Nina Karin Monsen har høstet storm for sine uttalelser om ekteskapsloven, særlig etter at hun ble tildelt Fritt Ord-prisen.Man kan mene mye om Monsen og hennes meninger, men en ting bør man iallefall kunne være enig om, særlig politisk korrekte er de ikke.
A-magasinet hadde en tankevekkende artikkel om ytringsfriheten i slutten av mars. Vi møtte en kvinne som hadde skrevet en kronikk der hun fortalte at hun ikke ønsket flere barn, og en historiker som hadde skrevet om overgrep mot barn på Falstad før krigen.
Og Preben Z. Møller som provoserte feminister over en lav sko da han gav ut sin bok "Pen søker trygg" basert på en masteroppgave i sosiologi. Der hevdet han at kvinner velger oppover, rent sosioøkonomisk, når de velger menn, og dermed undertrykker menn.
Å komme med slike politisk ukorrekte oppfatninger i Norge har sin pris.
Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland mener at nordmenn er redde for uenighet.
Og Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten, mener Norge er preget av janteloven, og "en voldsom hårsårhet overfor kritikk og en lav takhøyde for et fritt diskusjonsklima der folk kan bli harde, saklige uvenner".
En artikkel fra Magasinet i Dagbladet fra 2006 diskuterer hvorvidt det har en mening fortsatt å benytte begrepet politisk korrekthet.
"Man kan si politisk korrekt er viljen til å underordne meningene sine en gruppe eller bevegelse. Presset finnes jo alltid, det vil alltid koste noe å si noe folk rundt deg ikke liker å høre. Det som teller er hvordan du møter det presset, om du bøyer deg eller våger å gå din egen vei, sier blogger Bjørn Stærk til Dagbladet.no".
Når Nina Karin Monsen får Fritt Ord-prisen får hun den for hennes "gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt", fordi hun nettopp har våget å gå sin egen vei.
Og det er bra.
Men når noen ytrer seg, må vi kunne diskutere oppfatningene og imøtegå dem. Og da må meningene være lagt frem på en slik måte at det er mulig. Det må være lov å stille krav om saklighet og skikkelighet når vi ytrer oss, slik det argumenteres godt for i Fri Tanke.
Og her tror jeg mange mistet sansen for Nina Karin Monsen. Hun har til tider uttrykt seg på en måte som for mange vil oppleves som hard og sårende.
Samtidig tror jeg også at for mange så skygger selve budskapet så mye at man ikke engang ser på hvordan meningene legges frem.
Og det er synd.
For ytringsfriheten er for meg en av de viktigste pillarene i vårt samfunn.
Du har heilt rett.
SvarSlettDet frustrerande er at dei debattantane som slepp til er stort sett homofile som er forargra over at ho er ueinig i dei og deira livsstil. Og det vert skivebom for heile debatten. Dette handlar ikkje om såre kjensler eller utrivelege meiningar. Det handlar argumentasjonsteknikk.
En viktig side med ytringsfriheten er retten til å si mot, argumentere mot,være uenig.
SvarSlettOg nei, vi skal ikke hevde at Norge er et land der ytringsfriheten har dårlige kår, tvert imot. Men siden kongehusets englebarn (også kalt fru Behn) i et helt kritikkløst NRK-intervju presterte det å kritisere, si mot, være uenig i hennes engleskole, for mobbing, står ytringsfriheten i fare nettopp ved at prominente personer slår tilbake mot kritikk ved å kalle sine motstandere mobbere.
Er litt usikker på om Nina Karin Monsen har brukt akkurat det ordet (hun er flink til å nesten si ting) - men hennes diskusjons teknikkbærer sterkt preg av at hun ikke respekterer retten til å være uenig med henne, og gi uttrykk for det.