Kebabnorsk

Kebabnorsk sperrer for jobbmuligheter, skriver Dagsavisen.

Kebabnorsk er den "dialekten" (evt sosiolekten) som snakkes av ungdom med utenlandsk bakgrunn, spesielt på Oslos østkant. Norsk blandes med ord fra kurdisk, arabisk, pashto, persisk, urdu, punjabi og språk som tales på Balkan.

Noen av ungdommene er klar over at å bruke kebabnorsk sperrer for muligheter til å få innpass på arbeidsmarkedet.

"Det blir en dårlig vane som man etter hvert ikke klarer å legge fra seg", forteller Ali Ballo.

Men, noen mener tydeligvis at dette er en naturlig utvikling av det norske språket.

"Når befolkningsgrunnlaget blir så heterogent som for eksempel på Holmlia, er det helt usannsynlig at det ikke skal vokse fram nye varianter av norsk. Jeg mener det er veldig viktig å åpne for kebabnorsk", sier språkforsker Bente Ailin Svendsen.

"Det kan hende at noen arbeidsgivere setter pris på slik aksent, mens andre ikke gjør det. Det må man bare regne med i et fritt og demokratisk samfunn, sier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet.

For meg er dette et ganske så tragisk knefall for utviklingen, og jeg tror vi gjør innvandrerungdommen en bjørnetjeneste hvis vi oppmuntrer til å bruke kebabnorsk.

Og det virker som om ungdommene på Holmlia er mer i takt med utviklingen enn språkforskerne.

"Da jeg bare snakket kebabnorsk, opplevde jeg at det ble vanskelig å skrive norskstiler. Jeg måtte bruke ekstra tid på å formulere meg korrekt", forteller Ali.

Hvis vi ønsker at innvandrerungdom skal få muligheten til utdannelse og karriere, bør norske språkforskere legge sine politisk korrekte idealer på hyllen.