søndag 4. april 2010

Som den gyldne sol frembryter...

La Resurrection, Piero della Francesca. Museo Civico, Sansepolcro (ca 1460)
Som den gylne sol frembryter
Gjennom den kullsorte sky
Og sin stråleglans utskyter,
Så at natt og mulm må fly,
Så min Jesus av sin grav
Og det dype dødens hav
Oppstod ærefull av døde
Imot påskemorgenrøde.
(Kingo, 1689)
Og ja, jeg har vært i Sansepolcro.

lørdag 3. april 2010

Ikke til å tro

Etter de siste dagers hendelser i jernbanetrafikken har Kleppa kalt inn Jernbaneverket til nok et krisemøte første arbeidsdag etter påske.

"Dette er ikke til å tro. Her kommer den ene hendelsen etter den andre som ikke skal skje".

Det må snart bare være Kleppa som synes dette er utrolig.

Vi andre har for lengst gitt opp norsk jernbane.

Hvis årsaken er utslitte sviller som sårt trenger reparasjon (slik det spekuleres i idag), bør all togtrafikk i Norge på slike sviller stanse eller gå i 20 km/t.

Denne gangen var vi heldige, ingen liv gikk tapt.

Og hvem er mest ansvarlig for rotet, samferdselsmyndigheter gjennom 40 år eller Jernbaneverket?

fredag 2. april 2010

Stabat Mater Dolorosa


Under korset dypt nedbøyet
stod med bitter gråt i øyet
Herrens moder ren og skjær.
hun led dødens kval og smerte,
akk, for hendes moderhjerte
stukket var av sorgens sverd.

Hvem kan uten tårefloder
minnes Jesu fromme moder
i så stor en hjertenød?
Hvem kan, uten selv å lide,
se Guds Moders tunge kvide
over sønnens bitre død?

Moder, kjærlighetens kilde,
å, hvor gjerne jeg dog ville
dele smertens kval med deg.
La din ild mitt hjerte tenne,
la for Kristus kun det brenne,
så han kjennes kan ved meg.

Preg, o moder, i mitt hjerte
uutslettelig hans smerte,
alt, hva han på korset led,
han, din milde sønn, som ville
for min frelse lide ille,
som for meg med døden stred.

Reneste blant alle kvinner,
vær meg nådig, så jeg finner
vei til tåren lett og fritt.
Og når dødens flammeluer
meg på dommedagen truer,
tal min sak, Maria god.
Teksten slik vi kjenner den, er tillagt fransiskanermunken Jacopone da Todi (1236—1306). Morgenbladet trykket i sitt påskenummer en fornorsket og forkortet utgave av Halfdan Kejsers danske oversettelse fra 1951. Bernt Støylens oversettelse i Norsk Salmebok er mer preget av protestantisk teologi og henvender seg ikke direkte til Maria.

torsdag 1. april 2010

Tilbake til damptog?

Den 24.3 løsnet seksten godsvogner, og tre mennesker på Sjursøya ble drept.

Den 29.3 var det full stans på hele togtrafikken i hele Norge etter en feil med strømtilførselen til en server i Jernbaneverkets kommunikasjonssystem.

Den 30.3 løsnet et togsett med fire voger fra det andre togsettet ved Hamar stasjon. Denne gangen var det et persontog, men ingen ble heldigvis skadet.

I kveld er det full stopp på Hovedbanen etter en avsporing ved Gamlebyen.

Bård Vegard Solhjell spurte den 30.3 på Twitter om det hvilte en forvbannelse over norsk jernbane.

Man kan sannelig lure.

Men det kan kanskje hjelpe med litt prioritering. Og gjerne kraftigere og mer ambisiøst enn Nasjonal Transportplan.

Per Kleppe tar i Dagsavisen i dag til orde for et samarbeide med private aktører. Men det er kanskje litt flaut å innrømme at det kunne være lurt.

Noen mener at på den tiden da man fyrte med kull så var togene i rute. Det er mulig. Da hadde man en fyrbøter på hvert tog. Og stasjonsmestere på alle stasjoner med ansvar for kryssing av tog. Dette har vi effektivisert oss vekk fra.

Billigere ja, men mer effektivt?

onsdag 31. mars 2010

B17 som kreftbehandling

Kilde Helse tilbyr behandling under mottoet: "Kilden til helse ligger i oss selv".

Og for kreftpasienter også i B17- Laetrile - Amygdalina, et stoff som finnes naturlig, spesielt i aprikoskjerner.

