Norske jøder og antisemittismen

Hans Olav Fekjær har 24.3 et innlegg i Aftenposten med tittelen "Israels politikk skader jødene". Der siterer han en jødisk venn av seg: «Jeg betrakter Israels politikk som rasistisk og vanvittig, og at den leder til jødehat.» "Flere tenker slik", sier Fekjær. Han er riktignok enig i at jødiske barn ikke har skyld i Israels politikk, men fortsetter:

"Men Israel hevder stadig at landets politikk føres på vegne av alle jøder og at enhver kritikk derfor er antisemittisme. Derved vil Israel gjøre alle jøder kollektivt ansvarlige for overgrepene. I USA blir kritiske jøder ofte skjelt ut for å være «selvhatende jøder». Norske jøder som er uenige i Israels politikk, synes å kvie seg for å si det offentlig."

Den sterke og velfortjente sympatien som jødene fikk etter Holocaust, står i fare for å forvitre".

Dersom norske jøder bruker sin rett som alle andre innbyggere i dette landet til å mene det de vil, og si - eller ikke si- det vil om Israels politikk, må de altså bære konsekvensene: Hatefulle ytringer mot små barn.

Og Fekjær bare konstaterer - uten noen kritiske bemerkninger - at en støtte til en folkegruppe som har blitt utsatt for folkemord forvitrer som følge av én stats politikk.

Nils August Andresen svarer 26.3 og påpeker at norske jøder ikke har skapt antisemittismen. Han viser også til at Anne Sender, leder for det mosaiske trossamfunn, har tatt avstand fra bosetnings-politikken, og lurer på hvor ofte den lille norske minoriteten må gå ut med fordømmelser.

I dag svarer Fekjær. "Israels brutalitet er årsaken" er overskriften. Det er mulig det er Aftenposten som bestemt tittelen. Men han fortsetter å gi jødene ansvar for å gå ut offentlig:

Det er tøv når Andresen hevder at jeg gir norske jøder skylden før det nye jødehatet. Israels brutalitet er en årsaksfaktor. Men de jøder som tar offentlig avstand fra bruddene på folkerett, menneskeretter og krigens lover, bidrar til å motvirke det nye jødehatet.

Nei, Fekjær. Det er ikke norske jøders ansvar å motvirke jødehatet. Det er vår alles plikt.

Israels politikk, som jeg på ingen måte forsvarer, kan sikkert nøre opp under et latent jødehat. Men jødehatet har en lang og grusom historie. Den leder fra ghettoer via progromer til krematoriene i Auschwitz.

Og norske jøder er på ingen måte kollektivt ansvarlig for å mene noe offentlig om staten Israels politikk.