fredag 5. august 2011

22.7

Talene

Om Anders Behring Breivik
Innlegg på Document.no


Øyvind Strømmens analyse av ABBs innlegg:

Manifestet

Om Manifestet
Bjørn Stærk (25.7):

Egil Asprem (26.7):

Mad Mullah Hastur (27.7):

Asbjørn Dyrendal (27.7):

Øystein Sørensen (1.8):

Lars Fr. H. Svensen (5.8):

"Den europeiske krigen"
Varg Vikernes (24.7):

Det ideologiske bakteppet

Øyvind Strømmen (26.7):

Shoaib Sultan i Foreign Affairs (26.7):


Maren Sæbø (27.7):

Lars Gule (1.8):

Eurabia

Veien videre
Frank Rossavik (27.7):

Thomas Hylland Eriksen (5.8):

Didrik Søderlind (5.8):

Nina Hjerpseth-Østlie (5.8):

Noen skremmende responser:
Magnar Tanem (24.7). Publisert på verdidebatt, men fjernet derfra. Innlegget kan lese her:



Flere oppsummeringer:

onsdag 27. juli 2011

Mitt Norge


Det er et budskap fra hele Norge:

Dere skal ikke få ødelegge oss.

Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati og vårt engasjement for en bedre verden.

Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon.

Ingen skal få bombe oss til taushet.

Ingen skal få skyte oss til taushet.

Ingen skal noensinne få skremme oss fra å være Norge.

Stoltenberg, 22.7 2011

lørdag 1. januar 2011

Paven om religionsfrihet

I sin tale til verden 1.1 2011 minner Paven om religionsfrihetens betydning for å skape fred og frihet i verden.

"Å kutte ut religionens offentlige rolle er å skape et samfunn som er urettferdig, fordi den unnlater å ta hensyn til den menneskelige persons sanne natur".

"Åpenhet mot sannhet og fullkommen godhet, åpenhet mot Gud, har sin rot i den menneskelige natur. Den overfører full verdighet til hvert individ, og er garantien for full gjensidig respekt mellom personer".

Paven snakket også om religionens kraft for å bygge opp samfunnet.

"Kristne fellesskap, med sin arv av verdier og prinsipper, har bidratt mye til å gjøre individer og folk oppmerksomme på sin identitet og sin verdighet, etableringen av demokratiske institusjoner og anerkjennelsen av menneskerettigheter og de plikter som følger med dem".

Om andre religioner sier han: "Veien å gå inn på er ikke ikke relativismens eller den religiøse synkretismens vei".

Fred er ikke fravær av krig eller resultatet av militær eller økonomisk overmakt, sier Paven.

"Fred er snarere et resultat av en renselsesprosess, og et resultat av en kulturell, moralsk og åndelig fremgang som involverer hvert individ og folk - en prosess der menneskelig verdighet blir respektert fullt ut".

Godt nytt år.

torsdag 30. desember 2010

En oppdagelsesreise i kristen-Norge


Didrik Søderlind har foretatt en reise i "Kristen-Norge" og skrevet en personlig bok om dette. Det har ikke bare blitt en skildring av ulike kirkesamfunn, men også en refleksjon over egen tro og tvil.

Styrken er de personlige møtene med mennesker i de menighetene han besøker. Man kan ikke beskrive religiøs tro uten å gjøre et forsøk på å forstå religionen fra innsiden.

Søderlind møter menneskene med varme, respekt, nysgjerrighet og ydmykhet. Samtidig trekker han veksler på fagpersoner som har forsket på de trosretningene han beskriver.

Jeg kunne nok ønske meg at han brukte både mer tid og flere sider på hvert kirkesamfunn. Når en bevegelse som Frelsesarmeen som har hatt såpass stor betydning i norsk historie blir avspist med et kaffebesøk, blir jeg litt skuffet.

Og når han skildrer pinsevennene primært gjennom en konferanse for ungdom, savner jeg samtaler med eldre mennesker som kan si noe om utvikling og forskjeller før og nå.

