The Cult of the Amateur

Verden forandres og vi med den.

TV fylles av realityshow, og avisene har side på side med Britney Spears og Amy Winehouse. Folk spiller bort formuer på nettpoker, surfer på pornosider og laster ned gigabye på gigabyte med filmer og musikk de burde ha kjøpt i butikken.

I stedet for å lytte til ekspertene, professorene og de som virkelig kan noe, er vi opptatt med trivialiteter.

Hvem eller hva skal vi bebreide for denne samfunnsutviklingen?

I følge Andrew Keen er det Web 2.0 som har skylden.

Vi er alle bedratt sier Keen i sin bok "The Cult of the Amateur. How blogs, MySpace, YouTube, and the rest of today's user-generated media are destroying our economy, our culture, and our values".

Bedratt til å tro at Web 2.0 er et stort demokratiseringsprosjekt, mens det i virkeligheten ødelegger våre samfunn og vår kultur.

Millioner av mennesker poster meningsløse videoer av seg selv på MySpace og YouTube, og selvopptatte bloggere fyller nettet med trivialiteter "collectively corrupting and confusing popular opinion about everything from politics, to commerce, to arts and culture".

"The information business is being transformed by the Internet into the sheer noise of a hundred million bloggers all simultaneously talking about themselves" sier Keen. Nåja, kanskje med unntak av hans egen blogg, The Great Seduction.

Han er skeptisk til det meste i vår Web 2.0-verden, inkludert søkealgoritmen i Google (som favoriserer nettsteder med mange klikk).

Det er en til tider interessant analyse som leveres.

Når professorer i kjernefysikk ikke får rette informasjon på Wikipedia som en ungdomsskolelev har lagt ut, er vi selvsagt på ville veier.

Hvis unge mennesker fester like stor lit til en tilfeldig blogger som til en journalist i New York Time, er det ikke bra.

Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det er meget elitistisk stykke arbeid Keen leverer.

For meg er Web 2.0 ikke løsningen på alle problemer og veien til menneskenes lykke.

Men det er demokratisk i den forstand at mennesker i den minste avkrok kan få tilgang til media. Også dem som er ikke er vokst opp med Encyclopædia Britannica i bokhyllen hjemme.

Keen skriver for eksempel om hvor ille det er at den kjempestore Tower-butikken i L.A. blir nedlagt. At folk i L.A. heretter må handle på Amazon.com er selvsagt trist for dem og for alle oss som elsker slike store butikker. Men kanskje bra for ungdom i Midt-Vesten med interesse for progrock, som tidligere har vært avhengig av den lokale lille platebutikken?

Web 2.0 kan også fremme samarbeid og kreativitet. Vi deler opplevelser og oppfatninger og blir forhåpentligvis litt klokere. Dette aspektet synes jeg blir helt borte i Keens bok.

Frem for alt så er Web 2.0 morsomt. Og det er ikke lite bare det.