Boken "Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our Decisions" var fascinerende og grei lesning under den spanske solen i år.Dan Ariely fikk tredjegrads-forbrenninger over store deler av kroppen som attenåring, og begynte da å undre seg over hvorfor sykepleierne valgte å dra bandasjene av ham så raskt (og for ham så smertefullt) som mulig når bandasjene skulle skiftes.
Denne undringen førte ham over i studiet av adferds-psykologi/økonomi, og han innehar nå et professorat på M.I.T.
I boken deler han mange tanker om menneskers adferd og valg. Dette gjør han på en meget lettfattelig og morsomt måte, gjennom mange tankevekkende forsøk, ikke minst på studenter.
En del av konklusjonene er velkjent fra foredrag i jobbsammenheng, for eksempel vår trang til å rettferdiggjøre de valgene vi har tatt. Og hvor lett vi lar oss blende av det som er "gratis".
Det som likevel gjør at denne boken er mer enn lettbent underholdning er Arielys påpekning av hva vi som enkeltmennesker og samfunn bør gjøre med denne kunnskapen.
Visste du for eksempel at studenter som blir bedt om å huske flest mulig av de ti bud før de skal ta en prøve jukser mindre?
At vi synes at dyre medisiner virker bedre enn billige?
Eller at mennesker som blir tilbudt betaling blir mindre villige til å gjøre en innsats enn de som bare blir bedt om å gjøre en tjeneste?
"Life with fewer market norms and more social norms would be more satisfying, creative, fulfilling and fun” sier Ariely.
Du finner forøvrig en veldig bra oppsummering på Skepsis-bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar