Prinsipper etter innfallsmetoden

Landsmøtet til FrP sa ja til et benkeforslag om aktiv dødshjelp tidligere i år. Vedtaket var en seier for liberalistiske krefter i partiet.

Jeg vil tro at de som kjemper om kristenfolkets gunst var noe mer skeptiske.

Spørsmålet reiser viktige spørsmål om menneskeverdet i livets siste fase. Hvordan kan vi vite at den syke velger dette fordi han eller hun ikke vil være til bry? Og selv om han eller hun ønsker det - har vi rett til å være dommer over liv og død på denne måten?

Nå viser det seg at dette bare var et prinsippvedtak. Så partiprogrammet gjelder ikke. Iallefall ikke i første omgang. Iallefall ikke i denne perioden.

Det positive er selvsagt at partiet nå tar til fornuft.

Forslaget føyer seg inn i en rekke forslag som det sannsynligvis aldri blir noe av, som for eksempel omlegging av UP fra trafikkpoliti til kriminalitetsbekjempelse, og asylmottak i Afrika.

FrP hopper fra standpunkt til standpunkt. Hvilket grunnsyn - utover innfallsmetoden - ligger til grunn for FrPs politikk? Hvordan kan vi stole på partiet?

Og hvordan kan Høyre love regjeringssamarbeid med et slikt parti?