Finanskrise revisited

Jeg var på seminar forrige uke, og hørte Kåre Valebrokk snakke om finanskrisen og it-bransjen.

Det var tankevekkende. Ikke minst fordi Valbrokk hadde et litt annet utgangspunkt enn de fleste. Det pleier jo å handle om subprime og råtne lån i USA.

Valebrokk tok oss med tilbake til Kristianakrakket i 1899. Til et Kristiania preget av jappetid, tvilsomme lån med sikkerhet i verdipapirer, nye banker og kredittinstitusjoner, horder av mennesker som flyttet til Kristiania i håp om å tjene raske penger, enorm byggeboom, mangel på arbeidskraft og handler over bordet.

Lyder kjent?

Og så raknet alt.

11.juni 1899 måtte generalkonsul Chr. Christophersen i Chr. Christophersen & CO. kalle sammen kreditorene og innstilte utbetalingene. (Og villaen i Drammensveien ble tilholdssted for Nobelkomiteen).

En morsom detalj ved historien er at bankbudet hans gikk omkring og innfridde forfalne veksler. I to av bankene sa han at det nok var de siste vekslene firmaet innfridde. Senere samme dag traff banksjefen generalkonsulen til middag og sa: "- De faar nok skaffe Dem et mere diskret bankbud."

Konkursen fikk dramatiske konsekvenser. De nye bankene gikk konkurs, all byggevirksomhet stoppet opp og folketallet i byen sank.

Valebrokk avkreftet forøvrig myten om at Roosevelt hadde ordnet opp i 30-årskrisen, Tiltak etter tiltak ble forsøkt, men Roosevelt gjorde ikke det Keynes prediket: han kjørte aldri underskudds-budsjettering.

Den som i følge Valebrokk fulgte Keynes og beviste at det virker, var Hitler.

Så hva lærte vi?

At it-bransjen kanskje kommer til klare seg greit, fordi en så stor del av Norges økonomi er basert på tjenesteytende sektor.

At det kommer til å snu, kanskje neste høst.

Og intet er nytt under solen, heller ikke menneskenes dumskap og grådighet.