Drop-out i videregående skole

A-Magasinet har en tankevekkende artikkel i dag om frafallet i videregående skole.

Hvert år slutter 10.000 ungdommer uten å ha fullført, og 5.000 stryker til eksamen eller de utsetter utdanningen så lenge at de mister retten til skoleplass. På landsbasis fullfører bare 2 av 3, på yrkesfaglig retning er det kun 40 % som fullfører på normert tid.

Ekspertene anslår at bare 3,5 prosent av elevene uten fullført videregående vil være i arbeid om 15 år.

Mange har problemer med teorifokuset, spesielt etter Reform 94.

Gudmund Hernes hadde kanskje en drøm om at ingen skulle bli stoppet på veien til høyere utdannelse. Men det er nødvendigvis ikke høyere utdannelse som er drømmen til de 10.000 som hvert år dropper ut. Mange ønsker bare å mekke bil eller snekre.

Og "de høvler ikke lenger i sløyden, de bare lærer hvordan det skal gjøres", oppsummerte en lærer da kunnskapsminister Solhjell besøkte Rykkin skole i 2007. "Forholdet mellom teori og praksis i skolen må bli bedre. Det er helt klart noe jeg vil se nærmere på", lovte Solhjell da.

For meg ser det ut som om lite har skjedd.

Men det har kommet mange rapporter som bekrefter det samme.

Forskere fra Norut Alta-Áltá og Høgskolen i Finnmark har for eksempel i fellesskap undersøkt hvorfor så mange velger å hoppe av videregående skole i Finnmark.

De forholdene som ser ut til å påvirke elevenes valg sterkest er foreldrebakgrunn, karakterene fra grunnskolen, og om de har fått innfridd førstevalget til videregående. De fleste som slutter forklarer dette med at de er skolelei eller mangler motivasjon.

Dette er ikke den første rapporten som konkluderer med at foreldrebakgrunn er viktig.

Men hvis sosiale bakgrunnsfaktorer er viktige, så blir jo tilbudet vi gir ungdommene i skolen desto viktigere.

Samtidig kjenner jeg at blir provosert når jeg i A-Magasinet leser om "Anne" (19) som har droppet ut av videregående to ganger.

Hun synes skolen er kjedelig og liker best shopping, festing og reising. "Anne" har foreldre med utdanning og ansvarsfulle jobber som ikke har presset henne til noen ting. Tvert i mot lar de henne bo hjemme og hun får 500 kroner i ukepenger. Hvis "Anne" skal ta videregående ønsker hun seg fri en dag i uken, for hun "er glad i det gode liv".

Det gode liv betyr forhåpentligvis mer enn shopping og reising. Det handler også om å ta ansvar for sine liv.

Men da må vi lage en skole som også gir teorisvake ungdommer muligheter til å få seg en utdannelse så de kan gjøre nettopp det.