Og så var den saken lagt død

Jeg sitter igjen med meget blandede følelser etter dagens pressekonferanse.

På den ene siden er jeg selvsagt glad for at regjeringen trekker hijab-saken. Det er bra at vi fortsatt skal ha et politi i uniformer uten religiøse symboler. Nå tror ikke jeg at vi ville fått et ras av krav om å få bruke sameluer og bunadsluer. Men jeg synes det er viktig at en uniform nettopp er en uniform - en lik drakt.

Og jeg tror ikke integreringen av mennesker med en annen kulturell bakgrunn hadde blitt fremmet ved å tillate kulturelle og/eller religiøse innslag.

Så det var en klok beslutning dere tok, Storberget.

Men her er det mange ting som ikke er bra.

Vi kan jo starte med pressekonferansen. Jeg er vel ikke den første som mener at det er en svekket minister vi så. At han ikke ville legge skylden på sine underordnede er veldig bra. En sjef skal aldri gjøre det. Men det har vært en svært uryddig prosess, ja jeg lurer faktisk på hva slags prosess det har vært. Jeg tror på åpenhet og ryddighet i offentlig forvaltning (ja, jeg vet jeg er utopist). Hvordan er saken forankret? Hvem har blitt hørt? Hvilke motforestillinger har man hatt? Det får vi nok aldri vite.

Og så har jeg lest talløse innlegg på nettet som krever et verdinøytralt politi. Politiet skal selvsagt tjene hele folket, alle samfunnslag og alle trosretninger. Men: for meg er det faktisk viktig at vi har noen sentrale verdier i samfunnet som ytringsfrihet, like rettigheter for kvinner, demokrati og respekt for både mindretall og flertall. Og politiet skal forvalte disse verdiene. Jeg håper at vi fortsatt kan strebe etter et mest mulig livsynsnøytralt samfunn selv om det aldri bør bli verdinøytralt.

Og så synes jeg det er betenkelig hvordan Hadia Tajik blir hengt ut på nettet. At hun har gjort noe dumt kan godt være. Men det har også kanskje Astri Aas-Hansen. Og Storberget. Og Stoltenberg.

Hvis vi er så opptatt av vestlige verdier som kontrast til islam burde vi kanskje leve etter dem også.