søndag 7. juni 2009

Tetris er 25 år

Tetris er 25 år og jeg fant denne fantastiske videoen på YouTube.



Enjoy!

Minoritetselever i norsk skole

OECD har gjort en undersøkelse som viser at minoritetselever gjør det svært dårlig i norsk skole, også når man tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå.

I rapporten, som skal legges frem på onsdag, pekes det også på at minoritetsbarn er underrepresentert i norske barnehager, og at de lærer seg dårlig norsk.

Kontantstøtten, dårlig barnhagedekning og høye egenandeler er momenter som gjør at så få av disse barna går i barnehage heter det visstnok i rapporten.

For dem som er opptatt av norsk skole kan ikke dette være særlig overraskende.

At mange barn kan dårlig norsk når de begynner på skolen burde være velkjent.

At det er store sosiale forskjeller, spesielt i Oslo, er heller ikke noe nytt.

Og at andelen minoritetselever er høy på mange skoler vet vi også.

Aftenposten skrev for eksempel i januar 2008 at veksten i minoritetselever øker kraftig på skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Forsker ved NOVA, Anders Bakken, uttale da at "den skjeve fordelingen av minoritetselevene er bekymringsfull.- Det uheldige er at endringene er knyttet opp til levekår. Vi kunne sortert etter foreldrenes utdannelse og fått akkurat det samme mønsteret, sier Bakken. Han peker på at sosial bakgrunn er en viktig variabel for elevenes prestasjoner. - I tillegg blir selvsagt språk og begrepsutvikling vanskeligere når få elever snakker godt norsk. I Oslo har vi rett og slett ingen enhetsskole"

Og Dagsavisen forteller om foreldre som velger å søke overflytting til "hvite" skoler for barna sine. Hersleb har ifølge artikkelen 94 % , Gran 93 % og Mortensrud 97 % minoritetsspråklige elever.

Danmark ser nå på muligheten av å spre elevene med makt, noe som bringer tankene til "bussingen" av svarte elever i USA.

Det er mulig det er en løsning på kort sikt.

Men på lang sikt må det gjøres noe med integreringspolitikken og de sosiale forskjellene.

lørdag 6. juni 2009

Reagan om D-Day


Fikk lyst til å minne om Ronald Reagans tale ved 40-årsjubileet i 1984
...
We in America have learned bitter lessons from two World Wars: It is better to be here ready to protect the peace than to take blind shelter across the sea, rushing to respond only after freedom is lost. We've learned that isolationism never was and never will be an acceptable response to tyrannical governments with an expansionist intent.

But we try always to be prepared for peace; prepared to deter aggression; prepared to negotiate the reduction of arms; and, yes, prepared to reach out again in the spirit of reconciliation. In truth, there is no reconciliation we would welcome more than a reconciliation with the Soviet Union, so, together, we can lessen the risks of war, now and forever.
...

Ellers har U.S. Army masse bra stoff om D-dagen.

D-Day

Det er ikke hvilken som helst dag i dag. Det er D-Day.

For 65 år siden landet de allierte på strendene i Normandie, og her mistet ca 10.000 soldater livet.

Også noen nordmenn var med.

Men det største bidraget kom fra USA, Storbritannia og Canada.

Det er umulig å forstå de lidelsene disse unge menneskene gikk gjennom, men filmer som "The Longest Day", "Saving Private Ryan" og den fantastiske tv-serien "Band of Brothers" gir et slags inntrykk.

Jeg bøyer hodet i ærbødighet og sier: Tusen takk.

Grattis Sverige!

Det er Svenska flaggans dag, og Dagsavisen markerer dagen med å intervjue svenske unge mennesker som har tatt seg jobb i Oslo.

8,3 % av svenskene er arbeidsledige, og da er det forlokkende å dra over grensen hit til Norge. Her finner de mange jobber som nordmenn ikke vil ha.

"Når noen får jobb på 7-Eleven i Sverige, så sier folk "grattis". Når nordmenn får jobb på Rema 1000, er reaksjonen mer kresen: fant du ikke noe bedre" sier svenskene til Dagsvisen.

Med den arbeidsmoralen som disse svenskene viser hadde de egentlig fortjent å finne litt olje de også.

Grattis Sverige!

onsdag 3. juni 2009

Tiananmen Square


For 20 år siden sendte regimet i Kina tanks og soldater mot studentene på Den himmelske freds plass.

Anne Lene Dale Sandsten fra Fafo har en artikkel i Dagsavisen hvor hun problematiserer de "nådeløse, selvrettferdige kommentarene her i Vesten".

"Det kan være flere tilnærminger til menneskerettigheter, reform og demokrati enn å gå på barrikadene for sivile og politiske rettigheter"... "Det er i alles interesser at Kina opprettholder en viss stabilitet".

Sikkert, Dale Sandsten.

Men jeg velger likevel å gå på barrikadene på denne dagen.

For 20 år siden var jeg student på trygge Blindern. Samtidig så jeg et regime som slaktet sine studenter med soldater og stridsvogner.

Det er ikke lett å glemme det Dale Sandsten.

Og det er ikke lett å vite hvordan dagens unge kinesere opplever 20-årsdagen.

De er utestengt fra Opera, Twitter, Blogger, Wordpress, Facebook, Flickr mm

Men vi husker.

Journalistikk med et menneskelig ansikt?

Et fly forsvinner plutselig og alt vi hittil har funnet er vrakrester.

Så viser det seg at det har vært nordmenn ombord, og nå fylles avisenes forsider av bilder og hjerteskjærende overskrifter.

Vi møter Alexander 11 år, som reiste alene.

Og en kvinne hadde snakket med sin kjære og hennes siste ord var "Jeg elsker deg".

Hvorfor denne voldsomme trangen til å omtale mennesker som er forulykket med fornavn? Hvorfor skal jeg vite innholdet i deres private telefonsamtaler? Trenger jeg å se bilder av mennesker jeg ikke kjenner? Trenger vi masse detaljer fra deres liv?

De som kjente dem har vel iallefall ikke behov for å se bildene på forsiden av løssalgsavisene?

(Og ja, jeg trenger ikke å kjøpe løssalgsaviser og jeg har heller ikke kjøpt dem)