Som forfatteren selv påpeker er det ikke gjort noen vekting med hensyn til medlemsmasse. Det gjør at små kirkesamfunn i Egersund-området med noen hundre medlemmer får like mange sider som Den norske Kirke.

Dette er egentlig ganske sjarmerende. For en som er medlem i et lite kirkesamfunn er jo troen like viktig som for en som medlem i et stort? Og det gir meg som leser en unikt innblikk i et miljø jeg er ganske så fremmed for.

Det er bra at noen skriver en bok om kristen-Norge der troende mennesker ikke fremstilles som enkle og stupide. Men jeg savner fortsatt litt mer om hvorfor mennesker tror som de gjør.

I starten av boken skisseres det ulike teorier om religionens plass og utvikling i samfunnet. Er religionen på tilbaketog og privatisert, eller vil organisert religion igjen komme på dagsordenen?

Forfatteren har nok ikke hatt som ambisjon å svare på dette store spørsmålet. Samtidig tror jeg at for å kunne diskutere det må man gå dypere enn det Søderlind gjør i denne boken.

Religion er mer enn gudstjenester og religiøse møter. Det er opplevelser, tankesystemer, fellesskap og historie. Derfor tror jeg man trenger mange og lange samtaler hvis man skal forsøke å trenge inn i hva som foregår inne i andre mennesker.

Men det har blitt en bok det er vel verdt å lese hvis man interesserer seg for hva andre mennesker tror på. Og det synes jeg man burde.

mandag 20. september 2010

Vi som elsket Jesus

Levi Fragell har skrevet en sterk og god bok om sin bakgrunn i Pinsebevegelsen og sitt brudd ikke bare med denne bevegelsen, med den kristne troen.

Det handler blant annet om frykt for Jesu gjenkomst, angsten for ikke å være en sann og god kristen og frykten for Jesus som visste alt, ikke minst de synder man nesten hadde glemt at man hadde begått.

Det handler også om en voldsom vektlegging av følelser og religiøse opplevelser.

Med en far som var forstander var det også svært viktig at familien fremsto som vellykket og from.

Når man skal "skille seg fra denne verden" blir man også fremmed for mange sider av det samfunnet ens jevnaldrende vokser opp i, og klassereisen Fragell foretok da han tok høyere utdanning ble spesielt krevende.

Boken vekker mange minner og berørte meg sterkt.

Jeg ser at Korsets Seier ønsker å lage en motbok. Jeg vil anbefale dagens pinsevenner å lese boken med åpent sinn og forsøke å forstå hvorfor Fragell tok det valget han gjorde.

Så får man heller bære over med at siste del kanskje ikke er like sterk som første del.

tirsdag 20. juli 2010

En konge fra Pau

I dag nådde Tour de France-rytterne byen Pau sørvest i Frankrike.

Og det er en by det er vel verdt å stoppe opp i, også for rytterne som tar en hviledag her.

Den første grunnen til å vie denne byen oppmerksomhet er at den er fødested for ingen ringere enn Henrik IV.

Hans mor dro fra Nord-Frankrike til Pau nettopp for at gutten skulle fødes her i 1553. Etter fødselen ble den lille gutten smurt på leppene med hvitløk og den lokale vinen, vist frem til folket og lagt i et skilpaddeskjell som man visstnok fortsatt kan se i Pau. (vel).

Henrik var som kjent litt vinglete i sitt valg av religion. Han var født protestant, gikk over til katolisismen ved giftemålet med Margrete av Valois (datter av Henrik II og Katarina av Medici) i 1572, tilbake til sin hugenottene i 1576, og fant i 1593 ut at Paris var en "messe verdt".

Giftemålet huskes vel ikke minst for nedslaktningen av tusener av hugenotter ("Bartolemusnatten") 24. august 1572.

Henrik har et ettermæle som "empatisk" konge som tillegges sitatet "Jeg ønsker at hver eneste bonde kan ha en høne i gryta om søndagen".

Men det viktigste er kanskje ediktet i Nantes (1598) som sikret hugenottene garantier og rettigheter blant til å inneha embeder og holde gudstjenester visse steder.

