Kirkeasyl

19 irakere som hadde søkt tilflukt i Brorsons kirke i København ble natt til torsdag hentet ut med makt av politiet.

Den lokale presten er rystet over hvor brutal aksjonen var, og mener "irakerne kunne have været arresteret på en langt fredeligere måde".

I gjeldende norske retningslinjer fra Justisdepartmentet heter det at: «Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet.»

Men FrP har varslet at de vil gjøre det dersom FrP kommer i regjering.

Skal Kirken kunne heve seg over gyldige utvisningsvedtak og beskytte mennesker som søker tilflukt i kirken?

Kirkeasylet hadde sin betydning i et samfunn uten et fungerende rettsapparat, og for mennesker uten støtte i mektige ætter. I et slikt samfunn hadde kirkeasylet en humaniserende effekt, og det var en viktig påminnelse om enkeltmenneskets rettigheter.

Men kirkeasylet har mistet sin betydning i et samfunn der alle får prøvd sin sak etter demokratisk fattede lover.

Kirken kan derfor ikke gi asyl når det foreligger et gyldig vedtak. Man kan heller ikke true seg til oppholdstillatelse i Norge ved bare å holde ut lenge nok. Kirken må derfor gi tydelige signaler om dette.

En menighet står overfor et vanskelig valg når noen banker på døren. Som medmennesker har vi likevel et ansvar for ikke å gi mennesker falske forhåpninger.

Når lov og rett er utviklet i en demokratisk rettsstat, kan kirken ikke overprøve dette.