Journalistikk med et menneskelig ansikt?

Et fly forsvinner plutselig og alt vi hittil har funnet er vrakrester.

Så viser det seg at det har vært nordmenn ombord, og nå fylles avisenes forsider av bilder og hjerteskjærende overskrifter.

Vi møter Alexander 11 år, som reiste alene.

Og en kvinne hadde snakket med sin kjære og hennes siste ord var "Jeg elsker deg".

Hvorfor denne voldsomme trangen til å omtale mennesker som er forulykket med fornavn? Hvorfor skal jeg vite innholdet i deres private telefonsamtaler? Trenger jeg å se bilder av mennesker jeg ikke kjenner? Trenger vi masse detaljer fra deres liv?

De som kjente dem har vel iallefall ikke behov for å se bildene på forsiden av løssalgsavisene?

(Og ja, jeg trenger ikke å kjøpe løssalgsaviser og jeg har heller ikke kjøpt dem)