nok ingen. Han er mot vold. Men han har sagt at han vil respektere en domsavgjørelse om steining der det er aktuelt, akkurat som han respekterer norske lover i Norge. Han er tross alt en vaskeekte nordmann.
En snill gutt som er mot vold altå. Unntatt i Norge da. Og unntatt når det rammer homofile.

lørdag 13. mars 2010

Jødehat i Oslo-skolen

Dagsrevyen forteller om jødehat i norske skoler.

Muslimsk skoleungdom hetser jødiske elever, benekter Holocaust og gir jødene skylden for 11. september.

Mange av barna ser utenlandsk barne-tv som oppfordrer til drap på jøder og vantro.

Lærere forteller rystende historier, men tør ikke stå frem med navn og bilde i frykt for represalier.

Jødiske barn tør ikke gå med kippa, og Synagogen i Oslo har politivakt døgnet rundt.

I Malmø flytter jødiske familier som har bodd i byen i nesten 100 år til Israel eller USA. De orker ikke mere.

Man kan si mangt og mye om Israels bosetningspolitikk på Vestbredden.

Men nå får altså norske jødiske barn skylden for dette.

Jeg venter spent på hva Kristin Halvorsen vil si.

"Dette er helt forkastelig". "Ingen barn skal behøve å oppleve dette". "På mandag vil jeg møte Oslos skolebyråd for å sette meg inn i denne saken".

Jeg er ikke beroliget.

torsdag 11. mars 2010

Å spare seg til fant

Rådgivende Ingeniørers Forening har levert en knusende rapport om norsk infrastruktur

Kommunale bygg får karakteren 3. Det er store oppgraderings-behov, spesielt på VVS og klimaskjerming.

Helsebygg får karakteren 2. Nye krav til tekniske standarder setter store krav til investeringer, og det er et stort vedlikeholds-etterslep. Spesielt pekes det på at dette blir bekymringsfullt i lys av befolkningsveksten.

Jernbane får ikke uventet karakteren 2. Anleggene er i så dårlig forfatning at de kan bryte sammen. Det er et enomt vedlikeholdsetterslep, og en fornyingsgrad på 1 % av nettet årlig i løpet av 90-tallet. Det vil ta minst 20-30 år før målsettinger knyttet til tog rundt storbyer og godstransport er på plass.

Lufthavner får en 4-er. Her er det gode banesystemer og få forsinkelser. Det er endel eldre og lite tilpassede bygg, men Avinor har gode prognoser og fokus på sikkerhet.

Riks- og fylkesveier får en svak 3-er. Det er et stort behov for velikehold og veiene tilfredsstiller ikke dagens standarder.

Kommunale veier får karakteren 3. 30 % av veinettet har et snarlig behov for vedlikehold eller utskiftninger, og vedlikehold blir ofte en salderingspost i kommunebudsjettene.

Vannforsyningsanlegg får en 3-er. Det norske vannledningsnettet lekker 30 % av vannet, og her er vi en versting i Europa. Det vil ta over 50 år før før den delen av nettet som bør oppgraderes er oppgradert.

Avløpsanlegg får karakteren 2. Avløpsnettet er gammelt og det er behov for store utskiftninger. Kun 18 % er tilknyttet miljøvennlige renseanlegg mot 80 % i andre land.

Avfall får en 4-er. Det pekes på noen mangler i transport og miljøhensyn ved deponier. Et usikkerhetsmoment her er rekruttering til bransjen.

Energiproduksjon får en 4-er. Her er det god standard og planer for oppgradering., men lite produksjon av vindkraft.

Energidistribusjon får også en 4-er. Elektrisitetsnettet har i hovedsak god standard, men det pekes på en lav fornyelsestakt og usikkerhet rundt planlagte nye strømnett.

Store prosjekter må løftes ut av politikken sier Stein Aasbø i Dagbladet i dag. Politikernes tidshorisont er for kort, de har ikke politisk råd til å tenke helhetlig og langsiktig.

Men har vi råd til at de lar være?