Slik beskrives kreftbehandlingstilbudet på deres nettsider:
Bruk av B17 ved behandling av kreft kan ha effekt i kombinasjon med riktig kosthold og kosttilskudd. B17 behandling er aldri noe man gir istedet for den behandling som tilbys fra sykehus og kreft-spesialister. B 17 behandling kommer som et supplement for de som ønsker en slik støttebehandling. Vi kan ikke gi noen garanti for at B17 behandling vil hjelpe. Dersom det dreier seg om langtkommet kreft er målet først og fremst å forbedre den enkeltes livskvalitet.
(Den opprinnelige teksten slik den sto før VG begynte å grave i saken står i bildet øverst).

Nå er det bare det at B17 frigjør cyanid i kroppen. Det anbefales derfor maksimalt å spise én til to aprikoskjerner om dagen. VG har tidligere dokumentert at kreftpasienter er blitt forgiftet med B17.

Statens helsetilsyn har åpnet tilsynssak mot senteret etter VGs kreft-avsløringer, og har bedt om journaler for å se om senteret har behandlet pasienter med kreft

All honnør til VG for gravejournalistikken.

tirsdag 30. mars 2010

Dawkins og den katolske kirken

Richard Dawkins legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer den katolske kirken:
No, Pope Ratzinger should not resign. He should remain in charge of the whole rotten edifice - the whole profiteering, woman-fearing, guilt-gorging, truth-hating, child-raping institution - while it tumbles, amid a stench of incense and a rain of tourist-kitsch sacred hearts and preposterously crowned virgins, about his ears.
Nå mener jeg at det er helt legitimt å diskutere og kritisere religioner. Men man får mer respekt og interesse for kritikken når det er en viss grad av nyanser i den.

mandag 29. mars 2010

Norske jøder og antisemittismen

Hans Olav Fekjær har 24.3 et innlegg i Aftenposten med tittelen "Israels politikk skader jødene". Der siterer han en jødisk venn av seg: «Jeg betrakter Israels politikk som rasistisk og vanvittig, og at den leder til jødehat.» "Flere tenker slik", sier Fekjær. Han er riktignok enig i at jødiske barn ikke har skyld i Israels politikk, men fortsetter:
"Men Israel hevder stadig at landets politikk føres på vegne av alle jøder og at enhver kritikk derfor er antisemittisme. Derved vil Israel gjøre alle jøder kollektivt ansvarlige for overgrepene. I USA blir kritiske jøder ofte skjelt ut for å være «selvhatende jøder». Norske jøder som er uenige i Israels politikk, synes å kvie seg for å si det offentlig."

Den sterke og velfortjente sympatien som jødene fikk etter Holocaust, står i fare for å forvitre".
Dersom norske jøder bruker sin rett som alle andre innbyggere i dette landet til å mene det de vil, og si - eller ikke si- det vil om Israels politikk, må de altså bære konsekvensene: Hatefulle ytringer mot små barn.

Og Fekjær bare konstaterer - uten noen kritiske bemerkninger - at en støtte til en folkegruppe som har blitt utsatt for folkemord forvitrer som følge av én stats politikk.

Nils August Andresen svarer 26.3 og påpeker at norske jøder ikke har skapt antisemittismen. Han viser også til at Anne Sender, leder for det mosaiske trossamfunn, har tatt avstand fra bosetnings-politikken, og lurer på hvor ofte den lille norske minoriteten må gå ut med fordømmelser.

I dag svarer Fekjær. "Israels brutalitet er årsaken" er overskriften. Det er mulig det er Aftenposten som bestemt tittelen. Men han fortsetter å gi jødene ansvar for å gå ut offentlig:
Det er tøv når Andresen hevder at jeg gir norske jøder skylden før det nye jødehatet. Israels brutalitet er en årsaksfaktor. Men de jøder som tar offentlig avstand fra bruddene på folkerett, menneskeretter og krigens lover, bidrar til å motvirke det nye jødehatet.
Nei, Fekjær. Det er ikke norske jøders ansvar å motvirke jødehatet. Det er vår alles plikt.

Israels politikk, som jeg på ingen måte forsvarer, kan sikkert nøre opp under et latent jødehat. Men jødehatet har en lang og grusom historie. Den leder fra ghettoer via progromer til krematoriene i Auschwitz.

Og norske jøder er på ingen måte kollektivt ansvarlig for å mene noe offentlig om staten Israels politikk.