14. mai 1610 (altså for 400 år siden i år) ble han myrdet med dolk i Paris' trange gater da han kom kjørende i en vogn.

Boken Dronning Margot av Alexander Dumas og filmen med samme navn fra 1994 er vel verdt en titt selv om den historiske korrektheten kanskje ikke er helt på topp.

Men også en annen konge ble født i Pau. Mer om det senere.

mandag 19. juli 2010

Sommerøyeblikk


"Denne sommeren tilhører de som vet å nyte øyeblikkene" skrev en på Facebook.

Som å
  • gå ut barbent på våt terrasse for å sjekke blomstene - og konstatere at gårsdagens knopper nå har sprunget ut
  • kjenne at selv om det regner så er det faktisk varmt
  • kjenne sødmen i en kurv med norsk jordbær
  • spise årets poteter og sommerkål
  • vite at sommernatten er så kort, så kort

søndag 11. juli 2010

Fort l'Ecluse

(Kartet er hentet her)

Ikke at jeg er spesielt opptatt av sykkel.

For meg er det i grunnen det samme hvem som vinner den gule eller grønne trøya, bortsett fra at det er morsomt når en nordmann vinner en etappeseier. Og jeg håper, naiv som jeg er, at de som vinner ikke er dopet.

Men det er interessant å følge rittet likevel. Ikke minst for å se den skiftende og fantastiske naturen og alle de koselige franske småbyene der folk sitter på campingstoler og heier rytterne frem.

I dag, på den 8.etappen, fra Station des Rousses til Morzine-Avoriaz har vi for eksempel reist langs grensen til Sveits, nærmest i en stor sving rundt Geneve.

Og sannelig dukket det opp et fort i fjellsiden, Fort l'Ecluse påbegynt ca 1300 og fullført under Ludvig XIV. Fortet har i flere århundre hatt en strategisk betydning mellom Jura-fjellene (som rytterne nå forlater) og Alpene.

Man får nesten lyst til å ta turen selv. Men ikke på sykkel.


Flere bilder i Wikepedia-artikkelen og i denne guiden.

lørdag 10. juli 2010

Solsbury Hill

Climbing up on solsbury hill
I could see the city light
Wind was blowing, time stood still
Eagle flew out of the night

He was something to observe
Came in close, I heard a voice
Standing stretching every nerve
I had to listen had no choice

I did not believe the information
Just had to trust imagination
My heart was going boom boom, boom
Son, he said, grab your things, I've come to take you home.

To keeping silence I resigned
My friends would think I was a nut
Turning water into wine
Open doors would soon be shut

So I went from day to day
Tho' my life was in a rut
'till I thought of what I'd say
Which connection I should cut

I was feeling part of the scenery
I walked right out of the machinery
My heart was going boom boom boom
Hey, he said, grab your things, I've come to take you home.
Yeah back home

When illusion spin her net
I'm never where I want to be
And liberty she pirouette
When I think that I am free

Watched by empty silhouettes
Who close their eyes, but still can see
No one taught them etiquette
I will show another me

Today I don't need a replacement
I'll tell them what the smile on my face meant
My heart was going boom boom boom
Hey, I said, you can keep my things, they've come to take me home.

søndag 27. juni 2010

En brutal medieverden

Liv Løberg har jukset med CV'en sin og påberopet seg utdanning hun ikke har, og dermed har hun fått en ansvarsfull jobb hun nok ikke ville fått ellers.

Det er jo slett ikke bra.

Viktig derfor at VG (sannsynligvis etter å ha blitt tipset) avslørte saken.

Hun har sagt opp stillingen, blitt politianmeldt og får nok aldri mer en betrodd stilling. Det er en personlig tragedie for henne.

Så da kan vi kanskje la henne få fred.

Men nei. Media skriver fortsatt om saken.

