Mens Norge lurer på hvor Kim i Himmelblå er, og nasjonen gjør seg klar til en ny tippeligasesong, har Norge ganske i det stille valgt nye ledere for to av de mest prestisjetunge akademiske institusjonene vi har her i landet.
Torsdag ble Ole Petter Ottersen valgt til rektor på UiO, med 65 % av stemmene, mens Grønmo ble gjenvalgt som rektor på UiB.
Bortsett fra kommentar i Aftenposten og Morgenbladet har det vært ganske så stille i media. Riktignok brukte NRK litt tid i Dagsnytt Atten til å intervjue de nye rektorene, og kandidatene har visstnok også sluppet til i Søndagsavisa NRK.
Men noen snakkis rundt lunsjbordene på norske arbeidsplasser har nok ikke disse valgene vært.
Jeg er redd folk flest er mer opptatt av hvem som blir stemt ut av realityserier enn hvem som blir stemt inn på UiO.
Ottersen er opptatt av å gjøre Universitetet mer synlig i samfunnet. Det alvorlige er sånn sett ikke om folk vet hvem som er rektor, men hvor uviktig og usynlig forskning og høyere utdanning synes å være i samfunnsdebatten.
Noen av oss lurer på hva vi skal leve av når oljen er slutt.
Kunne det kanskje være en idé å satse på teknologi og forskning?
Forskning? Kunnskap?
SvarSlettEr det det jeg skal holde på med her på universitetet?
Jeg føler at det gikk opp et lys for meg her.. :)
Hva med å stemme mot kandidatene?
SvarSlett(nesten) alvorlig ment.