Den svenske regjeringen vil avvikle togmonopolet gradvis og slippe private aktører til på markedet. Og en av disse private aktørene som ser muligheter i Sverige er NSB.
Den svenske samferdselsministeren Åsa Torstensson sier til DN.se at hun er overbevist om at liberaliseringen vil gi "ett större utbud med större variation i priser, avgångar, service och bekvämlighet".
Men ikke alle er like imponert. Socialdemokraten Christina Axelsson sier på sin hjemmeside at: "Det grundläggande problemet är att det är fullt på spåren, framförallt kring storstadsregionerna, och det löser man inte genom en avreglering. En avreglering i det läge som råder kommer tvärtom att förstärka kapacitetsproblemen".
Som pendler på østfoldbanen brukte jeg ikke lang tid på å forstå hva hun mener. Uten at jeg dermed har tatt stilling til vedtaket om deregulering.
Om kamelen og nåløyet (og litt om sosialistiske bibelguider)
for én dag siden
Jeg har heller ingen faglig begrunnet mening om private aktører i jernbanedrift. Men det gjorde inntrykk å se på Dagsrevyen for noen år siden en tøff "no-nonsense" amerikaner som var hyret inn for å rydde opp i engelsk jernbanedrift. Hva var hans oppskrift? Han kom jo ikke akkurat fra statsdriftens hjemland. Han sa: "Engelske jernbaner og tog er nedslitte etter 30 år med privat drift. Her hjelper bare store statlige investeringer".
SvarSlettEr også betenkt over det. Hvilke incitamenter har de som konkurrerer i forhold til å investere i infrastruktur og materiell? (Kan også trekke paralleller til telekombransjen, hvem vil der satse på innovasjon og produktutvikling?)
SvarSlettOg så var det jo tankevekkende at også Sverige sliter med at det er fullt på sporene rundt hovedstadsområdet.
Nå har jeg jo den politiske slagside at jeg leter etter gode eksempler på at de markedstroende noen ganger må ty til den staten de ellers ber ligge mest mulig unna.
SvarSlettDet var nok noen markedstroende i GM, Chrysler og AIG...
SvarSlettLøsningen på alle utfordringer er omstrukturering, ja ;-)
SvarSlett