Vinklingen i dag er at Søviknes forteller om hvilken mediebelastning slike saker er. Det selger jo også.

søndag 30. mai 2010

Potetsalat i grillsesongen

4 personer

800 g poteter
3 dl lettrømme
1 dl majones
1 1/2 ss hvitvinseddik
1 1/2 ss sukker
10 dråper tabasco
1 ss H.P. saus
1 ts salt
1/2 purre
1 bunt gressløk

Kok potetene med skallet på og skrell dem mens de er lunkne. Da er de
lettere å skrelle. Bland sammen rømme, majones, eddik, sukker, H.P.
saus, tabasco og salt. Rens purren og vask den. Kutt den i små terninger
og bland inn i sausen. Del potetene i terninger og vend dem inn i
sausen. Dryss potetsalaten med finsnittet gressløk. Salaten kan gjerne
lages dagen før den skal serveres, slik at smakene får satt seg.

mandag 17. mai 2010

fredag 30. april 2010

Tidsreiser endelig bevist

Endelig er tidsreiser bevist.

På dette bildet fra en gjenåpning av en bru i Canada i 1940 ser vi tydelig en mann fra vår tid. Med kule solbriller, hettegenser og lite kamera har han sneket seg inn blant menn med hatt og kåpekledde damer.


Kanskje godt det ikke var en rapper som foretok tidsreisen?

Man kan man selvsagt lure på hvorfor han valgte nettopp gjenåpningen av en bru i Canada. Men 1940 var uansett ikke et hyggelig år å reise tilbake til, så pytt pytt.

Noen gledesdrepere peker på at solbriller faktisk var oppfunnet i 1940. Og at han ikke har en t-skjorte med trykk men en genser med vevd motiv.

Atter andre hevder at dette er juks og bedrag.

Men vi som har sett Star Trek og lest Science Fiction vet bedre.

torsdag 29. april 2010

Ja til tortur?

Hver tredje nordmann sier ja til tortur skriver VG i dag.

Det er Respons analyse på oppdrag fra Civita som har utført undersøkelsen. Og ca en tredjedel av de spurte svarer altså ja til tortur for å få frem informasjon om terrorplaner. Ca 20 % er usikre.

Interessant nok er støtten til tortur størst blant Frp-velgere.

Nå tviler jeg vel litt på om terrorister kan behandles som røverne i Kardemomme by. Er det noen som fortjener "jernhanskene" til Storberget er det folk som lemlester og dreper uskyldige mennesker.

Men det er likevel et stykke igjen til å støtte tortur.

Dersom vi gir igjen med samme mynt slår vi bena under vår argumentasjon for humane verdier og universelle rettigheter.

Det er viktig at Obama har tatt en så klar stilling i denne saken.

lørdag 17. april 2010

Endelig en god nyhet

Jeg skrev i september 2009 om multifunksjonshemmede Hanne. Bydelen ville spare penger. Derfor ville de, i strid med fosterforeldrens ønsker, flytte henne over i en omsorgsbolig.

Fosterforeldrene ønsket å pleie henne selv.

Nå er saken flyttet over til Nordstrand bydel.

De ser annerledes på saken, og fosterforeldrene fortalte på Dagsrevyen hvordan de gråt av glede da fikk beskjeden.

Heldigvis.

søndag 11. april 2010

Et katolsk problem?

Jarle Kallestad stiller i Vårt Land lørdag 10.4 det viktige spørsmålet om overgrep mot barn er et katolsk problem.

Ikke uventet er svaret nei.

I Norge ble det i Norge anmeldt 669 anmeldelser på "seksual-kriminalitet" mot barn under ni år. Hvis tallet utvides med aldresgruppen 10-19 blir tallet 2 200.

Studier fra USA viser at inntil 85 % av overgrepene finner sted hjemme eller i nabolaget. Og undersøkelsene tyder ikke på at prester er overrepresentert.

I følge Thomas Plante har rundt fire prosent av det katolske presteskapet i USA de siste 50 årene hatt "seksuelle erfaringer med mindreårige" mens åtte prosent av den samlede mannlige befolkningen har hatt det samme.

Plante peker også på flere andre interessante poenger, blant annet at 79 % av overgriperne selv har blitt utsatt for overgrep som barn.

Nå kan det selvsagt være store mørketall her, og det kan være vanskeligere å stå frem med og fortelle om overgrep begått av prester og biskoper. Og fire prosent er også svært ille.

Men Kallestad peker også på at så mange som 6000 amerikanske idrettsledere er dømt for seksuelt misbruk av mindreårige.

Og professor Charol Shakeshaft, utreder for det amerikanske utdanningsdepartemenet, offentliggjorde på 90-tallet en under-søkelse blant 225 lærere som hadde tilstått seksuelle overgrep.

Ingen av lærerne var innrapportert til myndighetene og bare én prosent hadde mistet retten til å undervise. Shakeshaft mener at problemet i skolen er stort og at så mange som fem prosent av lærerne misbruker barna seksuelt.

Hvorfor er det viktig å påpeke dette?

For å rettferdiggjøre den katolske kirken?

Nei. Overgrep fra kirkens menn er svært alvorlig, og kan som Sigrun tar opp i sin blogg føre til at gudsbildet blir ødelagt.

Men fokuset på kirken og diskusjonen om sølibatet tilslører de store problemene. Som er at barn verden over blir utsatt over overgrep seksuelt og fysisk fra voksne mennesker som de har eller burde hatt tillit til.

Og det fører til at vi blir mer opptatt med å diskutere kirken enn å hjelpe ofrene.

Og den katolske kirken rydder faktisk opp når overgrep blir meldt. Og prester må forlate embedet selv om sakene juridisk sett er foreldet.

onsdag 7. april 2010

En trist dag

Når den (tidligere) katolske kirkens overhode i Norge har innrømmet overgrep overfor en altergutt kan det ikke bli annet enn store overskrifter.

At han som skal være kirkens biskop - hyrde - har gjort dette er utrolig trist. Å være hyrde betyr å ha omsorg. Jesus selv forteller en lignelse om den gode hyrden. Han leter etter den som er savnet. Han har omsorg for den svake. Han begår IKKE overgrep.

Skulle saken vært meldt til politet?

Kirken sier at de har vært i en sjelesorgsituasjon og at de har taushetsplikt.

Ja. Men de burde sagt: Vi har selvsagt taushetsplikt. Men: her kan flere enn deg være rammet. Vi har et ansvar overfor disse. Vi må be deg om å få lov til å gå til politiet.

Hvem skal avgjøre om en sak er foreldet?

Jeg mener at det er påtalemyndigheten og ikke juridiske rådgivere som kirken har brukt.

Hvorfor skjer dette?

Jeg vet ikke. Men registrerer at Langfeldt mener at det er en større andel av homofile blant katolske prester enn ellers. Og at de må få støtte til å erkjenne sin legning og vite at de er et menneske med verdi uansett.

søndag 4. april 2010

I have a dream


På påskedag går også tankene til Martin Luther King jr som ble skutt og drept på denne dagen for 42 år siden.
I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin, but by the content of their character.

Som den gyldne sol frembryter...

La Resurrection, Piero della Francesca. Museo Civico, Sansepolcro (ca 1460)
Som den gylne sol frembryter
Gjennom den kullsorte sky
Og sin stråleglans utskyter,
Så at natt og mulm må fly,
Så min Jesus av sin grav
Og det dype dødens hav
Oppstod ærefull av døde
Imot påskemorgenrøde.
(Kingo, 1689)
Og ja, jeg har vært i Sansepolcro.

lørdag 3. april 2010

Ikke til å tro

Etter de siste dagers hendelser i jernbanetrafikken har Kleppa kalt inn Jernbaneverket til nok et krisemøte første arbeidsdag etter påske.

"Dette er ikke til å tro. Her kommer den ene hendelsen etter den andre som ikke skal skje".

Det må snart bare være Kleppa som synes dette er utrolig.

Vi andre har for lengst gitt opp norsk jernbane.

Hvis årsaken er utslitte sviller som sårt trenger reparasjon (slik det spekuleres i idag), bør all togtrafikk i Norge på slike sviller stanse eller gå i 20 km/t.

Denne gangen var vi heldige, ingen liv gikk tapt.

Og hvem er mest ansvarlig for rotet, samferdselsmyndigheter gjennom 40 år eller Jernbaneverket?